Ut fra prioriteringshensyn bør ressursene i rustiltaksapparatet sannsynligvis brukes på behandling. Lavterskelutdeling av metadon/subutex til hjemløse narkomane, de som i dag ikke får legemiddelassistert rehabilitering, kan være et alternativ til sprøyterom, skriver Sturla Gjesdal.
Gjesdal, som har sin forankring ved Seksjon for sosialmedisin, Institutt for
samfunnsmedisinske fag
Universitetet i Bergen, gjennomgår i denne
artikkelen noen av de ulike momenter som taler for og imot sprøyterom, og de
evalueringsforsøk som har vært gjort, bl.a. i Australia. Som bakgrunn for å ta
stilling ti sprøyterom i Norge, skriver han bl.a. :
Odelstingsproposisjonen om sprøyteromsvirksomhet (1) formulerte hovedformålet
med ordningen slik: «Bidra til økt verdighet for tungt belastede
narkotikamisbrukere.» Denne hovedmålsettingen deles av stortingsflertallet, som
legger til: «Følelsen av verdighet er subjektiv og dermed vanskelig
å evaluere» (2).
Målsettingen om økt verdighet finnes ikke i den internasjonale
litteraturen om konsumeringsrom (4 - 6). Formålet defineres som skadereduksjon.
Lederen for injeksjonssenteret i Sydney sier at det er selve avhengigheten
av heroin og utnyttingen av de narkomane som er uverdig. Dette fjernes ikke ved
at stoffet inntas i hygieniske omgivelser og med assistanse av helse- eller
sosialarbeidere.
En annen målsetting er «økt kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukere og
hjelpeapparatet». Rapporten fra Sydney viste at sprøyterommet fungerte som arena
for viderehenvisning i begrenset omfang: Best for somatisk sykdom og
dårligst for rusbehandling. En sykepleier sa: «Brukerne kommer hit
i abstinens og forlater senteret akutt intoksikert - da er det ikke lett
å drive motivasjonsarbeid.»
Odelstingsproposisjonen baserte seg på den tyske modellen og la til grunn at
sprøyterommene skulle drives av sosialarbeidere. Den norske lægeforening (som
i sin høringsuttalelse støttet opprettelsen av sprøyterom) foreslo at det
alltid skulle være en helsearbeider til stede. Dette ble ikke tatt til følge av
departementet, men i Stortinget gikk flertallet langt i å definere
sprøyterom som (kommune)helsetjenester.
Helsedepartementet sier i en uttalelse at dette vil medføre behov for
flere lovendringer: Det må bl.a. lovfestes at arbeid i sprøyterom ikke er
i strid med helsepersonelloven § 4 om forsvarlig virksomhet. Et helsefaglig
sprøyterom må følge normer om dokumentasjon og journalføring, og kjennskap til
klientens/pasientens identitet vil være en forutsetning.
Er det behov for sprøyterom i Norge?
Den midlertidige loven og stortingsflertallet åpner for at norske kommuner,
uansett størrelse, kan søke om å få opprette sprøyterom.
Stortingsflertallet ønsker å få dette i gang på nyåret, og foreslår at
staten skal dekke 50 % av etablerings- og driftsutgiftene.
Undersøkelser viser at de fleste narkomane ønsker å sette sprøyter
i eget eller venners hjem. De som setter sprøyter på offentlig sted, er
først og fremst hjemløse (10) og personer som har reist langt for å få tak
i stoff (11). Behovet for sprøyterom må vurderes ut fra størrelsen av denne
gruppen. Det kan tenkes at forholdene i Oslo, med sin åpne narkotikascene
sentralt i byen, kan gjøre det nødvendig med sprøyterom som et krisetiltak.
Det kan også være viktig for å få verifisert omfanget av problemet.
At det skulle være behov for sprøyterom i andre norske byer, vil være
uttrykk for en annen kostnad-nytte-tenkning enn det som ligger til grunn for
sprøyteromsvirksomhet i andre land. I Sydney presiseres det at Kings
Cross-området står i en særstilling i nasjonal sammenheng, og at
opprettelse av sprøyterom i andre australske byer ikke er aktuelt.
Statens helsetilsyn skrev i februar til Helsedepartementet om krisen
i arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering. Sett i forhold til
andre sykdomstilstander med høy dødelighet som rammer mennesker i ung
alder, er det fortsatt ekstremt lav behandlingskapasitet. Ifølge Helsetilsynet
fører de nåværende ventetider til store lidelser for pasientgruppen.
Sosialtjenesten i mange kommuner har uoffisielle ventelister pga.
kapasitetsproblemer, og oppfølgingen av misbrukerne er ikke god nok.
Ut fra prioriteringshensyn bør ressursene i rusmiddelomsorgen
sannsynligvis brukes på behandling. Lavterskelutdeling av metadon/subutex
til hjemløse narkomane, de som i dag ikke får legemiddelassistert
rehabilitering, kan være et alternativ til sprøyterom ".
Du kan lese hele artikkelen her.
For en grundigere gjennomgang av sprøyteromsdiskusjonen, kan man studere FMRs
høringsuttalelse her.