Sprøyterom i forskerlys

Rapporten er forfattet av Dagmar Hedrich, en av de sentrale aktørene da Frankfurt la om sin politikk i retning av skadereduksjon tidlig på 1990-tallet.

Helge Waal har omtalt rapporten i Dagbladet 13. april. Han skriver:

"Rapporten konkluderer med at en ikke skal vente for store effekter av sprøyterom. De løser i seg selv få problemer, og er i realiteten viktigst for to formål: Det ene er å redusere allmennhetens plager fra sprøytebruk og rusatferd. Det andre er å gjøre livet noe lettere for avvikende grupper. Og vi kan føye til: Det avgjørende er en slags fredslutning mellom storsamfunnet og avvikergruppene. Begge parter må kunne leve med og ta hensyn til hverandre. I forhold til overdosetallet er tilgjengelig behandling med metadon og/eller buprenorfin og inklusjon i helse- og sosialvesen langt viktigere. De hardeste forkjemperne for sprøyterom ser åpenbart rommene som viktige trinn på veien mot en ny narkotikapolitikk. De som sloss mot, har det samme synet men det motsatt motivet. Det er naivt å lukke øynene for at sprøyterommene er brukerrom som innrettes for bruk av stoffer vi ikke vil skal brukes. Vi innrømmer derved at verden er mer komplisert enn vi skulle ønske, men den samlete narkotikapolitikken endres lite. Skadereduksjon er for lengst et akseptert motiv."

Du kan lese hele Helge Waals artikkel her. 

Du kan lese EMCDDAs rapport i sin helhet her.