HVORFOR er vi så villige til å akseptere fyll og beruselse når vi er ute på byen? Hvorfor prøver vi diskret å overse at kolleger benytter anledningen til å ruse seg når vi reiser utenfor alkoholregulerte soner? Hvorfor bærer ikke samværsformer mer preg av at flere i det norske samfunnet har en religiøs bakgrunn som gjør at de er ikke-drikkende? Hvilke alternativer har vi til samvær uten så mye alkohol? Vi spurte Jan Tore Evensen. Han er organisasjonskonsulent i IOGT og i 2011 leder han organisasjonens nye prosjekt for å markedsføre avholdsideen.

Kunnskap av verdi

– Alt dette kan du spørre meg om, sier han, – men du kan like gjerne spørre et hvilket som helst annet IOGT-medlem. IOGT består i dag av 4000 medlemmer som ikke drikker og som alle nok har vært i situasjoner der de må reflektere over hvorfor de ikke gjør det og hva de ønsker å få ut av samvær, når alkoholen ikke er det sentrale. Det er de som kan synliggjøre alternativet til alkoholpreget samvær.
I året som har gått har IOGT forsøkt å se hva forskere og andre sier om avhold. I året som kommer skal IOGT hente inn medlemmenes kunnskap om avhold, enten det gjelder punktavhold eller totalavhold, inn i et arbeid for å gjøre det enklere og mer fristende å avstå, enten for en periode eller for alltid. Det er ”avholdskapital” som gjør IOGTs prosjekt mulig. Et fond som forvaltes av Stiftelsen Ansvar för Framtiden ble bygget opp da avholdsbevegelsens forsikringsselskap Salus Ansvar ble solgt. Stiftelsen deler årlig ut tre-fire millioner kroner til prosjekter som arbeider for å fremme rusgiftfri livsstil i Norden. I år gikk 300.000 av dem til IOGT Norge for å drive forprosjektet og 450.000 er innvilget til hovedprosjektet som starter i 2012.

Fokus på det basale

Jan Tore Evensen legger ikke skjul på at han synes det han holder på med nå, er meningsfullt: Å snakke med medlemmene om det basale. Det organisasjonen er til for.
– Vi ønsker å bli oppfattet som mennesker som har satt seg høye mål og som ønsker at samværskulturer skal være inkluderende. I de senere årene har de rusgiftpolitiske organisasjonene – enten vi har operert alene eller sammen med offentlige aktører – drevet kampanjer mot spesifikke mål. Det har handlet om å utsette alkoholdebut eller drive forebygging i skolen. IOGTs prosjekt Sterk og klar er et eksempel på det. Slike prosjekter må vi fortsette å drive. Det er slutt på den tiden da avholdslinjen var vår eneste strategi. Ikke minst er det viktig å bygge allianser politisk. Men vi ser at vi i liten grad har satt fokuset på avholdet, som var grunnlaget for det vi driver med. Vi har lyst til å ta opp igjen den tråden, men se hvordan vi kan gjøre dette relevant for mennesker i dag.

4000 personer, 4000 avholds­forbilder

Som ledd i forprosjektet har organisasjonskonsulenten brukt tid til å finne ut av hvem de 4000 medlemmene i IOGT er. Og funnet at en del myter om avholdsmenn og -kvinner ikke holder vann.
– En myte er at han eller hun er og alltid har vært del av en egen, isolert og livsfjern verden der samværet bare består i å spise høye smørbrød, synge salmer og mimre om fortiden. Det finnes nok eksempler på det, men det gjelder langt fra alle. De fleste medlemmene er til stede i situasjoner der det brukes alkohol, de driver frivillig arbeid både innen og utenfor organisasjonen og er sterkt opptatte av andre ting enn alkohol og narkotika. De fleste som har vært med i en avholdsorganisasjon har vært medlem i en kortere periode. Mange medlemmer har gått inn og ut av organisasjonen, de er altså ikke avholdne hele livet. Det er ett av mange tegn på at det er et mangfold av måter å være avholds på; ikke én standard avholds-livsstil. Hvordan vi skal kombinere det å presentere avhold som et alternativ, samtidig som vi ikke gjør grensene så skarpe at det umulig å hoppe frem og tilbake over dem, eller å ha dialog på tvers av dem, er den store utfordringen.

Vanlige folk i sosiale medier

– Utad er hovedbudskapet vårt for det første at det å ikke drikke bør betraktes normalt. Det er ikke noe mystisk og spesielt. Målet nå er at det skal være like selvfølgelig at det er noen tilstede som ikke drikker alkohol, som at det er noen som drikker. Det andre er at avholdsfolk tallmessig er flere enn du tror. Det tredje er at vi er relevante og kan bidra i viktige diskusjoner i andre organisasjoner, i menigheter og på arbeidsplasser og når det gjelder integrering.

– Hvordan vil du synliggjøre eller ”oute” medlemmer?

– Å forandre det stereotype bildet av et avholdsmenneske er like mye en intern som en ekstern oppgave! Oppgaven å gjøre oss selv mer synlige, til noen som lar seg identifisere blant andre – er noe vi ønsker å ta fram i temakvelder i lokallag. Vi må være mer tilstede i ulike sosiale arenaer, også på de sosiale mediene.
– På 90-tallet var tenkningen at vi ville fremme avholdsideen via etablerte opinionsledere. Kampanjer som Synlige avholdsfolk trengs (SAFT) handlet om å fronte 8 – 10 avholdsforbilder fra kjendis-skiktet gjennom de etablerte mediene. Opinionsledere er det fortsatt en fordel å ha. Men medievirkeligheten har blitt endret med de nye sosiale mediene. Det er ikke de mest kjente man følger på Facebook eller som skriver blogger. Det er venner og ”vanlige” kvinner og menn. Det gir nye muligheter for kommunikasjon.

Trender og tidsånd

– Hvordan kan IOGT og andre rusgiftpolitiske organisasjoner gjøre seg mer relevante?

– Som en start må vi ikke underkjenne at alkohol har en mening for folk. Når 90 prosent av befolkningen drikker, gjør de ikke det fordi det er vondt, selv om mange har sett de negative sidene ved vår alkoholkultur. Alkohol er for mange en frihetsmarkør – det ser vi ikke minst i kristne sammenhenger, og kanskje etter hvert også blant muslimer. For mange er det viktig å poengtere at de i hvert fall ikke er ”mørkemenn”. I arbeidslivet kan alkohol spille en rolle som ”skyldemiddel”; noe man kan skylde på hvis vi spiller ut spenninger og konflikter i forhold til sjefer og kollegaer. De fleste vet at til syvende og sist er ikke alkohol noen magisk drikk som endrer stemningen i rommet.
De temakveldene som vi kommer til kjøre internt kan også brukes eksternt, både i bedrifter, menigheter eller andre organisasjoner. Vi kommer til å skolere medlemmer som kan ta slike oppdrag. Der vil vi kunne nyansere forestillinger om at alkohol er ensbetydende med normalitet, åpne opp for at det finnes mer variasjon, og at alkohol er noe vi kan velge, eller velge bort, i visse situasjoner. Pirke litt i alkoholkulturen. Vår oppgave vil nok være å støtte opp om de som ønsker en restriktiv linje i alkoholpolitiske spørsmål, og om vi bare går inn og snakker avhold vil vi nok ikke nå fram. Det er spørsmål om kultur, og hvordan vi sammen kommer fram til hva som er rett og galt som er det viktige. Dette er vanskelige og upopulære spørsmål som ikke kan reduseres til ”gode tips til en hyggelig kveld” eller drinker uten alkohol. Det vil aldri kunne fungere om ikke de som er tilstede faktisk tror på det selv. Derfor er det en like stor utfordring å skape gode kanaler for medvirkning.

Mer edru ungdom?

– Ungdomsundersøkelser tyder på at ungdom i dag er mer alvorlige enn før. Er de lettere å motivere for avhold?

– Det er vel ikke slik at alle unge var ironiske på 90- tallet mens alle er alvorlige nå. Tendensen for eksempel i Sverige er at flere velger å ikke drikke, mens det er en gruppe som gjør det desto mer. Tolkningene av disse funnene er ulike; fra at ungdom synes foreldrenes alkoholkultur er teit, til at stadig flere ungdommer deltar i aktiviteter som er uforenlige med rusgiftbruk. For eksempel krever dataspill konsentrasjon og tilstedeværelse. Ungdom som velger å være sterkt eksponerte for eksempel på sosiale medier, vil kanskje være opptatte av å ha kontroll over imaget og i hvert fall ikke være påvirket mens de er online.
På den annen side er det også slik at bilder og referater fra det som skjer på fester og i helga blir formidlet til ”alle” og på en måte danner dagsorden for samtaler på Facebook og andre steder. Festreferatene blir forstørret og det blir vanskeligere å komme til med noe annet. Når man møtes igjen på mandagen har de som ikke har vært med på det som skjedde i helgen mindre spillerom. De blir enda mer utenfor, også når hverdagene setter inn. Både samtalene på mandagen og statusmeldinger på Facebook gir god grobunn for majoritetsmisforståelsen: Det virker som at ”alle” har tatt del i noe kanskje en liten del har gjort. Vi ser også at alkoholindustrien blir mer og mer til stede i sosiale medier.

 

Virker det?

– ”Virker” rusgiftpolitisk organisering? Er det lavere alkoholforbruk i områder der mange er med i rusgiftpolitiske organisasjoner?

– Historisk sett er det enkelt å si ja. At avholdsbevegelsen i sin tid var en viktig kraft og påvirket alkoholkulturen i samfunnet rett og slett fordi de ikke kunne bli oversett. Spørsmålet er selvsagt hvor tippepunktet ligger. Hvor mange må man være for at det skal gi effekt? I en ny undersøkelse gjort av en svensk forsker, Mats Ramstedt, fant han en klar sammenheng mellom antallet avholdne og totalforbruket i svenske län. Det viste seg at i områdene med mange avholdsfolk var alkoholkonsumet hos de som drakk, mindre. En kan ikke gi noen klar årsakssammenheng mellom de to fenomenene, men vi kan jo anta at antallet drikkesituasjoner går ned med antallet avholdsfolk. Det hadde vært interessant om vi fikk mer forskning på hvordan personer som drikker oppfatter at de påvirkes av de som ikke gjør det.