Leder: Forebygging for n-te gang

Tilhengerne av en liberal rusgiftpolitikk peker på forebygging som det eneste saliggjørende. Det ser ut til å være nærmest en lovmessighet mellom manglende tro på lovreguleringer og stor tro på forebyggende arbeid.

Begrepet brukes også flittig med den effekten at fokus flyttes vekk fra voksne og over på barn og ungdom. Ved å operere med forebygging som en spesiell aktivitet, i den ekstreme varianten som eget fag i skolen, bygger en opp en tro på at oppdragelse og sosialisering kan lykkes bare en har rett metode og riktig siktemål. En frikobler dermed oppdragelsen fra det bakteppet av normer, verdier, modeller og symboler som voksenverdenen dyrker og bekjenner seg til. Alt etter situasjonen tar de voksne sine egne verdier som gitte, som tvingende, nødvendige eller som det eneste realistiske. Dermed tilsløres den klare sammenhengen mellom voksenverdenens verdier og de valg barn og unge gjør.

De som lever av, eller på annen måte baserer sin eksistens på at forebygging er nødvendig og mulig, får en lett jobb. Deres kamp om kroner og oppmerksomhet passer godt for voksengenerasjonen, for markedsliberalere og for store deler at det politiske miljøet. Uten dette blendverket ville de måtte velge virkelige og dyptgripende løsninger. Desverre er forebyggerne ofte med på å bygger opp rundt illusjonen at bare vi velger rette oppskrift og gir nok penger, så kan neste generasjon påvirkes til å velge forebyggerprofesjonens verdier og adferd. Det er ikke til å undre seg over at lærerne, som jo kjenner forventningene rettet mot seg, overlater arenaen til eks-narkomane, skuespillende politifolk og organisasjonsrepresentanter som preges mer av god vilje enn innsikt i oppdragelsesspørsmål.

Se det absurde i at en skole som er satt til å kreve stadig større prestasjoner fra elevene, til å lære bort at konkurranse er naturgitt og bare positivt, og som skal sortere folk til suksess eller en posisjon som fattig reservearbeidskraft, samtidig skal ha et fag som kalles forebygging. I dette faget skal verdisystemet i resten av skolehverdagen og samfunnet oppheves. Her skal alle bety like mye, være like verdifulle og ha en ukrenkelig egenverdi. Og i neste time risikerer du å få bekreftet at dine valgmuligheter i forhold til yrkesvalg er begrenset til lavtlønnet vaskearbeid, butikkjobb eller arbeidsløshet, fordi karakterene dine kun holder til det de andre ikke velger. Ungene er bare ikke så dumme at de tror at alle kan nå så langt de vil. De forstår tegninga, desverre.

Ordet forebygging er så misbrukt at vi kanskje gjorde smartest i å kutte det ut. Men samtidig må vi ikke gi opp å oppdra og forme. Forebygging har mening når det kobles sammen med det samfunnet som oppdrar og danner rammer og vilkår. Men da er ikke forebygging noe beregnet på alle andre. Da er det forpliktende også for oss selv.