Hilde har vært langt nede i løpet av de fire årene som har gått siden sønnen (23) ble rusmisbruker. Nå har han endelig fått hjelp på en rusavvenningsklinikk, og livet ser litt lysere ut. Men det tok for lang tid å komme dit, mener hun. For tre måneder siden tok sønnen en overdose GHB. Først da ble hjulene satt i gang for å gi ham et behandlingstilbud.

SELVMEDISINERING

Det begynte med selvmedisinering. Sønnen til Hilde hadde tydelige tegn på ADHD, var motorisk urolig og hadde problemer med å konsentrere seg.

– Han trodde at hasj ville gjøre ham rolig, og begynte med det. Han var inn og ut hos psykolog en stund, og så gikk han over på andre stoffer som amfetamin og piller. Da skjønte vi at det var ille, forteller moren, som ønsker å være anonym av hensyn til sønnens fremtid.

Les også: 12 søkte hjelp etter dødsfall

PARANOIA

Sønnen ble utredet for adferdsproblemer, men fikk ingen ADHD-diagnose, og ble ikke satt på noen medisiner. I mellomtiden ble rusproblemene stadig verre. Frykt, angst og paranoia. I en periode var Hilde livredd 24 timer i døgnet, og slet med søvnproblemer. Hun har kjent på hele følelsesskalaen knyttet til å ha et familiemedlem i rusmiljøet. I perioder måtte hun og mannen bo hjemmefra på grunn av trusler fra narkotikamiljøet.

Sønnen pådro seg narkogjeld, og ukjente folk kom på døren og truet med å brenne ned huset hvis de ikke fikk pengene sine. – Det har vært et sant helvete. Vi har eksistert, men det har ikke vært noe liv verdt å leve. Å se ungen din gå til grunne på den måten er det verste foreldre kan oppleve, sier Hilde.

Les også: – Økt bevisstheten

OVERDOSE

Samtidig med at de slet med effektene av sønnens misbruk, ble det en kamp for at han skulle få hjelp.

– Han ble lagt inn på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Skien, men det gjorde ham bare frustrert fordi han hadde syv forskjellige psykologer, sier moren.

Vendepunktet ble overdosen GHB han tok på en fest for tre måneder siden. Han overlevde, og sa til foreldrene: – Nå er det nok. Jeg ønsker ikke å leve sånn lenger. – Vi følte vi måtte presse på for at han skulle få hjelp. Vi var inne på møter, men fikk ikke informasjon om hvilke behandlingsmuligheter som finnes, forteller hun.Hun ønsker at pårørende skal inkluderes mer i apparatet som skal sørge for at ungdommene får hjelp.

– Vi kjenner dem bedre enn noen andre, men vi føler at vi blir holdt utenfor og ikke tatt med på råd. Det er trist at det skal gå så langt som til en overdose før det reageres, sier Hilde. Foreldre bør også få mer informasjon om hvilke behandlingsmuligheter som finnes, selv om de er dyre, mener hun. Nå får endelig sønnen hjelpe til å komme ut av rusmisbruket, og når han er ferdig skal han inn til utredning for ADHD, forteller Hilde, som håper det er starten på et nytt liv for sønnen.

– TA AVSTAND

Selv ressurssterke familier kan havne i samme situasjon, påpeker Hilde.

– Han har hatt en bra barndom. Det er ingen familier som er perfekte, men det var ikke noe som skulle tilsi at han skulle skeie ut på den måten. Dette skjer med ungdom fordi de er nysgjerrige, og de aner ikke hva de begir seg ut på, sier Hilde. Hun mener ungdommene må være mer skeptiske til narkotika, og ta tydelig avstand fra det.

– Hvis dere ser at folk driver med sånne ting på fest, ikke bli der. Dra derfra, hvis ikke er dere med på å dysse dette ned og gjøre det greit. Signalet dere gir er at dette ikke er så farlig, og det er veldig skremmende, oppfordrer hun.