Jeg har valgt vekk alkoholen. Hvorfor er det noe vi må snakke om?

Nei, takk. Jeg drikker ikke

Publisert 2016-12-06

Glede i gruppe uten alkohol

Et «nei, takk» burde ikke kreve flere forklaringer. Jeg drikker ikke. Ferdig snakka. Hvorfor skal det være nødvendig å si noe mer? Jeg er 38 år og gammel nok til å ta mine egne valg. Jeg har sagt det jeg har behov for å si. Mine erfaringer det siste året har vist at de fleste ikke godtar et «nei, takk». De fleste krever mer.

 Nei, takk. Jeg drikker ikke

Jeg har valgt vekk alkoholen. Hvorfor er det noe vi må snakke om?

 Av Irina Lee

Et «nei, takk» burde ikke kreve flere forklaringer. Jeg drikker ikke. Ferdig snakka. Hvorfor skal det være nødvendig å si noe mer? Jeg er 38 år og gammel nok til å ta mine egne valg. Jeg har sagt det jeg har behov for å si. Mine erfaringer det siste året har vist at de fleste ikke godtar et «nei, takk». De fleste krever mer.

Hvorfor må jeg forsvare mitt valg om å velge vekk alkohol? Kunne vi ikke heller snakke om hvordan voksne mennesker bidrar til drikkepresset?

Alkoholforbruket i Norge har steget markant de siste tiårene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at alkohol­omsetningen har økt med cirka 40 prosent i løpet av de siste 15 årene. Det omfatter det registrerte forbruket, det vil si alkohol som er solgt gjennom lovlige utsalgssteder i Norge. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket, som omfatter alt fra lovlig hjemme­produsert vin, taxfreesalg og grensehandel, til smuglervarer og hjemmebrent.

Ifølge Akan drikker 90 prosent av befolkningen over 15 år alkohol. Alkohol er et kjemisk stoff som fremkaller rus, og kan gi en følelse av velbehag. Det er altså ingen som kan hevde å tåle alkohol, i den forstand at de ikke blir påvirket. Alle vil bli ruset ved å drikke alkohol. Hvor ruset man blir, avhenger blant annet av hvor fort og hvor mye man drikker.

Samtidig er det godt kjent at ikke alle tåler alkohol like godt, eller er like flinke til å sette grenser for eget inntak. Jeg har selv erfart hvordan planen om å ta én øl etter jobb har resultert i flere glass. Jeg vet hvordan en stigende rus plutselig kan bikke over i et ukontrollert ubehag. Jeg gjenkjenner følelsen når balansen svikter, synet blir svekket, og tankene ikke lenger lar seg formulere som annet enn usammenhengende vrøvl. Jeg har kjent på frykt for å forsove meg dagen derpå. Ubehaget ved å våkne opp med hodepine, tørr i munnen og angsten etter å ha gjort eller sagt noe jeg angrer på. Jeg har flere ganger avlyst avtaler fordi jeg har vært fyllesyk.

Alkoholbruk fører til verre konsekvenser enn hodepine og sykefravær, viser statistikken. Ifølge Kreft­foreningen øker alkohol risikoen for kreft i tykk- og endetarm, lever, munn, svelg, strupe og spiserør, og brystkreft for kvinner.

Listen bare fortsetter og fortsetter. Bortimot halvparten av alle som blir alvorlig skadet i trafikken og i drukningsulykker er påvirket av alkohol. Hver tredje trafikkdrepte fotgjenger har drukket. Forfrysninger skyldes ofte alkohol. Alkohol er med i bildet i cirka 80 prosent av voldsepisoder. 80-90 prosent av husbråktilfeller er knyttet til alkoholbruk. Og 40 prosent av alle vinningstyverier og biltyverier skjer i alkoholpåvirket tilstand. Alkohol forverrer også ofte situasjonen for psykiatriske pasienter, og for ­mennesker med senskader etter traumatiske opplevelser. Var det noen som snakket om velbehag og av­spenning?

Ulike studier viser at mellom 10 og 15 prosent av dem som drikker har et risiko­fylt alkoholforbruk. Drikkevaner i nær omgangskrets og familie påvirker ens eget forbruk, og spiller derfor en stor rolle for risikoen for å utvikle et misbruk og alkoholisme. Personlighet, psykiske forhold og arv har også betydning. Sjansen for å utvikle alkoholisme er mange ganger så stor blant de nærmeste slektningene til en alkoholiker. Samtidig er det viktig å huske på at 80 prosent av barn av alkoholikere, blir ikke selv alkoholikere.

Allerede i skolealder lærer vi at fest og moro er forbundet med alkohol. Å takke nei til alkohol vil i mange sammenhenger være det samme som å melde seg ut av det sosiale fellesskapet. Ungdommer som ikke drikker risikerer å bli utstøtt fra den kule gjengen eller blir ikke invitert på fest. Hva så med voksne som velger å bli avholds?

Da jeg valgte å stumpe røyken for 12 år siden, fikk jeg ubetinget støtte og mange oppmuntringer. Kolleger og venner heiet meg frem, klappet meg på skulderen, og motiverte meg til å holde ut når røyksuget meldte seg. Mitt valg om å slutte å drikke, er blitt møtt på en annen måte. Antall personer som har gitt meg ubetinget støtte kan telles på én hånd. Flertallet har vært kritisk og uforstående.

«Er du gravid?» «Hvorfor skal du være så kjedelig?» «Kan du ikke bare ta ett glass?» «Når har du tenkt å begynne igjen?» Det er noen eksempler på tilbake­meldinger jeg har fått. Et annen gjenganger er spørsmålet: «Hvorfor skal du slutte å drikke? Du er jo ikke alkoholiker?» Jeg kunne like gjerne blitt spurt om hvorfor jeg sluttet å røyke, når jeg ikke hadde lungekreft.

Det er altså ikke på forhånd bestemt hvordan alkoholen vil påvirke oss, eller om vi risikerer å utvikle alkoholisme. Vårt grunnleggende forhold til alkohol har vi uansett med oss hjemmefra. Foreldrene våre lærer oss hva som er greit og ikke. Etter å ha blitt mor selv har jeg blitt mer bevisst på hvilke verdier jeg har fått med meg hjemmefra, og hva slags verdier jeg ønsker å gi videre til mine barn. Er det greit at jeg drikker et par glass vin til maten? Er det ok å bli brisen mens barna mine er til stede? Skal det serveres øl og akevitt på julaften? Blir ferien den samme hvis jeg dropper alkoholen?

Dette er enkle spørsmål, som alle burde ta stilling til. Min erfaring er at de færreste tar den ærlige praten med seg selv og sine nærmeste. I dag synes jeg det er lett å svare på disse spørsmålene. Jeg trenger ikke å tenke gjennom hvor mine grenser går, om de endrer seg til hverdags og fest, i ferier og høytider, eller om de avhenger av hvem som er til stede. Ved å velge vekk alkohol er valget enkelt: Jeg drikker ikke. Punktum.

Du finner Irina Lees hjemmeside her.