Fritt sykehusvalg

En av nyordningene heter "fritt valg av behandlingssted", som tilsvarer fritt sykehusvalg for somatiske plager. Vi ba prosjektleder for rusreformen i Helse Øst, Frode Bie, si litt om hvordan dette valget virker.

- Pasientene skal kunne velge på to nivåer: De skal kunne velge mellom de som har fullmakt til å vurdere behandlingsbehovet, og de skal kunne velge hvilken institusjon de skal motta behandling på. Det er snakk om å velge mellom institusjoner på samme nivå. Det er bare de private rusinstitusjonene som har avtale med et regionalt helseforetak som omfattes av ordningen, og det gjelder bare de plassene det er gjort avtaler om. Derimot kan helseforetakene fortsatt kjøpe "ad hoc"-plasser direkte fra institusjoner, med eller uten avtaler.

- Det betyr eksempelvis at folk i Finnmark kan ønske seg behandling på Sørlandet og få en "sydenreise" på kjøpet… Hvem skal betale for dette?

- Det blir samme ordning som for resten av spesialisthelsetjenesten. Prinsippet er at det er den helseregionen hvor pasienten er bosatt som betaler for behandlingsopplegget. Pasienten betaler bare en mindre egenandel for reisen.

Frode Bie

Halve Norge

Helse Øst RHF har ansvar for mer enn halvparten av de tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingsplassene. Totalt har helseregionen avtaler med 26 private aktører om behandling av russkadde. Dette er avtaler som er overtatt fra fylkeskommunene i regionen og omfatter totalt 423 behandlingsplasser og 23.000 polikliniske konsultasjoner.

De ulike helseregionene har forholdt seg forskjellig til de avtalene de overtok fra fylkeskommunene. Alle unntatt Helse Øst har enten reforhandlet de foreliggende avtalene eller satt i gang prosesser i samspill med institusjonene.

- Dere har nå sagt opp alle avtaler og lagt dem ut på anbud. En del av avtalene går ut ved andre noe seinere. Ønsker dere mer konkurranse mellom institusjonene?

- Noe mer konkurranse kan være hensiktsmessig, men først og fremst er vi ute etter å ivareta et godt forhold til avtalepartnerne. Det mener vi at vi best gjør gjennom å benytte oss av regelverket for offentlige anskaffelser.

Mer enhetlig

De 15 første avtalene går ut ved årsskiftet og ytterligere fire har avtaler som opp-hører i løpet av våren neste år.

- Men er det nødvendig å gjøre dette så raskt?

- Vi har allerede forlenget avtalene med seks måneder. De avtalene vi har overtatt fra fylkeskommunene er svært ulike. Noen har preg av driftsavtaler, andre er rene kjøpsavtaler. Dette må vi ha mer enhetlig. Det betyr ikke at vi er misfornøyd med det arbeidet som er blitt gjort på institusjonene. Vi har stor respekt for den jobben som er gjort. På den annen side må vi ha mest mulig igjen for pengene.

Står alle fritt til å legge inn et tilbud i den runden som går nå?

- Ja.

- Hva med eksempelvis Evangeliesentre, som jo får noe av sine kostnader direkte dekket av staten?

- Vi har ikke diskutert det eksplisitt, men det er naturlig at vi må se på hel-heten i rammebetingelsene når vi vurderer anbuda.

Mer differensiert

- Av de strategiske planene til Helse Øst framgår det at en ønsker å forkorte behandlingstidene. Innebærer det at en er på vei bort fra langtidsbehandling?

- Nei, på ingen måte. Men det innebærer ønske om større grad av differensiering i forhold til enkeltpasienter. Det kan hende at en del institusjoner blir nødt til å myke opp sine standardopplegg og tilby både korttids- og langtidsbehandling.

- Det store spørsmålet gjelder jo kapasiteten. Hva gjør dere for å dekke bedre opp behovet for behandlingsplasser?

- Aktivitetstallene for Helse Øst til og med mai viser at aktiviteten i 2004 er høyere enn på samme tidspunkt i fjor for både polikliniske konsultasjoner og døgnbehandling. Vi vurderer imidlertid ventelister og ventetider fortløpende og vil om nødvendig øke kapasiteten ytterligere sier prosjektleder Frode Bie i Helse Øst RHF.