Den norske debatten rundt overdoser er unyansert og delvis basert på manglende kunnskap. Et kritisk blikk på norsk narkotikapolitikk er viktig, men kritikken kan gjøre mer skade enn gagn om man overforenkler og bare viser deler av helheten.
Har norsk narkotikapolitikk spilt fallitt? I beste sendetid forrige helg fokuserte NRK på Norges høye tall for overdosedødsfall. Vinklingen var at norsk narkotikapolitikk er styrt av moralisme og strenghet. Som motpol ble kursendringen i Portugal omtalt og tallenes tale var tilsynelatende klare: Norge hadde 246 narkotikadødsfall i fjor. Portugal hadde 13.
Hva har egentlig skjedd i Portugal?
Portugals narkotikapolitikk har i lengre tid blitt brukt som et eksempel til etterfølgelse. Det vises til at ulike indikatorer på narkotikabruk peker i positiv retning, etter at landet i 2001 innførte en ny ordning for personer som blir tatt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.
Første gang en person blir tatt for å eksperimentere med stoff, gis det bare informasjon om farene ved narkotika. Gjentatt bruk kan straffes med sivilrettslige sanksjoner, som samfunnstjeneste eller bøter. Etablerte brukere med avhengighetsproblemer får tilbud om behandling og sosialfaglig oppfølging i oppnevnte nemnder, ikke straffeforfølgning. Ifølge norske medier, flere politikere og andre som har besøkt landet, har disse endringene hatt en utrolig bra effekt på narkotikaproblemene.
Hvorfor har ikke Norge for lenge siden gjort som Portugal?
Det er flere ting som er verdt å merke seg ved sammenlikning av Norge og Portugal.
Norge har lavere forekomst av narkotikabruk blant ungdom - både før og etter den portugisiske politikkendringen. Norsk ungdom er blant de med lavest bruk av både cannabis og andre illegale rusmidler i Europa.
Norge har hatt en mer positiv utvikling enn Portugal på enkelte områder, selv uten en innføring av nemndordning. Den europeiske skoleundersøkelsen (ESPAD) viser eksempelvis at mens Norge har hatt en nedgang i cannabisbruken fra tolv til fem prosent fra 1999 til 2011, har portugisisk ungdom økt sitt forbruk av cannabis fra ni til 16 prosent. I 2011 oppga åtte prosent av portugisisk ungdom at de hadde prøvd andre illegale stoffer enn cannabis, i Norge oppga to prosent det samme.
Både i Norge og Portugal har antall registrerte narkotikadødsfall gått betydelig ned i nyere tid, selv om det fortsatt er langt færre rapporterte dødsfall i Portugal enn i Norge. Direkte sammenlikning av tallene er imidlertid vanskelig fordi registreringspraksisen og obduksjonsfrekvensen er ulik i landene. Det er noe usikkert hvor mange som faktisk dør av narkotika i Portugal, og offisielle tall finnes først fra 2008 (94 dødsfall).
Norge har uansett høye tall for narkotikadødsfall og dette må tas på alvor.
Ordningen med nemnder og alternative sanksjonsformer ble innført samtidig med at forebygging, behandling og skadereduksjonstiltak ble betydelig styrket. Effekten av nemndinnføringen er ikke vitenskapelig dokumentert, og det vil være vanskelig å skille virkningen av nemndordningen fra de øvrige tiltakene som ble iverksatt på samme tid. Det er trolig helheten i tiltakspakken som har gitt positive resultater overfor antall narkotikadødsfall og ikke enkelttiltak.
Gjør Norge noe for å redusere antall overdosedødsfall?
Svaret er ja. Helsemyndighetene og tiltaksapparatet i Norge, både frivillige og kommunale tiltak, er i gang med flere satsinger for å redusere antallet overdoser. Spørsmålet er om disse satsingene er tilstrekkelige, og det er betimelig å sette et kritisk søkelys på dette. Dessverre blir sammenlikningen med Portugal fort en overforenkling av et komplekst problem.
Når narkotikasituasjonen i Portugal og Norge diskuteres, reises også spørsmålet om avkriminalisering, og mange setter dette i sammenheng med overdosedødsfall. Avkriminalisering av cannabis vil ha liten påvirkning på antall overdosedødsfall. Alternativer til dagens oppføring i strafferegisteret som reaksjon på illegal rusmiddelbruk generelt, er blant de ting som med fordel kan tas opp til vurdering, men vil lite sannsynlig ha stor effekt på overdoseproblemet.
Ordningen i Portugal er interessant, og Norge kan lære av hvordan narkotikaproblemet blir møtt der. Det bør imidlertid vises forsiktighet når det gjelder å tilskrive utviklingen til én type politikkendring alene - enten det gjelder økningen i bruken av narkotika blant unge eller reduksjonen i antall overdosedødsfall.
Overdosedødsfall er et komplekst fenomen og ett enkelt tiltak alene vil ikke kunne redusere antall dødsfall. En mer nyansert framstilling og offentlig debatt vil gi et bedre utgangspunkt for å kunne gjøre noe med problemet.
