Mange rammefaktorer

Jens NicolaisenNicolaisen har erfaring fra arbeid i skolen i 25 år, har vært rektor i 14 år, har sett noen russekull komme og gå, var selv russ i 1972, og påberopte seg en viss erfaringsbakgrunn for det han skulle si. Han begynte med å påpeke at russetiden er en veldig kompleks tid, som er fylt av store motsetninger. Noen av opplevelsene i russetiden er veldig positive, andre er ikke fullt så positive, og noen er direkte katastrofale. Stikkordsmessig kan nevnes alkoholskader, russerevy, trafikkulykker, innsamlingsaksjoner, vennskap, kjøpepress, overgangsritualer, narkotika, russeball, samhold og frihet, som alt sammen får konsekvenser for eksamen.

Et storbyfenomen

Noen mener det er forskjell på russefeiringen i storbyene og utover i distriktene. I alle fall er nok det inntrykket vi får av russefeiringen via media i stor grad et storbyfenomen. Det er Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim som får de store oppslagene, fordi russen der består av store mengder av russ, det er anonym russ, det er få som kjenner dem når de opptrer i et nabolag. Men selv om kanskje russefeiringen går litt roligere for seg utover landet, bør ikke det bli en unnskyldning for ikke å gjøre noe, for russefeiring fremmer ikke gode eksamensresultater, uansett hvor i landet man befinner seg.

Departemental unnfallenhet

Nicolaisen pekte her på det han kalte departemental unnfallenhet i diskusjonen. Han leste høyt fra Kunnskapsdepartementets Rundskriv nr. F-43.01 vedr. Russefeiringen i 2002 hvor det heter:

”Departementet mener at russefeiring, slik den er i dag, ikke bør sees isolert fra skolens øvrige virksomhet. Selv om russefeiring er en privat feiring og den enkelte elevs frivillige markering av skoleavslutningen, vil russens aktiviteter både i positiv og negativ forstand være nært knyttet til skolehverdagen. Departementet oppfordrer skoleeiere og skoleledelse til så raskt som mulig å gå inn i en dialog med russen der man har et gjensidig forpliktende samarbeid der man finner fram til løsninger….”

Det står til og med at elevorganisasjoner, russen, lærerorganisasjonene, fylkeskommunene og rektorene har drøftet hva man kan gjøre for å bidra til at russefeiringen kunne bli best mulig. Og så kom man med en del gode ideer om hva man skulle samarbeide om. Men dette ble det tydeligvis lite ut av. I alle fall er holdningen i departementet i dag en helt annen.

På Kunnskapsdepartementets hjemmeside nå står det følgende:

”Departementet vektlegger at russefeiringen primært er en en privat markering for myndige personer over 18 år. Kunnskapsdepartementet understreker at avgangselevene selv må ta ansvar for egen læring og eksamensresultat” (Russefeiringen og eksamen 11.05.2007).

Nicolaisen mener dette er et tegn på at departementet har gitt opp. De har kommet med gode ideer om hvordan de skal få skole og russefeiring til å gå sammen, så har man ventet og sett i fem år og forsøkt så godt man kan, og så går ikke det, og så sier plutselig departementet at ”Dette er privat, dette mener vi ingenting om”. Dette er unfallenhet. På resten av hjemmesiden sier nemlig departementet en hel del om hva det ikke har tenkt å gjøre. Man har ingen planer om å vedta regler som regulerer elevenes påkledning i russetiden, omsetning av russeutstyr er ikke skolens ansvar.

Russefeiring – viktig for læringsresultatet?

Departementet har skjønt at læring ikke bare er læreplaner. De har skjønt at en forutsetning for god læring er at elevene får noe å spise. De har skjønt at når elever får gratis lærebøker, så kan det hende at det blir bedre læring. Man har skjønt at man må satse på elevers psykiske helse for å bedre læringsresultatene, at man må legge til rette for at elever skal være i god fysisk form for det bedrer læringsresultatene. I det hele tatt driver man helseforebyggende arbeid, fordi man tror at god helse har noe med læring å gjøre. Men hvorfor sier da departementet plutselig at russefeiring – det er en privatsak? Frukt og grønt og fysisk fostring, det er ikke en privatsak, mens russefeiringen er det!

En del av virkeligheten

Det handler om sosiale rammefaktorer. Sosialt press er en del av virkeligheten, selv om man er myndig, selv om man har ansvar for egen læring. Nicolaisen understreket at han ikke ønsket å kvitte seg med russetiden, og han trodde heller ikke det var mulig. Men formen på russefeiringen kan man kanskje gjøre noe med. Feiringen er uløselig knyttet til nasjonaldagen, som ikke lar seg flytte. Og det er like vanskelig å avskaffe russefeiringen som å flytte 17. mai. Det er en kjennsgjerning at de tiltakene som er iverksatt hittil for å begrense de negative virkningene av feiringen, ikke er gode nok. Samarbeidet mellom skole og russ, mellom rektor og russeformann, mellom lærere og elever, og slike tiltak er det mange av, men det er ikke nok.

Sanksjonsmidler finnes ikke

Det kommer bl.a. av at sanksjonsmidlene ikke finnes. Rektorer har få sanksjonsmidler for å styre russefeiringen på den enkelte skole. Det eneste virkemidlet man har er ordens- og atferdskarakteren. Og det er det ingen i russekullet som bryr seg om, av den enkle grunn at det ikke har noen betydning for videre opptak ved høyskoler og universiteter. Når det i tillegg i forskriften står at det ikke skal legges vekt på enkelthendelser når den karakteren blir satt, da blir det heller ikke lett å bruke oppførselskarakteren som noe ris bak speilet. Det begrepet som heter ”Sluttkompetansevurdering” er heller ikke så greit å ha med å gjøre i denne sammenhengen, når vi skal forsøke å få skole og russefeiring til å gå sammen. Da gjenstår det store spørsmålet: Hva gjør vi nå?

Hva gjør vi nå?

Nicolaisen mente vi skulle gjøre to ting: 1. Vi må ta inn over oss realitetene, russefeiringen er der, det samme er nasjonaldagen. 2. Vi må flytte eksamen. Nicolaisen understreket at han ikke dermed trodde man ville få bukt med alle negative utslag av russefeiringen, men det vil hjelpe.

Eksamen må legges før 16. mai. Det vil ha som effekt at russefeiringen begynner 16 mai og slutter senere i mai. Elevene permitteres i en periode på ca. 14 dager, før muntlig eksamen avvikles. Etter muntlig eksamen avsluttes skoleåret. Det er selvfølgelig viktig at dette ikke skal være en avkorting av skoleåret, årstimetallet skal opprettholdes på dagens nivå. Da får vi følgende konsekvenser: Avgangsåret for russen intensiveres ved at russekullet gjennomsnittlig får fire timer mer undervisning pr. uke før 16. mai. Et alternativ kan også være at de tapte undervisningsdagene flyttes til høstferie, vinterferie og tidligere skolestart, dvs. at man ikke avspaserer i skoleferiene, men at man avspaserer i russetiden. Det er også en mulighet å legge opp et treårig løp, hvor et forkortet tredjeår kompenseres med lenger 1. og 2. år i disse utdanningsprogrammene, slik at både skriftlig og muntlig eksamen kan være avviklet til 16. mai i avslutningsåret.

Hva vil vi oppnå?

Hva er fordelene og ulempene? Hvis vi flytter eksamen til før 16. mai, vil elevenes konsentrasjon om skolearbeidet øke. Lærernes motivasjon for å gi god undervisning vil også øke. For det er ikke veldig motiverende å ha halvfull russ på skolebenken. Vi vil også oppnå bedre eksamensresultater. Noen vil kanskje si at hvis alle får bedre eksamensresultater, hva er da poenget? Men det er jo ikke slik at alle elever får ødelagt eksamensresultatene på grunn av russetiden, men for de som i dag gjør det, vil en ny ordning bety et stort framskritt. Det vil også bli roligere dager og et større læringsutbytte for de andre elevene på skolen som ennå ikke er blitt russ. Og jeg tror vi vil få et bedre sensurarbeid for de lærere som skal sensurere den skriftlige eksamen, hvor man får bedre tid, fordi man ikke underviser fullt så mye på den tiden av året. På den andre siden så blir det et mer intensivt år for elevene, og ikke minst for lærerne. Det kan sees som en vesentlig ulempe. Det skaper også noen timeplantekniske utfordringer, som at arbeidstidsavtaler skal overholdes, romkapasiteten skal benyttes på en grei måte. Men Nicolaisen mente disse utfordringene var overkommelige.