" Med jevne mellomrom er politikere med ulik farge på partiprogrammet ute og klager over tilstandene. De vil gjerne kle seg i kostymet til de politiske superheltene, altså bli figurer som rydder opp og er hard mot de harde. Dessverre er denne viljen nokså lik det egentlige utgangspunktet, dvs. tegneserienes realisme. Når man pirker litt på disse politikerne, viser det seg at de først og fremst er ute etter å løse et estetisk problem. De vil ha de fæle menneskene fjernet og sluppet løs et annet sted. Slik inngår den politiske dobbelttalen i en strategi byens bedrestilte har benyttet i et par hundre år. De bosetter seg i pene bydeler og forsvarer renheten der med nebb og klør. Uten mine til engasjement lar de problemene få samle seg opp andre steder. Så gjennomført er Oslos sosiale apartheid at Preben med silkeskjerfet kan bo et helt liv i hovedstaden uten å møte byens mørkere sider. Sola skinner alltid på kastanjene i Bygdøy allé", skriver Egeland bl.a.
" Bråkjekke politikere sier gjerne at vi må vinne kampen mot narkotika. Det er umulig. Kampen mot narkotika kan ikke vinnes, men det er livsviktig at den ikke tapes. Det handler selvsagt om narkotikabrukernes liv og helse, men også om samfunnets alminnelige sunnhet. Der narkotikakriminalitet får fotfeste eller et skinn av legitimitet, korrumperer den alt rundt seg. "
Du kan lese hele innlegget hos Dagbladet.