Det som slår en er at ingen narkotikapolitikk er gratis. Uansett må en velge mellom onder. Det en også vet er at ingen av spådommene om framtida er noe vi vet. Vi må foreta et valg ut fra historiske erfaringer og våre kunnskaper om stoffenes og narkotikapolitikkens effekter i dag.
Økonomiske pro-argumenter
Med legalisering av narkotika ville stoffprisene gå drastisk ned, organisert narkotika omsetning og distribusjonsgjenger på gateplan ville trekke seg ut av markedet. Lave priser ville også redusere de stoffavhengiges behov for å begå lovbrudd for å finansiere sin stoffbruk. Den totale kriminaliteten ville slik bli merkbart redusert.
Profitten er drivhjulet i stoffomsetning, noe som fører til konkurrerende virksomhetsmetoder (inklusive mord). Den eneste måten å bekjempe kriminalitetsepidemien på er å ta pengene ut av stoffmarkedet, dvs. legalisering.
Selv om samfunnskostnadene ved stoffmisbruk, i form av tapt produktivitet og ei høy helseregning, er svært høye, er kostnadene ved et rettssystem for å opprettholde forbudet enda mye høyere.
Innsparinger på politisiden ville gi anledning til at store summer kunne overføres til behandling og rehabilitering. Så langt har det ikke vært penger nok til behandling, og dette har skapt farlige og unødvendige forsinkelser for de personene som er villige til å gå inn i et behandlingsopplegg.
Økonomiske contra-argumenter
Selv med legalisering ville ikke den volden som henger sammen med stoffomsetning forsvinne. Det er liten grunn til å tro at dagens stoffgjenger, opplært i voldsbruk, skulle gi opp sine operasjoner. De ville simpelthen skifte beite til andre illegale områder.
Crack-avhengige vil fortsette å være uhemmet, og således fortsette å være mer voldelige og tilbøyelige til kriminelle handlinger enn vanlige samfunnsborgere.
Selv om den gjennomsnittlige stoffbrukers kriminalitet skulle gå ned som følge av legalisering, vil den totale kriminaliteten øke, ettersom stoffbrukere og stoffavhengige er mer tilbøyelige til å begå kriminelle handlinger enn andre, og det ville bli langt flere stoffbrukere.
Vold og kriminell atferd utøvd av folk under påvirkning av stoffer ville ikke minske i tilfelle legalisering. Få stoffomsettere ville bli lovlydige om stoff ble legalisert.
En annen mulighet for å ta ut profittmulighetene fra det svarte markedet, mer i tråd med en lovhåndhevelsestilnærming, er å bekjempe aktivt hvitvasking av penger.
Erfaring har vist at større tilgang på narkotika vanligvis resulterer i større forbruk.
I tillegg er storparten av nye brukere ikke rekruttert via pushere men via venner. Eliminering av pusherne ville ikke redusere nyrekrutteringsprosessen. Uten innsatsen fra politiet og rettsapparatet ville nedgangen i pris, og dermed økningen i forbruket vært enda sterkere. Med økningen i forbruket, som ville bli et resultat av legalisering, ville behandlingskostnadene eksplodere. Erfaringen har vist at alle tiltak som ikke tar med tilførselssiden av problemet vil mislykkes i det lange løp. Dette gjelder også forsøkene med foreskrivning av narkotika til avhengige fram til midten av 60-tallet. Det er feil å hevde at tilførselsreduserende tiltak har mislykkes, selv om det er riktig at tilbudet av kokain har økt. Å kapitulere på dette området vil bare bety en enda sterkere økning i tilbudet.
Sosiale pro-argumenter
Det er en særskilt spore, et spesielt "kick" ved å bruke narkotika, nettopp fordi de er forbudt. Forskjellige forsøk har vært prøvd for å avkriminalisere personlig bruk av marihuana i flere amerikanske stater. Snarere enn å få en økning, har en fått en stabilisering, eller til og med en nedgang i marihuanabruken. En kan heller ikke se noen markert forskjell i forhold til de statene der det er strengt forbudt.
Sosiale contra-argumenter:
Selv om spenningsmomentet vil telle for enkelte grupper, så vil forbudet hindre det store flertall i å eksperimentere med narkotika.
Ettersom narkotika vil være farlig også om det blir legalisert, vil det appellere til mange ten åringer, og mange flere vil trolig prøve.
Etter at alkoholforbudet ble fjernet, økte forbruket med 350%.
Moralske pro-argumenter
Kriminaliseringen av narkotika er årsak til mange narkotikarelaterte dødsfall: Ved å kriminalisere narkotika risikerer myndighetene bevisst livet til mange stoffbrukere, som får tak i urent stoff og ulik styrke på de stoffene de får kjøpt, noe som er en av hoved-grunnene til narkotikarelaterte dødsfall.
Narkotikaavhengige ville straks få det bedre derom narkotika ble legalisert. De kunne bruke mindre penger på stoff, og behøvde ikke å bli innblandet i så mye kriminalitet.
Narkotikaavhengige som ikke ville ha noe å frykte fra rettsvesenet ville være mer villige til å la seg behandle.
Hvordan kan det moralsk rettferdiggjøres at legale stoffer, som tobakk, som er årsak til betydelig flere dødsfall enn ulovlig narkotika, t.o.m. får subsidier, mens de såkalt illegale narkotiske stoffene blir forbudt?
Mens bekjempelsen av narkotika skaper store problemer, burde man innse at det overveldende flertallet av brukstilfeller skjer uten varige personlige eller samfunnsmessige konsekvenser, akkurat på samme måten som det store flertallet av alkoholbrukssituasjoner forårsaker liten skade for brukeren eller samfunnet.
Moralske contra-argumenter
For samfunnet er den farligste virkningen av narkotika den langsomme og stille oppløsningen av sosial tilhørighet.
Selv om kriminalitet i forbindelse med narkotikatrafikk skulle bli borte, og de narkomanes forbrytelser skulle bli færre, ville bare økningen i bruken av narkotika medføre en gjennomsnittlig økning i kriminaliteten, og dermed utsette enda flere "uskyldige ofre" for fare enn i dag.
Det er logisk feil å sammenligne narkotikabruk og påfølgende dødsrate mellom legale og illegale stoffer. Antallet narkotikarelaterte dødsfall i forbindelse med illegale stoffer er så lite nettopp fordi stoffene er ulovlige. Hvis de var lovlige ville dødsraten være betyelig høyere. Sammenligningen viser bare at stoffer som er legalisert forårsaker større skader enn narkotika som er forbudt.
Narkotikalover er viktige moralske og opplysende uttalelser fra myndighetene og samfunnet. Å fjerne disse ville være å gi feil signal til almenheten.
Filosofiske og logiske pro-argumenter
Samfunnets motstand mot narkotika er hyklersk. Alle argumenter som brukes mot illegale stoffer kan også brukes mot tobakk og alkohol (effekt på ufødte fostre, antall døde etc.)
Det er forbudet som har skapt narkotikaproblemet, og er ansvarlig for den høye kostnaden for samfunnet. Hverken alkohol eller tobakk truer med å kullkaste systemet for lov og orden, fordi de blir betraktet som helseproblem snarere enn som kriminalitetsproblem.
"Krigen mot narkotika" er en metaforisk krig. Historien sier oss at mennesket har et behov for å gruppere seg, og at å skape syndebukker er en uomgjengelig nødvendighet for å skape samhold. "Krigen mot narkotika" er bare en ny variant av menneskets lidenskapelige behov for å rense seg for sine urenheter. Vi har sett religionskriger mot folk som framholdt vranglære, rase- og etniske kriger mot mennesker med feil genetisk sammensetning, og nå ser vi en krig mot mennesker som bruker feil type narkotika.
Filosofiske og logiske contra-argumenter
Samfunnet har rett til å forsvare seg og verne almenheten mot narkotika.
Selv i John Stuart Mills liberale beskrivelse av statens rolle har regjeringen rett til å blande seg opp i en persons avgjørelser, nettopp for å berge hans frihet. Frihet kan bli avgrenset, selv i en liberal stat, med det formål å sikre større frihet i framtida. Staten kan f. eks. nekte en person å selge seg selv som slave. Følgelig er det grunnlag for statsinngrep dersom det kan bevises at narkotikabruk kan føre til avhengighet, d.v.s. at en person blir ute av stand til å ta frie avgjørelser for seg selv i framtida.
Et demokratisk system med en regjering av folket, ved folket og for folket, trenger en befolkning som er fysisk og psykisk i stand til å ta kloke avgjørelser.
Narkotikabruk generelt, og bruk av crack spesielt er på ingen måte forbrytelser uten offer, i og med at det fører til vold og hyperseksuell oppførsel, noe som igjen fører til fare for liv (og hjerne) til nyfødte barn.
Både nikotin og kokain er svært avhengighetsskapende og har skadelige fysiske virkninger. Men vi behandler dem ulikt, ikke bare fordi nikotin er så alminnelig i bruk at det ikke er mulig med et effektivt forbud, men fordi den ikke ødelegger brukerens grunnleggende menneskelighet. Tobakk forkorter livet, kokain forringer det. Nikotin forandrer vanene, kokain forandrer sjelen. Stort misbruk av crack, i motsetning til stort tobakksforbruk, ødelegger de naturlige følelser av sympati og plikt som utgjør vår menneskelige natur og gjør vårt sosiale liv mulig.
Helsemessige, farmakologiske og medisinske pro-argumenter
Dersom legalisert narkotika ble solgt gjennom godkjente farmasøytiske selskaper, ville helserisikoen for de narkotika-avhengige bli vesentlig redusert.
Folk er allerede på vei til å gå over fra brennevin til vin og øl, fra sterke sigaretter til milde. Et lignende fenomen kan forventes straks narkotika blir lovlig.
På samme måte som med alkohol, er det bare et mindretall av narkotikabrukerne som blir avhengige (f. eks. er det bare 3% av de som har prøvd kokain som blir avhengige), av brukerne i hvilket som helst år blir under 10% avhengige.
Narkotikabruk fører ikke automatisk til avhengighet. Undersøkelser har vist at psykologiske faktorer viser større sammenheng med avhengighet enn fysiske.
Narkotikabruk er hovedsaklig et resultat av miljømessige faktorer, som f. eks. stress, fattigdom, arbeidsløshet eller frustrasjon (noe som også påvirker rike mennesker). De aller fleste kan gå fra narkotikaen, og de vil også gjøre det, så snart de underliggende stressfaktorene blir borte (smnl. Vietnam veteranene etter hjemkomsten til USA).
Helsemessige, farmakologiske og medisinske contra-argumenter
Selv om salg via anerkjente farmasøytiske selskaper ville føre til "renere" produkter, så er og vil narkotika som sådan forbli en alvorlig helserisiko.
Selv om andelen narkotikabrukere som får problemer med stoffbruk vil gå ned i forhold til alle brukere, gjennom uformell kontroll og læring av hvordan de skal bruke stoffet, vil det totale antall problembrukere øke, fordi det totale antall brukere vil gå opp.
Forskjellen mellom lovlig og ulovlige stoffer er ikke vilkårlig. Når det gjelder ulovlig narkotika, grunner den behagelige opplevelsen seg på en alvorlig nedsettelse av hjernefunksjonen. Det skal ikke mye heroin- eller kokainbruk til for å etablere avhengighet.
Sterke narkotiske stoffer er ofte årsak til besøk på akuttmottak. Også såkalte svake narkotiske stoffer, som marihuana, medfører svekkelse av kjøreferdighet og evnen til å håndtere teknisk utstyr.
Den lave avhengighetsprosenten er et resultat av vekslende tilgang på stoff, faren for å bli tatt og den høye prisen på narkotika. Alt dette fører til mindre forbruk. Dersom narkotika ble legalisert og lett tilgjengelig, ville antall avhengige øke.
Epidemiologiske studier har vist at 8% av alkoholbrukerne har tendens til å få problemer med stoffet, d.v.s. bruke det på en måte som er helsefarlig, og som kan føre til avhengighet. Når det gjelder marihuana ville det til sammenligning være 50%, for kokain 90% og for heroin 95% dersom stoffene var fritt tilgjengelige.
Selv om prosenten kriminalitet blant narkotikabrukerne ville gå ned ved en legalisering, vil den totale kriminaliteten likevel øke fordi narkotikabrukere og narkotikaavhengige har en høyere kriminalitetsrate enn gjennomsnittet av befolkningen.