HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
10099989796959492/939190898887868584838281807978777674/75737271706968676664/6563626160595857565554Abonnement
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Rusbrus Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Historie Avhengighetsbehandling Internasjonalt Kvinner Skadereduksjon Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Narkotikapolitikk Overdoser Ordbok Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Rusgifter i trafikken
Hjem»Tidsskriftet Mot Rusgift»88»«Winning, looking good or being bad»

«Winning, looking good or being bad»

Publisert 2009-01-23

Dette er tittelen på en artikkel der forskerne Lars Wickstrøm og Willy Pedersen1 skiller mellom tre ulike sett av motiver for å bruke dopingmidler: Vinnermotivet knyttet til idretten, et motiv knyttet til utseende og ett til atferdsproblemer og kriminalitet. Store befolkningsstudier fra andre land – særlig USA – tyder på at disse motivasjons- og bruksformene er temmelig viktige:

Winning: Prestasjonsmotivene som er å finne innen de såkalte toppidrettsmiljøene.

Looking good: Det estetiske motivet finner en hos personer innenfor den såkalte fitness-kulturen, og der kroppsidealet her er kraftig overkropp hos menn og slank figur koplet med store bryster hos kvinner. Der menns kroppsfiksering tar sykelige former, kalles det megareksi – et mannlig oppheng på å «være stor» som kan sammenliknes med anoreksi hos kvinner.

Being bad: Flere internasjonale studier viser en sterk sammenheng mellom doping og atferdsproblemer – særlig knyttet til hærverk, vold og aggresjon. Blant disse brukes dopingpreparater av personer som også har et høyt forbruk av narkotika og legale rusgifter.

Hvordan var dette i Norge? I en norsk undersøkelse med nesten 9 000 deltakere mellom 15 og 22 år undersøkte de to forskerne hvilke av disse settene med motivasjon som så ut ha sterkest sammenheng med doping i Norge. De finner at den mest typiske dopingbrukeren er en ung mann knyttet til et kommersielt helsestudio som driver med kampsport som karate eller kick-boksing. Han har gjerne et kriminelt rulleblad og et høyt forbruk av alle slags rusgifter.

Når inngangen er så ulik: Hva kan være fellesnevneren mellom disse fenomenene?

– De er til dels ulike, men normer som utvikles i de små toppidretts-miljøene kan gjerne slå ned i de andre miljøene, sier Willy Pedersen på nettstedet forebygging.no. – Som en av våre informanter sa: «Vi følger godt med. Vi snapper opp triksene fra idretten».

1. Wichstrøm, L. & Pedersen, W. (2001). Use of Anabolic-Androgenic Steroids in Adolescence: Winning, Looking Good or Being Bad? Journal of Studies on Alcohol, 62: 5-13.

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no