Gjennom en kartlegging av studenters rusvaner og faktorer som påvirker disse, kan både frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter bli bedre i stand til å prioritere de ressurser man har til rådighet; både i forhold til generelle tiltak, tiltak mot grupper i faresonen og de som allerede har rusgiftproblemer.

Hvorfor et prosjekt om studenters bruk av rusgifter? Studenter er unge og påvirkelige av ny trender

Jo tidligere man begynner å bruke rusgifter, jo større mulighet er det for at man utvikler fysiske, sosiale og psykiske problemer knyttet til rusgiftbruk. Unge mennesker er derfor generelt sett spesielt viktige som målgruppe for forebyggende tiltak ut fra et alkohol- og narkotikapolitisk synspunkt. Selv om stadig flere tar høyere utdanning i godt voksen alder, er gjennomsnittsalderen blant studenter fremdeles lav - aldersgruppen mellom 19 og 25 år dominerer. Det er også i denne aldersgruppen vi finner det høyeste alkoholforbruket. Studenter er dessuten kjent for tidlig å fange opp, og gjøre til sine, nye ideer og trender i ungdomskulturen. Bruken av ecstasy og en eventuell oppblussing av LSD-bruk knyttet til house-miljøet må forventes å ha et visst gjennomslag blant studenter. En del studentmiljø har også i sin midte artikulerte grupper med sterke narkotikaliberale synspunkter. Studenter utgjør i tillegg en åpenbar referansegruppe for ungdom i rekrutteringsposisjon til studenttilværelsen, som elever i videregående skole. Studenter blir derfor en viktig gruppe å nå i det forebyggende arbeidet.

Større frihet

For mange vil det å gå på høgskoler/universitet være starten på voksenlivet, og kanskje første gang man prøver seg på egen hånd utenfor heimen. I tillegg til mindre kontroll fra foresatte, innebærer studentlivet også større ansvar for egen læring. En utprøving av grenser kan være naturlig i en slik sammenheng, og etablering av et rusgiftproblem et resultat for noen.

Studenter er / blir viktige signalpersoner

Studenter blir viktige som målgruppe for forebyggende arbeid fordi man er - og kommer til å bli - viktige signalpersoner for andre. Høy utdanning gir ofte gode jobber, og mange av morgendagens ledere er i dag studenter. Disse personene vil være med å sette standard for andre, og forebyggende arbeid i forhold til denne gruppen kan derfor gi en rasjonaliserings-gevinst. Når man disse, kan det få ringvirkninger til samfunnet generelt.

Dagens studenter blir samfunnets "hovedmotor"

Eldre vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen, og stadig færre vil være med å dra "lasset" for fellesskapet. Dagens studenter vil derfor være morgendagens "hovedmotor" i samfunnet. Studentenes rusgiftvaner blir derfor viktig å undersøke også ut fra en samfunnsøkonomisk begrunnelse, fordi problembruk av rusgifter har en negativ virkning både på fysisk og psykisk helse.

Sammenhengen utdanning - alkoholforbruk

Alkoholstatistikk viser at alkoholkonsumet øker raskt i slutten av tenårene, og når sitt høyeste nivå rundt 20-årsalden. Aldersgruppa 18-29 år drikker klart mest. Samtidig har undersøkelser vist at alkoholforbruket er størst blant folk med høy og middels høy utdanning. Hvorfor er det slik? En åpenbar årsak er inntekt - folk med utdanning tjener bedre og har bedre råd til rusgifter generelt. Men kan det i tillegg være faktorer ved selve studentlivet eller studentkulturen som fremmer rusgiftbruk, og drar man dårlige rusvaner fra studietida med seg senere i livet?

Kjemisk rus og livsstil

Selv om bruk av rusgifter er tilnærmet universelt, ser man likevel klare kulturelle forskjeller i måten de brukes på. I forhold til alkohol, skilles det f.eks. mellom det man kan kalle et kontinentalt drikkemønster, karakterisert ved hyppig inntak av moderate mengder alkohol, og et nordisk drikkemønster preget av sjeldnere inntak men store mengder hver gang. Også innen den norske befolkningen snakkes det om forskjellige ruskulturer, og det er f.eks. funnet sammenhenger mellom ulike livsstilsdimensjoner og alkoholvaner (Saglie, 1994). Slike dimensjoner ble avdekket gjennom faktoranalyse i et materiale med over 13 000 respondenter. De to faktorene som var blant de høyest korrelerte med alkoholforbruk var (ibid:61):

  1. Ungdomskultur og idrett.
    Idrettsaktiviteter og interesser som dans/diskotek, pop/rock og video inngikk tungt i denne faktoren.
  2. Høykultur.
    Interesse for kunst og litteratur, klassisk musikk inngikk tungt i denne faktoren - coutrymusikk ladet negativt. Høy utdanning var en bakgrunnsvariabel som hadde samvariasjon med denne faktoren.

    Studentmassen i Norge vil være en sammensatt gruppe. Likevel kan disse to livsstilsdimensjonene være framtredende hos mange studenter - man vil kanskje kunne snakke om studentkulturer eller subkulturer hvor slike faktorer er viktige, og som altså samvarierer med et forhøyet alkoholforbruk. Ungdomskultur og idrett samvarierer med ung alder, altså den aktuelle situasjonen for de fleste studenter, mens god økonomi og god tilgang på kulturell kapital - høykulturdimensjonen - er betegnende for den situasjon mange studenter vil befinne seg i om noen år.

    Ulike forståelsesmodeller for rusgiftbruk

    Utvikling av strategier i forhold til å forebygge skadelig rusgiftbruk er avhengig av forståelse av rusfenomener. Det eksisterer mange forklaringsmodeller på bruk og problembruk av rusgifter (se f.eks. Miller og Hester, 1989). Dette kan gjenspeile at dette ikke er noe enhetlig fenomen, og kan beskrives og forstås ut fra mange synsvinkler. Når det gjelder behandlingsinstitusjoner i dag, kan de fleste sies å ha en systemisk forståelse; problematisk bruk av rusgifter sees på som et samspill mellom individet og en rekke faktorer av biologisk, psykologisk, sosial, fenomenologisk og legal art.

    Sykdomsmodeller forklarer problembruk med biologiske og fysiologiske faktorer. Betydningen av arv har vært sentralt i diskusjonen, og det er nå godt dokumentert gjennom tvilling- og adopsjonsstudier at dette er en faktor i utvikling av problembruk (Davies, 1982). Den er imidlertid ikke funnet å være stor; 2-3 % av populasjonen problembrukere kan sies å ha bakgrunn i arv. En motpol til sykdomsmodellene, er modeller som vektlegger læringsaspekter i forklaring av rusgiftproblemer. Klassisk og operant betinging blir her relevant for å forklare utvikling og fortsettelse av skadelig rusgiftbruk.

    Hilde Pape har vært opptatt av hvilke funksjoner rusgiftbruk kan ha blant unge (Pape, in press). I en utviklingspsykologisk sammenheng kan det å teste grenser og å handle i uoverensstemmelse med foreldrenes råd og formaninger være et aspekt ved en identitetsfremmende løsrivelsesprosess. Bruk av rusgifter kan ha en funksjon som gjør det tydelig for en selv og andre at man er i ferd med å bli uavhengig og frigjort fra foreldrenes innflytelse og kontroll. For studenter kan en slik funksjonell forklaring være relevant.

    Dersom man ser rusgiftbruk blant unge fra antropologens synspunkt, kan overgangsriter bli brukt for å forstå fenomener som ungdomsfylla (Pedersen, 1992) - og for den saks skyld; studentfylla. Generelt har slike ritualer to funksjoner:

    1. Markere overgang fra en livsfase til en annen.
    2. Markere inkludering i ei gruppe.
    Tidligere markerte konfirmasjonen en direkte overgang fra barn til voksen, mens man i moderne vestlig kultur har fått en stadig lengre ungdomstid - en mellomfase fra barn til voksen (liminalfase i antropologens terminologi). Samtidig har man fått en økt sekularisering - religiøse ritualer får stadig mindre betydning. I en slik situasjon kan rusgifter få en sterk symbolfunksjon for unge - både i forhold til hvem som er "ute" og "inne" i ungdomskulturen, og som et symbolsk "godag" til voksenlivet.

    Blant studenter er det relativt vanlig med arrangementer hvor alkohol spiller en sentral rolle, og som kan settes i en rituell sammenheng. Linjeforeninger ved tidligere Norges Tekniske Høgskole har f.eks. tradisjoner på opptaksritualer hvor prøvelsene er mange for den som søker opptak - inkludert inntak av store mengder alkohol.

    Mer om prosjektet

    Studenter er ikke studert spesielt tidligere i Norge når det gjelder bruk av rusgifter. I Sverige og Finland er det imidlertid gjort flere studier på området (se f.eks. Arvidzon og Larsson 1992, Nyström 1993). Er det sider ved studentkulturen som gjør barrierene eller tersklene mindre for bruk av rusgifter, og hvordan skiller studenters rusgiftatferd seg ut i forhold til befolkningen forøvrig? Hva påvirker studenters bruk av rusgifter? Hvilke kunnskaper får studenter i studietida angående bruk av rusgifter? Hvilke funksjoner tjener rusgiftbruk blant studenter? Dette er problemstillinger vi ønsker å få svar på gjennom en landsomfattende undersøkelse, hvor vi både vil bruke spørreskjema og intervju. Vi er allerede i gang med et forprosjekt i Nord-Trøndelag hvor vi gjør oss en del erfaringer som vi kan trekke veksler på senere. Her er Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag samarbeidspartner, og vi ser for oss at dette vil være naturlig også i andre deler av landet. Studenters bruk av alkohol og narkotika er viktig å få belyst også ut fra hensyn til studentvelferden generelt!

    Det arbeides nå med finansieringen, og forhåpentligvis vil vi kunne være i gang i løpet av vårsemesteret -97, og ha resultater klare i løpet av høsten samme år.

    Referanser

    • Anonyme Alkoholikere (1981): Historien om hvordan mange tusener menn og kvinner har gjenvunnet helsen etter alkoholmisbruk. New York:Alcoholics Anonymous World Services.
    • Berg, J.E. (1994): Ressursorientert (re)habilitering av rusmiddelmisbrukere. Oslo: Universitetsforlaget.
    • Eriksen, L. og Götestam,K.G. (1984): "Conditioned abstinence in alcoholics: A controlled experiment". International Journal of the Addictions, 19, s. 287-294.
    • Fekjær, H.O. (1987): Alkohol og narkotika - myter og virkelighet. Oslo:Gyldendal.
    • Holme, I.M. og B.K. Solvang (1986): Metodevalg og metodebruk. Oslo:Tano.
    • Kongsvik, T., E. Solli og E. Storvoll (1996): Omsetning og bruk av hjemmebrent blant unge i Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1996:6. Steinkjer:Nord-Trøndelagsforskning.
    • Laberg, J.C. (1990): "What is presented and what prevented , in cue exposure and response prevention with alcohol dependent subjects?" Addictive Behaviors, 15, s. 367-386.
    • Lindström, L. (1986): Val av behandling för alkoholism. Malmø:Liber forlag.
    • Marlatt, G.A. og D. Rohsenhow (1980): "Cognitive processes in alcohol use: Expectant and the balanced placebo design". I: Mello, N.K. (red.): Advances in substance abuse: Behavioral and biological research. Greenwich:JAI Press.
    • MacAndrew, C. og Edgerton, R.B. (1969): Drunken comportment: A social explanatation. Chicago:Aldine.
    • Miller, P.M. og D.H. Barlow (1973): "Behavioral approaches to the treatment of alcoholism." Journal of Nervous and Mental Disease, 157, s. 10-20.
    • Miller, W.R. og R.K. Hester (1989): "Treating alcohol problems: Toward an informed eclecticism". I: Hester, R.K. og W.R. Miller (red.). Handbook of alcoholism treatment approaches. New York:Pergamon Press.
    • Nordlund, S. (1985): "Norske drikkevaner. En beskrivelse på grunnlag av offentlig statistikk og og survey-data". I: Arner, O., R. Hauge, O.J. Skog (red.): Alkohol i Norge. Oslo:Universitetsforlaget.
    • Pape, H. (in press): "Alkoholens gleder og farer i ungdomstiden." Manuskript presentert på rusmiddelforskningsprogrammets avlutningskonferanse, Soria Moria, 24.-25. april 1996.
    • Pedersen, W. (1992): "Overgangsriter, liminalitet, rus." Nordisk Alkohol Tidsskrift, 9, s. 98-107.
    • Reinås, K.T. (1994): Beruselsen porter. En debattbok om rus. Halden:Exil Forlag.
    • Rotter, J.B. (1960): "Some implications of a social learning theory for the prediction of goal directed behavior from testing procedures." Psychological Review, 67, s. 301-316.
    • Saglie, J. (1994): Norske drikkekulturer: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet. SIFA-rapport 1/94. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
    • Stortingsmelding nr. 17 (1987-88): Alkohol og folkehelse. Oslo:Sosialdepartementet.
    • Tounge, A. (1987): "5000 years of drinking." I: Ewing, J. og B. Rouse (red.): Drinking alcohol in American society: Issues and current research. Chicago:Nelson-Hall.
    • Aasland, O.G. (1990): "Alkohol". I: Alkohol og helse - artikler fra Tidsskrift for Den norske Lægeforening. Rusmiddeldirektoratet og Den norske Lægeforening, Oslo.