For flere av de trønderske ungdommene ble tiden på barnevernsinstitusjon på 90-tallet en inngangsport til alvorlig kriminalitet og rusgiftbruk. Barn helt ned i 16-årsalderen dopet og prostituerte seg under oppholdet.

«Institusjonene har i liten grad bidratt til å stabilisere ungdommenes situasjon. Tvert imot har de for noen ungdommers vedkommende vært med på å øke problemutviklingene», konkluderer forskerne.

Rapporten «Barnevernsinstitusjonen: nødvendig men ikke god nok» er utarbeidet av forskerne Torill Tjelflaat, Geir Hyrve og Henrik Solhaug på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Den inneholder intervjuer med i alt 27 ungdommer fra Sør-Trøndelag som ble utskrevet fra barnevernsinstitusjoner i tidsrommet 1993-98. I tillegg har forskerne gjennomgått mappene til 71 ungdommer som ble bortplassert i samme periode.

Med egne ord forteller ungdommene om en oppvekst preget av fraværende foreldre, kriminalitet, rus, vold, seksuelle overgrep og psykiske problemer. For forskerne fortoner historiene seg som rene studier i elendighet og tragedier.

Derfor grep barnevernet inn. Opphold på institusjon skulle hjelpe dem tilbake til et normalt liv. Men slik gikk det ikke.

«Denne gangen var det ikke foreldrene som svek dem, men det offentlige hjelpeapparatet», konkluderer forskerne.

Du kan lese hele reportasjen om denne rapporten i Adresseavisen.

At barnevernet også kan oppnå positive resultater kan du lese om her.