Hvordan begynte det?

Grunnen til at han begynte å bruke rusgifter er etter Roy-Johnnys egen mening at han ble medisinert av diverse leger fordi han var en veldig aktiv gutt. Så etter en stund ble han sendt på en spesialskole for gutter med tilpasningsvansker. På den skolen var han til han var 12 år gammel. Da ble han sluppet ut i friheten, og da var det ingen leger som medisinerte ham lenger, eller tok omsorg for ham i det hele tatt.

Han hadde en fetter, som dessverre ikke lever lenger. Fetteren var 17 år og stoffavhengig på heltid, og han hjalp Roy-Johnny inn i et miljø hvor han slapp å prestere eller sitte rolig for å bli akseptert. Der begynte han å røyke hasj. Grunnen til at han begynte å røyke hasj var ifølge ham selv et ønske om å greie å overleve til han ble voksen. Han ville overleve barndommen.

En urolig ungdom

Han prøvde også alkohol, og det var en svært kraftig rusgift for ham, som han etter egen mening tok stor skade av. Han var mye borti politiet, han knuste ruter, han skar seg opp, ikke for å ta livet av seg, men for å få hjelp. Han har alltid hatt ønske om å bli voksen og å få lov til å leve. Men det ble bare bråk av det, selv om han helst ville ha det rolig rundt seg. Han holdt på med cannabis til han var 23 år, og da hadde han vært far i to år, og mente det var på tide å bli voksen, så han oppsøkte Ullevål 16. avdeling på eget initiativ, og fikk kontakt med en lege der. Han hjalp Roy-Johnny med innsovningsmedisiner i to måneder, og i den perioden klarte han å holde seg unna hasj. Men så begynte han med amfetamin, hver dag i 5 år. Med de problemene som følger med det måtte han også forlate familien sin, samboeren og sønnen.

Vanskelig å slutte med hasj

Da han forsøkte å slutte i 1983, var det første gang han skjønte hvor vanskelig det var å slutte med å røyke hasj. Han hadde ikke brukt noe annet de siste årene. Siden da har han egentlig hver dag kjempet for å bli frisk. Han har skjønt at det egentlig ikke handlet om rusgiften for hans del, men at han var syk i sjelen i utgangspunktet.

Etter at han flyttet fra familien, bodde han sammen med noen venner, og der var det amfetamin og tabletter av forskjellige slag i miljøet. I 1987 ble han utsatt for en arbeidsulykke, og etter det ble han introdusert for morfin, opiater. Tre år etterpå prøvde han heroin for første gang. Han kan skylde på mye, han hadde vondt i ryggen etter fallet på 12 meter, men hovedgrunnen var vel etter hans mening at han hadde slått seg veldig hardt i sjelen da han var liten.

Men av alle de rusgiftene som han har prøvd og sluttet med, har cannabis vært det stoffet som det har vært vanskeligst å komme bort fra. Han har prøvd mange ganger. – Jeg blir sint når noen forsvarer cannabis som en ufarlig rusgift, sier Roy-Johnny. Han forstår dem, for han sa det samme før han forsøkte å slutte selv.

Livets middagshøyde

I dag nærmer han seg 50 år, han blir forhåpentligvis 50. Å våkne opp på livets middagshøyde og oppdage at han har vært en tilskuer til sitt eget liv, det var nesten så han fikk tanker om å gjøre slutt på det hele for ikke å svikte enda flere ganger dem som han var mest glad i og som var mest glad i ham. Slik han ser det, er cannabis den rusgiften som har fått ham til å tenke og handle feil, til å ta feil valg, vridd om på tankegangen hans, og utsatt det meste til i morgen. Han kan ikke se for seg at cannabis som legal rusgift skal gjøre samfunnet bedre. Han vil ikke bli operert av en lege som er hasjpåvirket, eller ha hjelp av en advokat eller en politimann som er påvirket av kjemisk rus. Og han vil heller ikke ha psykologisk eller annen hjelp av påvirkede terapeuter.

Den største motivasjonen hans er at han er blitt bestefar. Og han tenker på barnebarnet som kanskje kal vokse opp med de påvirkede personene som omtalt ovenfor, og kanskje reise til Syden på ferie med en stein pilot bak spaken. Han mener det er absurd å tro at cannabis skal kunne ha noen positiv effekt for enkeltmennesker eller for samfunnet som helhet. Han er helt klar på at han vil slåss med nebb og klør mot enhver form for legalisering av cannabis, slik tobakk og alkohol er i dag. Vi får se etter bedre alternativer enn det. Det er mer enn nok problemer som vi trenger å løse, istedenfor å legalisere cannabis. Vi trenger rusgiftfrie mennesker. Sigmund Freud mente at LSD var et bra hjelpemiddel i terapi. Det viste seg at han tok feil, han også. Å eventuelt skulle legalisere cannabis ut fra enkelttilfeller hvor det kan synes positivt, det blir en for høy pris å betale. ”Men hva vet egentlig jeg om dette her?”, spurte Roy-Johnny retorisk. Han ville egentlig framstå som et helt vanlig menneske med meninger, avsluttet han. Men erfaringene hans gjør at meningene får større tyngde enn en hvilken som helst Hvermannsen.