HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
KontaktinformasjonLokallagIdegrunnlagKamp og kunnskap gjennom 100 år
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Rusbrus Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Historie Avhengighetsbehandling Internasjonalt Kvinner Skadereduksjon Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Narkotikapolitikk Overdoser Ordbok Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Rusgifter i trafikken
Hjem»Om FMR»Kamp og kunnskap gjennom 100 år»Del II 1930-1980»"Still crazy after all these years"
Magnar Solbakk:

"Still crazy after all these years"

Publisert 2005-10-01

En fengende melodi og kanskje noen sannhetens ord. - Som rusgiftmotstandere er vi i mindretall og i opposisjon. Vi er motkultur og kjerringa mot strømmen. Mange av oss har utvikla oss fra avholdsfolk til rusgiftmotstandere, fra det individuelle og private til det kollektive og solidariske.
Landsmøtet i 1979

Magnar Solbakk er her nr. 2 fra venstre er her nr. 2 frå venstre under FMR sitt landsmøte i 1979. Dei andre på bildet er Tor Øystein Olsen, Knut T. Reinås og Inger Christensen.

E` har vært med i Forbundet Mot Rusgift i 30 år; - mye over halve livet mitt. Det første møte og de første årene hadde kanskje størst betydning for senere ståsted. I 1975 kom e` fra Nesna lærerskole til påskeleir på Vang i Valdres. Iført blomstret skjorte og fiolett jakke med jesusmerke på, langt hår og gule briller. Likevel, på 70-tallet fikk e`, av ei nyinnmeldt jente, betegnelsen som "den mest normale" i FMR. (Det har e` levd lenge på). Vel, første-inntrykket var et virkelig "fargerikt fellesskap".

FMR ga meg et nyttig ståsted for rusgiftpolitikk. Tanker ble satt i system. På 1970-tallet var nettopp FMR en organisasjon med ideologisk debatt; - et samfunnsengasjement etter min smak. Men, i ettertidens klokskap behandlet vi (i flertallet) den interne uenigheten på en "firkantet" måte. Siden har forankringen til FMR vært nyttig. For eksempel når vi i disse dager skal diskutere alkoholpolitiske handlingsplan i Brønnøy kommunestyre.

Hvorfor er vi rusgiftmotstandere? Fra e` var 10 til e` var 17 år utvikles argumentasjonen fra en sosial helse til en fysisk helse, og fra e` var 17 til e` var 20 år går det fra en religiøs til en politisk begrunnelse. I 1970-tallets FMR var det diskusjon om hva som er den alvorligste rusgiftskaden. - Vi venstreradikale la vekt på den politiske passiviseringa og rusgiftene som et middel for undertrykkelse. Vi forsøkte også å sette de andre skadene inn i klassekampperspektiv: Det var fysiske- og psykiske skader, sosiale skader, og ressurstap / økonomiske skader.

Hva er årsaken til rusgiftproblemet? Svaret vi ga på dette spørsmålet - ga oss også svaret på hva som måtte gjøres med problemet? Ulikt ideologisk ståsted ga ulikt svar: Vi framholdt at den materielle basis - produksjon og spredning - var hovedårsaken til rusgiftproblemet. Mens våre motdebattanter ("de borgerlige idealistene") påstod at det var folks holdninger / rusgiftkulturen som var hovedårsaken. Altså, den store og evige debatten om årsak og virkning, om høna eller egget. I FMR var vi vel egentlig enig om at det var en dialektisk vekselvirkning. Men, når vi nevnte at den norske stat var rusgiftprofittør og hovedmotstander nr. 1; - så var det ny bensin til bålet.

"Hvorfor drikker Jeppe?" - På 1970-tallets venstreside var det også en sterk ide om at hovedårsaken til rusgiftproblemet var de undertrykkende forhold i samfunnet. Fikk vi bare et bedre samfunn (les: sosialisme eller kommunisme) - ja, da vil rusgiftproblemet opphøre. Denne symptomteorien hadde heldigvis liten eller ingen oppslutning i FMR, men den gjorde at vi kom mellom "barken og veden" - i klemme mellom høyresida og venstresida. - Kanskje en god plass å være for ideologisk debatt, men en dårlig plass for å vinne masseoppslutning. I FMR framhevet vi at de økonomiske-sosiale-fysiske-psykiske forhold i et samfunn hadde en viktig betydning, men at det var rusgiftproduksjon og -spredning samt rusgiftkulturen ("ideene om rusgift er bra og hører med") som bestemte problemets omfang og skade. - Derved var ringen sluttet - skulle det bli noen radikal samfunnsendring; så måtte folk ikke bli passivi-sert av rusgift. - Folket trengte klarhet, og atter klarhet.

FMR var ideologisk debatt, møter og avisinnlegg, påskeleir og sommerleir, redaksjonsmøter og Mot Rusgift salg; - men også vennskap og forelskelser. - Og e` er fortsatt gift med Solveig - vi møttes i FMR på 70-tallet. Nettopp vi to har i en 15 års tid vært protokollkomiteen i FMR; - og vi ser at i forhold til antall medlemmer og tilgjengelige ressurser gjøres det et svært godt arbeid. - Takk til alle som står på!

Er det håp for framtida? - Vel, har rusgiftprofittørene og markedsliberalismen styrket seg på 30 år. Samtidig er det et positivt paradoks - at selv i USA er tobakksindustrien under press; - og restriksjonene mot røyking blir sterkere og sterkere i Norge. Derfor er det håp for framtida, - at "vinden fra høyre vil snu" og at også rusgiftmotstanden igjen vil øke. Forbundet Mot Rusgift er en liten og vakker blomst - "Still crazy after all these years".

Gratulerer med de første 100 år - måtte framtida bli FMRs!

Magne Solbakk, 8900 Brønnøysund

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no