– Vi opplevde en gang at en lege skrev ut resept på fleinsopp som var i ei pakke en mann krevde utlevert. Den skulle hjelpe mot nerveproblemer. Den legen er ikke lege lenger, ler kontorsjef ved tollkontoret på Alnabru i Oslo, Jon Aspelund. Tollkontoret på Alnabru har ansvaret for all post fra utlandet til hele Norge, og får stadig erfare at folk er svært så fantasifulle både når det gjelder emballasjen de velger for å smugle narkotiske stoffer og forklaringa på leveransen som er adressert til dem.
STOFF I GRÅSONA
Og folk forsøker seg på smugling i ganske stor stil.
– Vi gjør 800 til 1000 beslag av narkotika og dopingmidler per år, forteller Aspelund. – Hittil i år har vi gjort 450 beslag. Bare i dag har vi hatt fire: ett med cannabisfrø, to med dopingmidler og ett med narkotiske tabletter.
Ofte må tollerne håndtere stoffer som ikke står på narkotikalista, men som de likevel anser som rusgifter. Stoffene er imidlertid ofte klassifisert som legemidler. Tollvesenet kan da med hjemmel i legemiddellovgivningen stoppe disse ved å be om medisinsk dokumentasjon.
– Vi har blant annet en del innførsel av psykoaktive urter markedsført som legal highs, såkalt urtedop. De blir solgt og sendt ut fra butikker vi kjenner til, forteller kontorsjefen. – Andre rusprodukter vi ber om medisinsk dokumentasjon på er beroligende tabletter som ikke står oppført på narkotikalista. Disse blir brukt for å motvirke bivirkninger ved bruk av anabole steroider og tvilsomme kroppsbyggende preparater som ikke står oppført på dopinglista.
Videre forteller han at Norge er underlagt EØS-områdets lover om legemidler som betyr at det er tillatt å innføre legemidler fra EØS-land for inntil tre måneders forbruk. Legemidlene skal være lovlig innkjøpt og til personlig bruk, understreker han. Det er ikke lov til å innføre legemidler fra såkalte tredjeland – land utafor EØS-området.
SAMARBEIDER MED LEGEMIDDELVERKET
Tollkontoret har et tett samarbeid med Statens legemiddelverk og jobber stadig for å få nye stoffer inn på narkotikalista. Tollerne har mer enn en gang fått igjennom anbefalinger om narkotikaklassifisering av stoffer.
Det er først og fremst legemiddellovgivinga tollerne forholder seg til, men de skal også håndheve diverse andre regelverk, blant annet Mattilsynets. – Vi får en del sendinger med narkotiske frø. Da bruker vi Såvareforskriften §28. Den sier at innførsel og omsetting av frø av planter med narkotisk innhold ikke tillates. Vi har blant annet mye beslag av cannabisfrø.
Men Aspelund erfarer at regelverkene av og til kan slå hverandre i hjel. Det importeres blant annet fritt psykoaktive frø som folk spiser, men som ikke gir narkotiske planter dersom de dyrkes fram. Mattilsynet har imidlertid laget en veiledende liste over frø det er forbudt å importere, så de får allikevel beslaglagt det meste. Ellers ber tollerne også her om medisinsk dokumentasjon. – Det er litt dårlig jus i dette systemet, men vi jobber for å få en del av disse frøene inn på narkotikalista også, forteller han.
GOD INTUISJON
Vi lurte på hvordan Tollverket vet hvilke pakker de skal kontrollere.
– Mange av oss har holdt på i denne virksomheten i mange år og har mye erfaring. Vi er for eksempel oppmerksomme på hvilke land pakkene kommer fra, og særlig er vi oppmerksomme på post fra Pakistan, India, USA og Hellas. Vi ser etter hvem som er mottakeren og vi kjenner etter hvert mange av avsenderne. Dessuten ser vi an formen på pakkene – vi har etter hvert utvikla betydelig intuisjon.
Hver dag åpner de ca 100 pakker, og enda flere går igjennom røntgenapparatet.
De stoffene det definitivt blir forsøkt smugla mest av er dopingmidler. Ikke først og fremst steroider til bodybuilderne, men dopingmidler som skal brukes til slanking. De efedrinholdige er mest populære.
Deretter kommer narkotikaklassifiserte beroligende tabletter som benzodiazepiner (for eksempel Valium) og opiater – som begge har dempende effekter på sentralnervesystemet, forteller Aspelund. Dette bildet har vært stabilt gjennom flere år, men i år ser det ut til at det kan bli noe mindre smugling av narkotiske tabletter.
BRUKTE BLEIER
Smuglermetodene er varierte. – Før var det ganske vanlig å bruke videokassetter, men det er det naturlig nok lite av nå. Av de mer fantasifulle ”emballasjene” har vi hatt narkotika sydd inn i bamser og skjult i brukte bleier.
Og det finnes enda gufnere metoder enn som så, røper Askelund. Metoder han ikke engang vil nevne, så gufne er de.
Men mye smugles helt åpent – i håp om at akkurat denne pakka ikke vil bli kontrollert.
Mange av forsendelsene tollerne på Alnabru beslaglegger er bestilt gjennom internett, særlig slankemidlene. Derfor følger de med på nettet hver dag. Aspelund forteller at de er spesielt interessert i såkalte Freak-forums. På disse sidene kan folk gå inn å få tips om hva som gir rus. Ved å følge med her kan tollerne være litt i forkant, og vite hva de skal være spesielt oppmerksomme på.
Men det er ikke bare nettet som er ”leverandør”. Mange pakker kommer fra bekjente i utlandet, dessuten sender folk ofte stoffer og legemidler hjem til seg sjøl etter utenlandsopphold.
INGEN EGNE MENINGER
Når vi spør om de ved tollkontoret på Alnabru er fornøyd med det norske regelverket får vi ikke noe konkret svar fra den ellers klare og taleføre kontorsjefen.
– Det er alltid et regelverk i bunnen for virksomheten vår, men tollvesenet har ikke noe eget regelverk. Vi skal bare håndheve regelverket til andre instanser. Så på det spørsmålet verken skal eller kan vi ha noen offisielle, egne meninger, fastslår han.
Men såpass kan Jon Aspelund si: Han er tilfreds med mulighetene og ressursene tollkontoret har til disposisjon for å gjøre jobben sin. – Det blir brukt mye ressurser på denne virksomheten, og det omfanget som er på kontrollvirksomheten nå er optimalt. De største utfordringene framover blir å følge opp de gode resultatene fra de siste åra, mener han. – Dessuten må vi holde oss oppdatert og følge med på trendene og utviklinga på nettet.