De tre FN-konvensjonene for narkotikakontroll er grunnlaget for den verdensomspennende anstrengelsen for å redusere narkotikabruken og dens konsekvenser. For å implementere konvensjonene i den 21. århundre vil USA forplikte seg til å følge de nedenstående prinsippene, og oppfordrer andre land til å gjøre det samme.

1. Å sikre en balansert, empatisk og human narkotikapolitikk

Moderne narkotikapolitikk må erkjenne at stoffavhengighet er en kronisk hjernesykdom som kan forebygges og behandles. Folkehelseinitiativer og offentlig sikkerhet kompletterer hverandre og er like viktige når det gjelder å få til reduksjon i narkotikabruken og dens konsekvenser. Den narkotikapolitiske utfordringen verden står overfor i dag er ikke et valg mellom en lovhåndhevelsestilnærming, en ”war on drugs” på den ene siden og den ekstreme ideen om narkotikalegalisering på den andre. Utfordringen ligger heller i å kombinere kostnadseffektive, evidensbaserte tilnærminger som kan beskytte folkehelse og offentlig sikkerhet.

2. Å integrere forebygging, behandling og tjenester for å vedlikeholde tilfriskning inn i folkehelsesystemene

Folkehelsetilnærminger, slik som evidensbasert forebygging, screening og kortvarige intervensjoner i regi av helsetjenesten, behandlingsprogrammer for narkotikaavhengighet, og støtte-tjenester for tilfriskning er vitale innslag i en effektiv strategi for narkotikakontroll. Det er overveldende vitenskapelig evidens for at narkotikaforebygging, behandling og ettervern er kostnadseffektive måter å redusere narkotikabruken og dens konsekvenser.

3. Å beskytte menneskerettighetene

Respekt for menneskerettighetene er en innebygd del av narkotikapolitikken. Borgere, og spesielt barn, har rett til å være i sikkerhet fra illegal narkotikabruk og tilhørende kriminalitet, vold og andre konsekvenser – enten det gjelder i egen familie eller i nærmiljøet. Narkotikainvolverte lovbrytere som har kontakt med strafferettssystemet fortjener å bli veiledet med respekt for sine grunnleggende menneskerettigheter, og få tilgang til tjenester for å behandle deres underliggende stoffavhengighetslidelse.

4. Å redusere narkotikabruk for å redusere narkotikakonsekvenser

Den beste måten å redusere de betydelige skadene som henger sammen med narkotika er å redusere narkotikabruken i seg selv. Offentlige helsetjenester for stoffbrukere, inkludert HIV-tiltak for folk som injiserer narkotika, burde bli igangsatt i sammenheng med omfattende tilfrisknings-orienterte offentlige helsesystemer som også tilveiebringer tilbud om avhengighetsbehandling for stoffavhengige. Politikk og programmer som sprøyterom, tiltak for å forskrive narkotika og narkotikalegaliserng bør motarbeids fordi de aksepterer stoffbruk og tillater den svekkende avhengighetssykdommen å fortsette ubehandlet.

5. Å støtte og utvide adgangen til medikamentassistert behandling

Nye innovasjoner i medikamentassistert behandling har vist økende effektivitet når det gjelder å redusere narkotikabruk og dens konsekvenser. Disse medikamentene bør studeres videre for å identifisere nye behandlingsmåter og beste praksiser når det gjelder gjennomføring av program.

6. Å reformere strafferettssystemet for å støtte bade folkehelse og offentlig sikkerhet

Strafferettssystemene spiller en viktig rolle når det gjelder å bryte den onde sirkelen med stoffbruk, kriminalitet, fengsling og gjeninnsettelse. Personer må holdes ansvarlige for lovbrudd, men strafferettssystemet bør hjelpe dem til å komme i kontakt med behandlingstjenester dersom de lider av narkotikaavhengighet. Dette gjelder også å skaffe tilveie behandlingstjenester i forbedringsanstalter, og å gjøre alternativer til fengsling tilgjengelig, som narkotikadomstoler for ikke-voldelige lovbrytere, og bruke tilsyn og narkotikatesting og andre metoder for å sikre tilfriskning fra illegal stoffbruk.

7. Å forstyrre narkotikaomsetningen

Multinasjonale kriminelle organisasjoner bør bli et mål, hvor fokus blir lagt på arrestering, påtale og fengsling av narkotikahandlere, inndragning av illegale verdier, oppløsning av nettverk for narkotikaproduksjon, kontroll med tilvirkningssubstanser, og utryddelse av illegale narkotikaavlinger. Internasjonalt samarbeid om informasjonsutveksling, utlevering, og trening og teknisk bistand bør forsterkes for å eliminere trygge skjulesteder for multinasjonale kriminelle organisasjoner.

8. Å tilnærme seg narkotikaproblemet som et felles ansvar

Narkotikabruk, produksjon og omsetning er i økende grad globale problemer og skaper utfordringer for alle våre nasjoner. På grunn av dagens narkotikamarkeders globale karakter, er internasjonalt samarbeid svært viktig for å beskytte offentlig helse og sikkerhet.

9. Å støtte FNs narkotikakonvensjoner

De tre FN-konvensjonene om narkotika er grunnlaget for våre globale anstrengelser for å få til narkotikakontroll, og de er effektive i sin nåværende form. Innspill for å reforhandle konvensjonene bør motarbeides.

10. Å beskytte borgerne mot narkotika

Narkotika er illegale fordi bruken av dem er farlig, ikke bare for brukerne, men for samfunnet som helhet. Vi er forpliktet til å beskytte alle borgere, inkludert de som er i tilfriskning, fra de tragiske konsekvensene av illegal narkotika­bruk.