Passivisering

At sosiale, helsemessige og økonomiske skader hemmer folks samfunnsdeltakelse, innser alle umiddelbart. Bruken av framfor alt alkohol, men også andre rusgifter, fremmer i tillegg individuell flukt fra virkeligheten.

Den rusgiftkulturen vi har, foreskriver bruk av alkohol eller andre fluktmidler i problemsituasjoner. Rusgiftenes sløvende virkning påvirker folks evne til å tenke klart og se konstruktivt på virkeligheten. Kjemisk rus kan brukes til å forskjønne og holde ut en situasjon som ellers ville ha krevd forandring. Der avhengighets- eller fylleproblemer oppstår i samband med slik virkelighetsflukt, virker rusgiftbruken tilslørende, fordi den er med på å skjule de problemene som rusgiftproblematikeren har forsøkt å tilpasse seg eller flykte fra ved hjelp av rusgiftbruk.

Både rusgiftbrukens svekkende, sløvende og tilslørende funksjon er med på å gjøre det vanskeligere å mobilisere mennesker til arbeid for aksjoner, organisasjoner og andre demokratiske krefter. De samlede virkningene av rusgiftbruken blir altså at folk blir mer passive i forhold til samfunnsdeltakelse og problemløsning.

I en tid som skriker etter innsats fra mennesker som vil endre samfunnsutviklinga og sikre levelige og rettferdige forhold både nasjonalt, globalt og for dem som kommer etter oss, blir rusgiftpassivisering dermed hovedgrunnen til å motarbeide all produksjon, spredning og bruk av rusgifter. Å reise folk til bred og aktiv støtte for dette arbeidet er viktig både for å styrke rusgiftmotstanden og for å fremme arbeidet i andre demokratiske bevegelser.