M en dersom du har bekymringer i forhold til alkoholbruken i omgangskretsen, hos noen du er glad i, eller ønsker å se på ditt eget alkoholforbruk, kan du kanskje få noen ideer her.

HVA ER PROBLEMET?

Fra den enkeltes synspunkt kan vi betrakte alkoholproblemet på samme måte som problemet med tobakk og overvekt. Mange av oss røyker, og vet vi ikke burde, mens andre går rundt med noen få eller mange kilo for mye. Mange kutter ut røyken, enten på egen hånd eller ved hjelp av råd og støtte fra andre, og mange bestemmer seg for å gå ned i vekt. I begge tilfeller kreves det omlegging av vaner og mobilisering av viljestyrke. Akkurat de samme metodene kreves også for å komme fram til ønsket resultat med alkohol. Nesten alle røykere ønsker å slutte. Nesten alle overvektige ønsker å gå ned i vekt. Men hva ønsker de fleste alkoholbrukere? Er det en forskjell her som skaper ekstra komplikasjoner?

Å STUMPE RØYKEN...

De fleste som vil gjøre noe med tobakksforbruket sitt, velger å kutte ut røyken. Likevel vil det også gi bedre helse og sunnere miljø dersom en reduserer fra 20 til 4-5 sigaretter om dagen. De fleste som har prøvd dette, vet imidlertid hvor lett det er litt etter litt eller raskt å komme opp på det gamle forbruksnivået igjen. Derfor velger folk ofte til slutt å kutte ut helt.

...ELLER SPISE MINDRE...

En kan jo ikke kutte ut maten. Derfor går også folk ofte opp og ned på vektskalaen. Perioder med slanking blir etterfulgt av tilbakefall og for mye mat. Erfaringen er ofte at viljestyrken må holdes på topp hele tida, dersom en skal holde den vekta en ønsker. Varig endring av spisevanene over tid vil likevel hjelpe mange til å holde kiloene unna.

...DET ER VANSKELIG, MEN IKKE UMULIG

Men hva med alkohol? Skal en sammenligne med røyk eller mat? (Rent bortsett fra at mat er nødvendig mens røyk og alkohol ikke er det). Dersom en er misfornøyd med alkoholforbruket sitt, skal en da kutte ned eller kutte ut? Det er argumenter for begge deler. Du, eller den du vil hjelpe, kan kanskje velge et mål, ut fra hva du/dere tror er lettest å gjennomføre. Siden kan valget gjøres på nytt dersom resultatet ikke er godt nok. Det viktigste er at du/dere prøver å gjøre noe og ikke gir opp. Uansett hva du/dere velger, vær klar over at det ikke vil være problemfritt. Og mange av de metodene og teknikkene som kan brukes, vil være de samme, uansett hvilket mål som er valgt.

DET ER VANSKELIG Å SNAKKE OM SITT EGET ALKOHOLFORBRUK

Alkohol er et tabubelagt område. Det er så ømtålig at f.eks. mange leger ikke tør spørre pasientene om deres alkoholvaner. Hvorfor er det slik? Jeg tror folks behov for rus er blitt undertrykt og fortiet i vår kultur, at det er blitt oppfattet som noe man helst ikke snakker for høyt om, på linje med seksualdriften. Når noen forsøker å tilfredsstille dette behovet, bl.a. med alkohol, blir dette ofte offisielt stemplet som noe moralsk tvilsomt. All rus blir bekjempet. Og alle alkoholbrukere føler seg «skyldige», og skynder seg å understreke at de kun drikker for smakens skyld eller for selskaps skyld. Men det er lett å se at bruk av alkohol ikke har noe med mer eller mindre moralske valg å gjøre. I vårt samfunn er det rikelig anledning til å drikke alkohol, både ut fra alkoholtradisjon, samfunnsideologi og fysisk tilgjengelighet. De fleste av oss velger derfor ikke bevisst om vi skal bruke alkohol eller ikke. Vi blir født og oppdratt innenfor en alkoholkultur som gjør alkoholbruken til noe selvsagt, og som forteller oss når, hvor, hvorfor og hvordan vi skal drikke alkohol. Når vi først er blitt alkoholbrukere, bidrar dette i sin tur til at vi opprettholder og viderefører tradisjonen til neste generasjon og bidrar til sosialt press overfor våre omgivelser. Den eneste måten å bryte denne sirkelen på, er at en blir bevisst hvorfor og hvordan, når, hvor og med hvem en bruker alkohol, at en begynner å snakke om det og tenke over det. Kanskje er mange av oss alkoholbrukere bare for selskaps skyld, for å følge skikk og bruk, eller for smakens skyld? Og en del drikker for rusens skyld. Men vi inngår alle i en sosial sammenheng der vår atferd teller. Vi bør kanskje vurdere hvilken betydning våre alkoholvaner har både for oss selv og andre?

VI TRENGER RUSEN...

Det ligger i menneskenaturen å hige etter løftede sinnsstemninger, glede, spenning, fest, rus. Vi trenger slike atspredelser, og som regel fungerer de positivt for oss. De fleste folkeslag har derfor også kjent til metoder for å oppnå rus, noen lett tilgjengelige, andre mer krevende. Også i vårt samfunn finnes det mange slike «rusmidler», fra swing-dans, fallskjermhopping og religiøs ekstase til alkohol og narkotika. Dersom ett rusalternativ er svært lett-tilgjengelig og sosialt akseptert, slik alkoholen er det i vårt samfunn, vil de av oss som har den sterkeste rustrangen og lever i det mest alkoholliberale miljøet, også løpe størst risiko for avhengighetsproblemer og andre alkoholskader.

...MEN ALKOHOLRUSEN ER ET PROBLEM

Det er bl.a. på grunn av at alkohol kan brukes til rusformål at den blir høyt verdsatt i vårt samfunn. Men alkohol har et par-tre andre egenskaper til, som ikke er så positive. For det første er den vanedannende og avhengighetsskapende. Det er lett å oppnå rustilstander med alkohol, noe som gjør at mange kommer inn i en vane med å beruse seg ofte på alkohol. Og ettersom rusen blir oppfattet som stort sett positiv, tar det lang tid før den enkelte noensinne begynner å tenke på at ens alkoholbruk kanskje har økt mer en godt er, eller at russituasjonene også medfører uønskede resultater. Gammel vane er ofte vond å vende, sies det, og det gjelder i særlig grad alkohol. I tillegg fører alkoholrusen til dårligere evne til å beherske situasjoner, pluss at en kanskje gjør ting som en ikke ville ha gjort i upåvirket tilstand.

HVA ER SÅ ALTERNATIVET?

Mange drikker alkohol fordi det hører med til skikk og bruk, og opplever ikke alkoholrusen som viktig. Hører du med blant disse er alkoholen sannsynligvis ikke noe problem for deg direkte. Din alkoholbruk kan likevel være et problem for noen av dine nærmeste eller omgangskrets, eller bli et problem for deg senere. Den enes kontrollerte og moderate drikking kan godt oppleves som et press i retning av å drikke av noen andre. Din egen alkoholbruk signaliserer akseptering av drikking i situasjoner hvor det kanskje er uakseptabelt for en som prøver å få kontroll over sin alkoholbruk. En bør kanskje vurdere om en ved å endre sine egne drikkevaner kan påvirke sine omgivelser til å drikke mindre. Forsøk har vist at noen forsøkspersoners måte å drikke på kan påvirke de andre tilstedeværende i et selskap eller i en bar. Jo mer forsøkspersonene brukte av alkohol, jo mer drakk også de andre i baren. Og i neste forsøk, der forsøkspersonene drakk mindre enn de andre, påvirket det også de øvrige gjestene til å drikke mindre.

ALTERNATIV RUS?

Dersom du drikker alkohol for rusens skyld, så husk at rusen finnes i mange grader og variasjoner. Det er den alkoholbruken som henger sammen med rus som fører til de største avhengighetsproblemene. Det vil være lettere å få kontroll over sitt alkoholforbruk, dersom en greier å finne andre former for rus og positive opplevelser – rusopplevelser som ikke er forårsaket av inntak av alkohol eller andre kjemikalier.

HVA ER RUS?

En definisjon kunne være at rusen er en følelse av forhøyet sinnsstemning (ofte kalt eufori), en forsterkning av følelser, en opplevelse av mer og mindre intens spenning, eller en diffus følelse av fysisk og psykisk velbehag, av harmoni mellom ånd og materie, mellom sinn, kropp og omgivelser. Rus kan være ekstase, men det kan også være en relativt svak heving av stemningsleiet, og alle grader imellom. Folk har til alle tider traktet etter slike positive opplevelser, «rus». Og de har vært forsøkt frambrakt på mange måter. Rusgifter – deriblant alkohol – er bare én av de typene «rusmidler» som har vært i bruk. Andre «rusmidler» har opp gjennom tidene vært magi, religiøs ekstase, seksuell utfoldelse, men også våre tiders farts- og risikosporter, kunstneriske opplevelser, rocke-konserter osv. De seneste ikke-kjemiske «rusmidlene» som har vært oppe i samfunnsdiskusjonen er pengespillautomatene og dataspillene på nettet. Felles for alle disse «rusmidlene» er at de på forskjellig vis utvider eller endrer virkelighetsoppfatningen, sprenger rammene for det dagligdagse og velkjente, og de fleste av dem kan også gi opphav til sterke avhengighetstilstander. Vi kan skille mellom naturlige og kunstige «rusmidler», mellom opplevelser som skriver seg fra sansestimuli og de som framkalles av tilførte kjemikalier, rusgifter. De fleste vet at forelskelsens rus er svært sterk, eller sex-rusen, men også den rusen som oppstår gjennom dans, fysisk trening og annen kroppsutfoldelse. Naturopplevelse, kunstopplevelse, skaperglede og seiersrus er også noen av de utallige former for positive rusopplevelser mennesker kan ha. Men også mindre voldsomme former for rusopplevelse kan oppstå, som følge av at en hører på god musikk, ser en sterk film eller føler samhørighet, varme og vennskap overfor de menneskene en i øyeblikket er sammen med. Det som kjennetegner naturlige rusopplevelser er vanligvis at de oppstår i forbindelse med en eller annen aktivitet, og/eller i samspill med andre mennesker. Vi mennesker er forskjellige, og det er våre rus­opplevelser også. Likheten mellom de naturlige og de kjemiske rusopplevelsene er at i begge tilfeller frigjøres det dopamin i hjernen – et stoff som hjernen selv produserer – og når det skjer, får det oss til å føle oss oppstemte og glade. Men fordi alkoholen er så integrert i kulturen, så sosialt akseptert og så lett tilgjengelig, blir behovet for rus kanskje for de fleste assosiert med alkohol. Selve rus-begrepet hadde opprinnelig en betydning av opphisset, oppjaget tilstand, og vi finner det fortsatt i for eksempel det engelske ordet «rush». Ord som «seiersrus», «sex-rus» og «gledesrus», som hyppig brukes i norske aviser, viser at den opprinnelige betydningen av ordet heller ikke er glemt i Norge.

EN HJERNE UTEN TILFØRTE KJEMIKALIER

En forutsetning for at rusopplevelsene skal bli så fullkomne som mulig, for at de naturlige «rusmidlene» skal få maksimal mulighet til å virke, er at vår indre kjerne har full mottakelighet, at sansene våre er skjerpet, at hjernen vår er fri og ikke full av tilførte kjemikalier. Det er her rusgifter som alkohol skiller seg ut. Forutsetningen for deres virkemåte er tvert imot en bedøvelse eller endring av deler av den indre personligheten, en sløving av sanseapparatet, en kjemisk forandring av hjernens funksjon. Fra et russynspunkt kan det i mange tilfeller derfor være fornuftig å velge bort de kjemiske rusmulighetene, rusgiftene, og i stedet satse på den naturlige, ikke-kjemiske rusen.


Figur 1: Hjernefunksjoner

Etter langvarig bruk av en rusgift, for eksempel alkohol, vil det ha oppstått endringer i hjernen, som det kan ta tid å reversere. For eksempel vil kontrollfunksjonen som utøves gjennom fronttallappen i hjernen (prefrontal cortex) være svekket, mens impulser gjennom belønningssenteret (hippocampus–amygdala) vil ha større betydning og innflytelse enn hos en person som aldri har smakt, eller drukket lite alkohol.

Det er lettere å forstå at noen får et alkoholproblem dersom vi husker på at alkohol er et stoff som virker toksisk – giftig på hjernen – er en rusgift. Gifter virker kraftig – men skaper også større problemer enn ikke-giftige stoffer eller naturlige, rusframkallende aktiviteter. Det er i alle fall viktig å huske at alle opplevelser, både kjemisk framkalte og framkalt gjennom sanseinntrykk utenfra og samhandling med andre, skaper avtrykk og celleforandringer i hjernen. Disse er på sin side med på å prege hvordan du opplever alkoholvirkningen og ettervirkningen. Trøsten er at også gode opplevelser uten alkohol skaper endringer i hjernen, som på litt lengre sikt kan være med på å overskygge noen av de endringene som alkoholen har skapt. Av denne grunn blir det viktig å tenke gjennom hvilken rolle alkoholen har spilt for deg i ulike situasjoner, og hva du vil gjøre for å erstatte alkoholopplevelsene med andre, ikke-kjemikalieframkalte opplevelser.

HVA ER TEGN PÅ AT ALKOHOLBRUKEN BEGYNNER Å KOMME UT AV KONTROLL?

Folk som har alkoholproblemer, eller som omgås noen som har det, bør kunne kjenne igjen en del ulike faresignaler, som at en begynner å «spe på» med ekstra drinker i sosiale sammenhenger, begynner å oppleve urovekkende enkeltepisoder i samband med alkoholbruk, som f.eks. at en blir «altfor full», eller har begynt å forandre seg under alkoholpåvirkning. Også symptomer som at en person drikker mer alene, eller kamuflerer drikkingen, eller drikker tidligere på dagen, er signaler på at ikke alt er som det skal være. Men selv om ikke noen av disse symptomene er til stede, kan alkoholforbruket være så høyt at det er helsemessig risikabelt.

FINNES DET ET «NORMALT» ALKOHOLFORBRUK?

85 prosent av alle voksne nordmenn drikker alkohol av og til eller ofte. Forbruket er svært skjevt fordelt. 8 prosent av alkoholbrukerne drikker opp halvparten av alkoholen alene. Selv et «gjennomsnittlig» alkoholforbruk ligger derfor over det som nordmenn flest bruker av alkohol. Dersom vi går ut fra et norsk gjennomsnittsforbruk på 7 liter ren alkohol i året, tilsvarer dette ca. 1,9 cl ren alkohol daglig, eller litt mer enn en «alkoholenhet» (ca. 1,5 cl ren alkohol). Normaltilstanden for de fleste vanlige alkoholbrukere i Norge de fleste av årets dager er ikke å drikke alkohol i det hele tatt. Men mange tar det igjen ved å drikke mye på en gang ved spesielle anledninger.


Figur 2: Hvilke dager i uken drikker du alkohol? Intervjuer med utvalg av alle nordmenn over 14 år 1973-2004 (Kilde: SIRUS).

Det er imidlertid viktig å huske at det ikke bare er fylla som har skylda. Mange alkoholbrukere kan ha et helseskadelig høyt alkoholforbruk, selv om de hverken opptrer overstadig fulle eller kommer ut for ulykker i påvirket tilstand.

HVORDAN ER DITT ALKOHOLFORBRUK?

Vi kan gjøre en liten prøve på hvilket alkoholforbruksnivå du selv ligger på. Nedenfor kommer 4 spørsmål som leger ofte bruker for å identifisere alkoholproblemer. Det er en test som kalles CAGE. Den har vist seg å ha høy treffsikkerhet.

CAGE

C «Cut down»Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre?

A «Annoyed» Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din?

G «Guilty» Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av alkoholbruk?

E «Eye opener» Drikker du av og til neste morgen (etter å ha drukket alkohol om kvelden)?

Ett positivt svar: Person i risikogruppe for alkoholproblem

To positive svar: Høy sannsynlighet for at personen har et alkoholproblem.

Du har nå fått en pekepinn på hvordan du selv ligger an.

HVA SKAL VÆRE MÅLET FOR DITT ALKOHOLFORBRUK?

Når du har gjort deg opp en mening om hvordan du ligger an i forhold til alkoholbruk, avhengighetsrisiko og de eventuelle negative sosiale konsekvensene alkoholen har for livet ditt, burde du kunne lage deg et mål for din videre alkoholkarriere.

  • Jeg vil redusere mitt alkoholforbruk til ……..alkoholenheter pr. uke.
  • Jeg vil kutte ut alkoholen helt i tre måneder, for å se om jeg greier det.
  • Jeg vil kutte ut alkoholen for godt.
  • Jeg bruker ikke alkohol og vil heller ikke begynne med det.
  • Jeg vil foreløpig ikke endre mitt forhold til alkohol, men jeg vil sette meg bedre inn i spørsmålet.

ETTER TRE MÅNEDER

Når det har gått tre måneder, kan du bla tilbake og se om du fortsatt holder fast ved det målet du satte deg først, eller om du vil sette et nytt mål. Du kan også endre målsetting før det er gått tre måneder, dersom du allerede tidligere føler at det målet du satte deg ikke er riktig for deg. Hovedsaken er at du ønsker å oppnå et resultat, og prøver ut de målene du har for alkoholsituasjonen din.

HVORDAN SKAL JEG GÅ FRAM?

Vi snakker her om selvhjelp. Det forutsetter at du er i stand til å ta tak i problemene på egen hånd, sammen med dine nærmeste. Du skal heller ikke bli frustrert om du opplever stagnasjon eller tilbakeslag. Det skjer med alle. Utholdenhet og ståpåvilje betaler seg som oftest i lengden. Men dersom du opplever for mange tilbakeslag, bør du kanskje overveie å oppsøke profesjonell hjelp. Men foreløpig har vi som utgangspunkt at dette greier du selv, sammen med og ved hjelp av de ressurser du har rundt deg.

NÅR DU BLIR SPURT HVORFOR

Enten du ønsker å drikke lite, ønsker å drikke mindre enn før, eller ikke vil drikke alkohol i det hele tatt, eller vil la være å begynne (igjen), vil du ofte bli spurt hvorfor. Du har sikkert dine egne grunner, og du er kanskje erfaren i å håndtere slike situasjoner. Men nedenfor gjengis i alle fall noen synspunkter som kan fungere som et svar i noen sammenhenger hvor folk venter en forklaring.

– Alkohol nedsetter prestasjonsevne og dømmekraft. Dersom en ønsker å være på høyde med situasjonen til enhver tid, er det ufornuftig å tilføre kroppen alkohol.

– Alkohol er giftig. Stort sett fungerer alkohol som alle andre miljøgifter. Langsomt og umerkelig skader den og bryter ned organer i kroppen. Alkohol er derfor, i likhet med andre kjemiske rusframkallende stoffer blitt kalt rusgifter.

– I mange miljøer blir alkoholbruk sett på som unnskyldning for brudd på vanlig skikk og bruk. Aggresjon, vold, fyll og ikke gjennomtenkt snakk vil dermed kunne utgjøre et vel så stort problem som avhengighetsproblemene. Alkohol bidrar ikke bare til hygge, men også til uhygge. Det skaper større trygghet og forutsigbarhet dersom så mange som mulig av de tilstedeværende er edru.

– Spesielt barn reagerer ofte på at voksne «forandrer seg» under alkoholpåvirkning. Som foreldre gir vi den tida vi er sammen med barna bedre kvalitet dersom vi «er oss selv». Samtidig vil vi legge grunnlaget for at barna kan få en holdning til at alkohol ikke er nødvendig. Dette er viktig med tanke på framtida.

– Drikkepresset er sterkt i vår kultur. Det er til stede også i et hvert ungdomsmiljø. Ved å ikke bruke alkohol, eller ved å velge bort alkoholen i så mange situasjoner som mulig, svekker vi de tradisjonene som fører stadig nye rekrutter inn i alkoholbrukernes rekker.

– Etter hvert som de alkoholfrie utestedene er forsvunnet, og kaffekoppen er byttet ut med vinglasset eller drinken når noen kommer sammen, utsettes også de fleste voksne for et sterkt press i retning av å drikke alkohol. Ved å sørge for alkohol­frie drikke­varer til våre gjester, og ved å gå i spissen ved å velge alkoholfrie drikke­alternativer på utestedene, kan vi bidra til at også andre gjør det samme.

HVA KAN DU OPPNÅ?

Sett fra et livsstilsmessig og velværemessig synspunkt, er det mye du kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholen. Det er kanskje greitt å se på de fordeler vi kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholbruken (eller la være å begynne (igjen)). Lista nedenfor kan du komplettere selv.

Fordeler ved å kutte ned/kutte ut alkoholen (Rekkefølgen er tilfeldig)

  • Større selvtillit.
  • Man kjenner seg i bedre form.
  • Man blir vakrere og føler seg mer attraktiv.
  • Hud og hår ser friskere ut.
  • Øynene blir klarere.
  • Synet forbedres.
  • Man blir mindre irritert, mindre aggressiv.
  • Man blir mindre nedstemt.
  • De personlige forholdene blir bedre.
  • Man tenker klarere.
  • Man arbeider mer effektivt.
  • Man får mer tålmodighet.
  • Seksuallivet blir bedre.
  • Man oppfatter livet rundt seg.
  • Man slipper å være redd for at alkoholen skal ta slutt.

Ulemper ved å kutte ned/kutte ut alkoholen

  • På kort sikt vil du kunne kjenne deg utrygg i situasjoner hvor du før brukte alkohol.
  • Du må se i øynene problemer som du kanskje tidligere prøvde å glemme.
  • Problemløsning er strevsomt - før problemene er løst.
  • Du vil kanskje merke en avventende holdning i starten fra familie/venner/kolleger.

Lykke til!