HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
Tema
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Rusbrus Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Historie Avhengighetsbehandling Internasjonalt Kvinner Skadereduksjon Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Narkotikapolitikk Overdoser Ordbok Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Studiesteder Studentinformasjon Studenter og rusgifter Rusgiftforskning Publikasjoner Bli med Terminologi Test ditt alkoholforbruk Rusgifter i trafikken
Hjem»Tema»Studenter»Studenter og rusgifter»Mange har et risikabelt alkoholforbruk
Studenter i Oslo:

Mange har et risikabelt alkoholforbruk

Publisert 2004-10-28

Skadelig og risikabel drikking er høyest blant mannlige unge studenter ifølge en ny undersøkelse. 32 prosent av de mannlige studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) er ifølge UiO-Helsetjenesten såkalte risikodrikkere. Åtte prosent drikker så mye at det er skadelig.

Forskerne har brukt tre målestokker for å kartlegge studentenes forhold til alkohol:

"Selve konsumet - Hvor mye og hvor ofte man drikker

"Avhengighet

"Negative opplevelser som for eksempel skader, enten hos seg selv eller omgivelsene.

- Dette er i tråd med hvordan WHO måler konsekvensene av alkoholbruk, sier Olaf Aasland i legeforeningen til Dagsavisen..

En risikodrikker scorer høyt i minst en av kategoriene.

- En risikodrikker er en som enten har et usedvanlig høyt alkoholforbruk, eller som har skadd seg selv eller andre. Det er summen av flere faktorer som kartlegger om man har et risikabelt forhold til alkohol, sier Aasland.

I tillegg til risikodrikkere har forskerne delt studentene inn i to kategorier til - de med et normalt forhold til alkohol, og de med et direkte skadelig alkoholforbruk.

- De som har et skadelig forhold til alkohol har oppgitt flere negative effekter, i tillegg til en viss grad av avhengighet, sier Aasland.

Professoren mener skader som oppstår i fylla er den mest alvorlige konsekvensen for mannlige studenter som har et risikabelt eller skadelig alkoholforbruk.

- Mange av skadene som unge menn får, skjer i fylla. De mer kroniske medisinske skadene, som leverskader, kommer senere i livet.

Aasland tror ikke grunnlaget for alkoholproblemer som vanligvis blir lagt i studietiden, men at alkoholproblemer dels er genetisk betinget, dels avhenger av vanene man lærer i tidlige drikkeår.

- Det finnes en del interessante studier fra USA som viser at folk som har vært avholdne helt til de kommer til universitetet, og har sin debut i forbindelse med studenttilværelsen, kan få problemer. De har ikke lært seg å styre oppførselen når man drikker. Men jeg tror ikke det er så mange studenter dette gjelder i Norge, sier Aasland.

Undersøkelsen viser:

Alkoholbruk blant studenter

Kjønn

Kvinner:21 prosent risikodrikkere, tre prosent skadelig drikking.

Menn: 32 prosent risikodrikkere, åtte prosent skadelig

Alder:

18-24 år: 30 prosent risiko, seks prosent skadelig

25-29 år: 28 prosent risiko, seks prosent skadelig.

30+: 14 prosent risiko, to prosent skadelig.

Ca. åtte prosent drikker aldri alkohol, 25 prosent drikker månedlig eller sjeldnere, 44 prosent 2-4 ganger i måneden, 19 prosent 2-3 ganger i uken, to prosent fire ganger i uken eller mer.

Du kan lese mer om undersøkelsen i Dagsavisen og i Universitas.

Du finner  resultatene fra en tilsvarende undersøkelse blant studenter i 1998, på landsbasis  her og i Oslo her.

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no