AA
Anonyme Alkoholikere – en selvhjelpsorganisasjon av og for personer med alkoholavhengighetsproblemer.
Abstinens
Avvenningsubehag, kroppslige reaksjoner på at alkohol eller stoff går ut av kroppen.
Ambivalens
Vekslende motivasjon, motivasjon til å slutte med stoff kan for eksempel veksle med lyst til å fortsette.
Anhedoni:
Manglende evne til å glede seg over stimuli som vanligvis utløser glede, nedstemt og trist sinnstilstand, lavere stemningsleie enn normalt.
Atferdsavhengighet:
Avhengighet på andre områder enn rusgiftområdet, for eksempel spilleavhengighet, over-eting/anorexi, kleptomani, nymfomani og satyriasis (sex-avhengighet), tilstander som på engelsk kalles ”behavioural addictions”, og som ikke forutsetter inntak av kjemiske stimuli - rusgifter.
Craving
Sterk trang til å gjenta rusopplevelse, til å innta rusgifter, ”tenning”, ”sug”
Cue En handling, situasjon eller følelse som er relatert til tidligere rusopplevelser, og som kan framkalle craving, for eksempel samvær med noen man tidligere har hatt rusopplevelser sammen med, å se en sprøyte (dersom man selv har injisert heroin tidligere), å gå forbi et skjenkested (dersom) man har et alkoholproblem osv.
DSM-IV
Diagnosesystem for psykiske lidelser, utarbeidet av American Psychiatric Association.
ICD-10:
Diagnosesystem for sykdommer, utarbeidet av WHO.
Kontrolltap:
Redusert kontroll over hvor mye eller hvor ofte man inntar for eksempel en rusgift, eller spiller på en automat.
LAR:
Legemiddelassistert rehabilitering – behandling/rehabilitering hvor pasienten samtidig daglig får et morfinerstatningsmiddel (for eksempel metadon eller buprenorfin (Subutex))..
Liking:
Den rusopplevelse, belønning, nytelse man får ved rusgiftbruk
Nevrobiologi:
Læren om nervesystemets biologi, dvs. om signaloverføring i nervesystemet, og hvordan disse prosessene er involvert i psykologiske funksjoner som sansning, motorikk, våkenhet, emosjoner, læring og framkalling av rusopplevelser.
Nevrotransmisjon:
Overføring av signalstoffer mellom nerveceller
Psykotomimetisk:
Hallusinogent – som framkaller hallusinasjoner og illusjoner, sanseforvrengninger
Påvirkning:
Ved inntak av rusgifter skjer det også en psykomotorisk svekkelse av kontrollen over kropp, følelser og tankegang. Dette skjer selv om personen ikke føler seg ”ruset”. Jfr. ”dagen derpå-promille”. Også søvnmangel og sykdommer kan gi liknende fenomener.
Refraktær:
Upåvirkelig av behandling
Relapse:
Tilbakefall – ”sprekk”.
Resiliens
Motstandsdyktighet mot en forventet negativ livsutvikling – til tross for mange sårbarhetsfaktorer.
Rus:
Rus kan defineres som en kjemisk prosess i hjernens lystsenter, som fører til en forhøyet sinnsstemning, velværefølelse, eufori. Moderne neurobiologisk forskning har vist at alle psykoaktive stoffer har den egenskapen at de i hvert fall påvirker visse deler av vår hjerne ved å frigjøre dopaminer i lystsenteret. Det er sannsynlig at også pengespillautomatene skaper neurobiologiske endringer i hjernen av dette slaget, (jfr. ”kicket” når gevinsten utløses og spenningen knyttet til spillet). Både rusgifter og ikke-kjemiske rusmidler skaper gjennom gjentakelser av denne prosessen også avhengighet. Det er altså ikke nødvendig å innta kjemiske stoffer for å framkalle rus. Også andre former for ekstase og hevet sinnsstemning er framkalt av tilsvarende kjemiske endringer i hjernens lystsenter, jfr. gledesrus, elskovsrus, seiersrus osv.
Rusgift:
En fellesbetegnelse for kjemiske rusmidler, dvs. alkohol, narkotika, rus- og avhengighetsframkallende medikamenter og sniffemidler.
Rusmiddel:
Alle substanser og aktiviteter som er i stand til å skape rus og avhengighet, for eksempel alkohol, sex, spilleautomater, risikosport. Mange bruker rusmiddelbegrepet i innskrenket betydning – kun om de kjemiske rusmidlene - synonymt med rusgift.
Sedativ:
Beroligende
Synapse:
Toleranseutvikling:
Samme mengde av noen rusgifter virker ikke like rusframkallende som i starten, og derfor øker mengden man inntar for å oppnå samme ruseffekt. Man tåler altså større mengder av stoffet. Etter en tids avhold, går toleransen tilbake, og man kan igjen få ruseffekt av mindre mengder. Dersom man fortsetter å ta samme høye dose som tidligere etter noen tids avhold vil det lett kunne oppstå en forgiftningstilstand, en ”overdose”, dvs. en lammelse av hjernens pustesenter.
Traume
En erfaring som er følelsesmessig smertefull, trist eller sjokkerende, og som ofte fører til vedvarende mentale og kroppslige effekter.
Wanting
Motivasjon til å gjenta den handlingen som førte til rusopplevelsen, sug, trang.