HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
Tema
Bli abonnent på tidsskriftet Mot Rusgift
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Graviditet Grunnlagsinfo Historie Institusjonene Internasjonalt Kommunal rusgiftpolitikk Kvinnenettverk Kvinner Lavterskeltiltak Legalisering Bakgrunn Argumentasjon Pressemeldinger Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Ordbok Overdoser Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusbrus Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Trafikanter
Hjem»Tema»Legalisering»Pressemeldinger»Narkotika og miljø

Narkotika og miljø

Publisert 1997-08-07

På MOM-siden i Arbeiderbladet den 7. august stiller Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Oslo, Jan Bojer Vindheim et spørsmål til Forbundet Mot Rusgift: "Når vil FMR f.eks. ta avstand fra den storstilte giftsprøytinga av dyrka mark (og landsbyer) i U-land som inngår i krigen mot narkotika?"

Utgangspunktet var at FMR har kritisert et narkotikapolitisk utspill fra "Grønne for en alternativ narkotikapolitikk - GAN" som Vindheim er en av iniativtakerne til, og utfordret miljøorganisasjonene til å ta avstand fra den slags narkotikaliberale utspill.

Vindheim føler naturligvis at angrep er det beste forsvar, og angriper FMR for mangel på miljøpolitikk. FMR er i utgangspunktet ingen spesialorganisasjon på miljøspørsmål, men mener det er riktig å ta opp miljømessige konsekvenser av rusgiftpolitiske tiltak. Således ber vi Vindheim dokumentere hva slags giftsprøyting han snakker om, hvor dette foregår og hvem som står bak.

Imidlertid er det dokumentert andre miljømessige konsekvenser av f.eks. kokainproduksjon. For noen år siden ble det anslått at kokaboomen hadde ført til avskoging av sju millioner mål jungel bare i Amazonas-regionen. Avskogingen fører i sin tur til drastiske forandringer i vannsystemene og oversvømmelser, utryddelse av genetiske ressurser, jorderosjon, luftforurensning som skyldes brenning, og den bidrar til drivhuseffekten. Koka høstes mellom tre og seks ganger årlig. Hver gang freses jorda og alt beskyttende dekke forsvinner. Intensiv kokaproduksjon forutsetter store mengder pesticider og ugrasmidler, som renner av og bidrar til forgiftning av vannveiene. Blandingen av kjemikalier som brukes i raffineringen omfatter svovelsyre, eter, parafin, aceton, toluen, eddikksyre og ammoniakk, knyttet sammen med tusenvis av tonn av toalettpapir. Alt dumpes etter bruk. Bare i Bolivia er det antatt at det på denne måten blir 30 000 tonn giftig avfall av narkotikaproduksjonen hvert år. 14 millioner parafin dumpes i Bolivia hvert år, 70 000 tonn i Peru. Vassdrag i det øvre Amazonas er allerede blitt livløse.

En liberalisering av narkotikapolitikken i den vestlige verden vil øke etterspørselen etter narkotika og opprettholde og øke disse ødeleggende miljøkonsekvensene. Vi håper fortsatt at miljøorganisasjonene og De Grønne vil ta avstand fra denne typen politikk.

Per-Karsten Nordhaug
Leder i Forbundet Mot Rusgift

 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no