Rusgiftene tar livet av 2 millioner hvert år

Av Eivind Jahren

Publisert 2003-01-10

Alkohol er ansvarlig for 3,2 prosent av alle dødfall i verden – totalt ca. 1,8 millioner mennesker, viser WHOs World Health Report for 2002 som nylig ble lagt fram. Andre narkotiske stoffer tar livet av 200.000 som tilsvarer. Tobakken overgår begge når det gjelder dødsfall – 4,9 millioner hver år.
Rusgiftene tar livet av 2 millioner hvert år Alkohol er ansvarlig for 3,2 prosent av alle dødfall i verden – totalt ca. 1,8 millioner mennesker, viser WHOs World Health Report for 2002 som nylig ble lagt fram. Andre narkotiske stoffer tar livet av 200.000 som tilsvarer. Tobakken overgår begge når det gjelder dødsfall – 4,9 millioner hver år. Selv om alkoholbruk kan være forbundet med visse helsemessige fordeler blant visse befolkningsgrupper, er det ikke til å komme unna at stoffet hører med blant de store dreperne. WHOs beregninger av ulike helserisiki, konkluderer med at alkoholen tar 1,8 millioner liv. Hvert år. I World Health Report som ble offentliggjort tidligere i høst, peker WHO på at alkohol forårsaker 4 prosent av «global desease burden» (global sykdomsbyrde) og 3,2 prosent av alle dødsfall.

60 sykdomstyper

Alkoholbruk er knyttet til mer enn 60 typer sykdommer og skader. Alkoholbruk har helsemessige og sosiale konsekvenser gjennom beruselse (intoxication), avhengighet og andre biokjemiske effekter. Beruselse er en kraftig formidler av akutte effekter, så som bilulykker eller vold i hjemmet, heter det i rapporten. Både drikkemønster og totalkonsum har innvirkning på problemets størrelse. De siste ti-åra har alkoholforbruket økt, og det meste av eller hele økningen har funnet sted i utviklingsland. Men det er fortsatt i Europa og Nord-Amerika det gjennomsnittlige forbruket er høyest. 20-30 prosent av tilfellene av kreft i spiserør og lever, leverskirrose (skrumplever), selvmord, epilepsi og trafikkulykker antas å skyldes alkohol. Men blant menn i Øst-Europa kan 50-75 prosent av flere av de samme døds- og sykdomsårsakene tilskrives alkohol, heter det i rapporten.

Mulige positive effekter

Rapporten slår også fast at alkohol synes å ha visse positive egenskaper på helsa. Således er det beregnet at antall tilfeller av ischemisk slag (slag på grunn av blodmangel) ville vært 17 prosent høyere i de mest velstående landene i Nord-Amerika, Australia og Europa dersom ingen hadde drukket alkohol. World Health Report innfører begrepet DALY (disability-adjusted life year – kan enklest oversettes med tapte leveår). Alkohol er ansvarlig for 58,3 millioner DALY.

Narkotika

Ulovlig narkotikabruk fører til sam-menlikning til 200.000 dødsfall år-lig, 0,4 av dødsfallene. Eller uttrykt i DALY: 11,2 millioner. Analysene omfatter i hovedsak bruk av am-fe-ta-min, kokain og opiater. Data-grun-nlaget er foreløpig for dårlig til å kunne kvantifisere den globale helserisikoen av andre stoffer, så som cannabisstoffer, ecstasy eller sniffestoffer. Dødsrisiko er i særlig grad knyttet til daglige injeksjoner, særlig opiater (heroin). Blant disse er HIV/AIDS, overdoser, selvmord og psykiske problemer.

Røyking

Røyking må til sammenlikning ta ansvar for 8,8 prosent av alle dødsfall – 4,9 millioner årlig. Bare i løpet av 90-åra er dette tallet økt med en million. Men uttrykt i DALY utgjør røyking «bare» litt mer enn alkohol – 59,1 millioner. Det skyldes selvsagt at røyking tar livet av relativt gamle mennesker, mens alkohol og narkotika i større grad tar livet av unge mennesker som potesielt har mange år foran seg. Tidligere har vi sett på livs-stils-syk-dommer som et fenomen knyttet til den industrialiserte delen av verden. Dødsrisiki som høyt blodtrykk, kolesterol, tobakk og alkohol og sykdommer som er knyttet til dem, er dominerende i alle middel- og høyinntektsland. Det dramatiske i øyeblikket, er at de forekommer stadig oftere også i den tredje verden, hvor de utgjør en dobbel byrde på toppen av infeksjonssykdommene som fortsatt hjemsøker disse landene, heter det i World Health Report, som er resultatet av det største forskningsprosjektet som WHO noen gang har satt i gang. Rapporten tar i hovedsak for seg de ti lendende risikofaktorene for redusert helse globalt: Underernæring, usikker sex, høyt blodtrykk, tobakk, alkohol, dårlige vann- og sanitærforhold, jernmangel, dårlig innendørsluft, høyt kolesterolinnhold og fedme.I sitt forord til rapporten, slår WHOs generaldirektør Gro Harlem Brundtland fast at verden på mange måter er blitt et sikrere sted å bo. Men på mange måter også farligere:

Skarp illustrasjon

- For mange av oss lever farlig, enten vi er klar over det eller ikke. Brundtland peker på at det i fattige land er 170 millioner undervektige barn, hvorav tre millioner vil dø av dette i år. Samtidig er det mer enn en milliard overvektige voksne mennesker på jorda. Av disse skal en halv million dø i Europa og Nord-Amerika av fedme. – Kunne kontrasten mellom de som har og de som ikke har ble skarpere illustrert? spør hun.