"Skadereduksjon" - "Harm reduction"

Av Knut T. Reinås

Publisert 2000-04-24

Et uttrykk som de siste årene har fått stor spredning på rusgiftfeltet, er "skadereduksjon", eller "harm reduction" som det heter internasjonalt. Hva mener vi egentlig med skadereduksjon? Kan alle som vil redusere rusgiftproblemer påberope seg uttrykket?

Er det skadereduksjon å gå inn for å redusere tilgjengelighet og bruk av narkotika, f.eks. ved informasjon og kontrolltiltak, selv om dette kan forutsettes å forebygge, og dermed redusere skadeomfanget av narkotika? Er det skadereduksjon å behandle stoffavhengige til stoffrihet? Dette vil jo redusere de skadene den enkelte har pådratt seg, og burde fortjene å komme inn under betegnelsen.

Begrepet blir likevel ikke brukt i disse betydningene, men helst om ulike helserettede tiltak som utdeling av rene sprøyter, for å forhindre at stoffbruken også fører til HIV- og hepatitt-smitte, å forhindre overdosedødsfall ved å undervise stoffbrukermiljøene og pårørende i førstehjelp osv. I Norge har enkelte tiltak som f.eks. tildeling av metadon til opiatbrukere blitt betegnet som skadereduksjonstiltak, mens enkelte også har lansert ideen om å dele ut heroin under den samme merkelappen.

Under en studietur til Sveits i fjor høst opplevde vi at "Overlevelseshjelp" var et uttrykk som i en viss grad hadde avløst begrepet "Harm Reduction". Begrepet er etter mitt syn bedre, ettersom det klargjør hva man ønsker, nemlig å holde stoffbrukere i live og ta vare på deres helse. Vi opplevde imidlertid at man på politisk overordnet nivå i Sveits ikke ønsket å bruke dette begrepet, men holdt fast på skadereduksjonsbegrepet. Hvorfor? Det er ikke godt å si, men vi kan konstatere at de som har lansert og er de ivrigste tilhengerne av begrepet er den internasjonale legaliseringsbevegelsen.

Begrepet har en positiv etterklang, etter som de fleste vil være tilhengere av tiltak som kan redusere skade. Sett fra legaliseringsbevegelsens synspunkt er det derfor gunstig å kunne lansere kontroversielle forslag og forslag som det kan forventes stor skepsis mot, som f.eks. legalforskrivningstiltak eller legaliseringsframstøt, under et positivt ladet begrep som "skadereduksjon".

La skadereduksjonsbegrepet utgå

Noen individrettede helserelaterte tiltak vil det være behov for, i en avveining mellom den enkelte stoffavhengiges behov for å bevare helse og rehabiliteringsmuligheter, og samfunnets behov for å forebygge og redusere bruk av narkotika. Andre av de tiltakene som blir lansert under merkelappen skadereduksjon vil sannsynligvis medføre mer skadeproduksjon enn skadereduksjon. Mitt forslag er derfor at vi lar skadereduksjonsbegrepet utgå, og istedet diskuterer hvilke individrettede helsetiltak vi skal gjennomføre.