HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
Tema
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Graviditet Grunnlagsinfo Historie Institusjonene Internasjonalt Kommunal rusgiftpolitikk Kvinnenettverk Kvinner Lavterskeltiltak Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Ordbok Overdoser Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusbrus Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Nyheter Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Trafikanter
Hjem»Tema»Sprøyterom»Sprøyterom - nye internasjonale erfaringer og norsk politisk debatt
Legetidsskriftet:

Sprøyterom - nye internasjonale erfaringer og norsk politisk debatt

Publisert 2004-11-09

Ut fra prioriteringshensyn bør ressursene i rustiltaksapparatet sannsynligvis brukes på behandling. Lavterskelutdeling av metadon/subutex til hjemløse narkomane, de som i dag ikke får legemiddelassistert rehabilitering, kan være et alternativ til sprøyterom, skriver Sturla Gjesdal.
Gjesdal, som har sin forankring ved Seksjon for sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag
Universitetet i Bergen, gjennomgår i denne artikkelen noen av de ulike momenter som taler for og imot sprøyterom, og de evalueringsforsøk som har vært gjort, bl.a. i Australia. Som bakgrunn for å ta stilling ti sprøyterom i Norge, skriver han bl.a. :

Odelstingsproposisjonen om sprøyteromsvirksomhet (1) formulerte hovedformålet med ordningen slik: «Bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere.» Denne hovedmålsettingen deles av stortingsflertallet, som legger til: «Følelsen av verdighet er subjektiv og dermed vanskelig å evaluere» (2).

Målsettingen om økt verdighet finnes ikke i den internasjonale litteraturen om konsumeringsrom (4 - 6). Formålet defineres som skadereduksjon. Lederen for injeksjonssenteret i Sydney sier at det er selve avhengigheten av heroin og utnyttingen av de narkomane som er uverdig. Dette fjernes ikke ved at stoffet inntas i hygieniske omgivelser og med assistanse av helse- eller sosialarbeidere.

En annen målsetting er «økt kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukere og hjelpeapparatet». Rapporten fra Sydney viste at sprøyterommet fungerte som arena for viderehenvisning i begrenset omfang: Best for somatisk sykdom og dårligst for rusbehandling. En sykepleier sa: «Brukerne kommer hit i abstinens og forlater senteret akutt intoksikert - da er det ikke lett å drive motivasjonsarbeid.»

Odelstingsproposisjonen baserte seg på den tyske modellen og la til grunn at sprøyterommene skulle drives av sosialarbeidere. Den norske lægeforening (som i sin høringsuttalelse støttet opprettelsen av sprøyterom) foreslo at det alltid skulle være en helsearbeider til stede. Dette ble ikke tatt til følge av departementet, men i Stortinget gikk flertallet langt i å definere sprøyterom som (kommune)helsetjenester.

Helsedepartementet sier i en uttalelse at dette vil medføre behov for flere lovendringer: Det må bl.a. lovfestes at arbeid i sprøyterom ikke er i strid med helsepersonelloven § 4 om forsvarlig virksomhet. Et helsefaglig sprøyterom må følge normer om dokumentasjon og journalføring, og kjennskap til klientens/pasientens identitet vil være en forutsetning.

Er det behov for sprøyterom i Norge?

Den midlertidige loven og stortingsflertallet åpner for at norske kommuner, uansett størrelse, kan søke om å få opprette sprøyterom. Stortingsflertallet ønsker å få dette i gang på nyåret, og foreslår at staten skal dekke 50 % av etablerings- og driftsutgiftene.

Undersøkelser viser at de fleste narkomane ønsker å sette sprøyter i eget eller venners hjem. De som setter sprøyter på offentlig sted, er først og fremst hjemløse (10) og personer som har reist langt for å få tak i stoff (11). Behovet for sprøyterom må vurderes ut fra størrelsen av denne gruppen. Det kan tenkes at forholdene i Oslo, med sin åpne narkotikascene sentralt i byen, kan gjøre det nødvendig med sprøyterom som et krisetiltak. Det kan også være viktig for å få verifisert omfanget av problemet.

At det skulle være behov for sprøyterom i andre norske byer, vil være uttrykk for en annen kostnad-nytte-tenkning enn det som ligger til grunn for sprøyteromsvirksomhet i andre land. I Sydney presiseres det at Kings Cross-området står i en særstilling i nasjonal sammenheng, og at opprettelse av sprøyterom i andre australske byer ikke er aktuelt.

Statens helsetilsyn skrev i februar til Helsedepartementet om krisen i arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering. Sett i forhold til andre sykdomstilstander med høy dødelighet som rammer mennesker i ung alder, er det fortsatt ekstremt lav behandlingskapasitet. Ifølge Helsetilsynet fører de nåværende ventetider til store lidelser for pasientgruppen. Sosialtjenesten i mange kommuner har uoffisielle ventelister pga. kapasitetsproblemer, og oppfølgingen av misbrukerne er ikke god nok.

Ut fra prioriteringshensyn bør ressursene i rusmiddelomsorgen sannsynligvis brukes på behandling. Lavterskelutdeling av metadon/subutex til hjemløse narkomane, de som i dag ikke får legemiddelassistert rehabilitering, kan være et alternativ til sprøyterom ".

Du kan lese hele artikkelen her.

For en grundigere gjennomgang av sprøyteromsdiskusjonen, kan man studere FMRs høringsuttalelse her.

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no