Abonner
Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas
Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no
Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr
Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no
Språkrøkt på rusgiftfeltet
Astrid Skretting er forsker på Statens Institutt for rusmiddelforskning, SIRUS.
Hun har skrevet en interessant artikkel om ”Behov for språk- og begrepsrøkt” i en SIRUS-rapport.1
Hun har skrevet en interessant artikkel om ”Behov for språk- og begrepsrøkt” i en SIRUS-rapport.1
Særlig er hun opptatt av hvordan media, fagfolk og organisasjoner bruker begrepet ”rus”. Brukes begrepet bare om kjemisk beruselse? Hva med seiersrus, gledesrus, elskovsrus osv. ?Når noen sier ”Han bruker rus”, brukes det ikke da også om alkohol og narkotika? Eller brukes det bare om narkotika? Hva med ”rusmisbruker”? Er det noe annet enn en ”rusbruker”? På bakgrunn av disse og andre spørsmål har hun foreslått en del bedre begreper.
Hun er også opptatt av misbruksbegrepet – spesielt av behovet for en tydeliggjøring i forhold til avhengighetsbegrepet. Synspunktet er at ”misbruker” er blitt overtatt av ”avhengig”, og at dette har sammenheng med at tunge brukere av alkohol og narkotika nå har fått pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten. Avhengighet er jo gjenstand for behandling, mens misbruk er et moralsk anliggende.
Denne diskusjonen er spennende, og viser at den sosiale og medisinske virkeligheten har betydning for språkbruken.
Jeg for min del ønsker meg en videreutvikling av diskusjonen, hvor også flere begreper blir satt spørsmålstegn ved. Jeg tenker da først og fremst på misbruksbegrepet, som ikke bare trenger en klargjøring i forhold til avhengighet, men også i forhold til ”bruk”. Finnes det objektivt sett et misbruk? Hva er skillet mellom alkoholbruk og alkoholmisbruk? Undersøkelser SIRUS har gjort, viser at begrepet endrer seg over tid, og at det som ble betegnet som ”misbruk” for 50 år siden, ikke blir betraktet som det i dag. Og hva er hasjmisbruk, er det forskjellig fra hasjbruk? Hvor går eventuelt grensen?
Skretting antyder at misbruksbegrepet bør reserveres for all bruk av de tunge narkotiske stoffene, mens det for alkohol og cannabis også finnes en ”bruk”, og at misbruksbegrepet her bør reserveres for mer alvorlige tilstander. Dette blir etter min mening kunstig, ettersom misbruksbegrepet egentlig innebærer at det finnes en ”bruk” som ikke har negative konsekvenser, og som skiller seg fra ”misbruk”. Vi vet nå så mye om både alkohol og cannabis, at vi vet at dette ikke stemmer. I tillegg til eventuell negativ kroppslig og psykisk belastning ved enkeltinntak av alkohol eller cannabis, kommer også at enhver bruk bidrar til å befeste og styrke de respektive kulturene rundt disse to rusgiftene, som jo er ett av hovedproblemene både når deg gjelder rekruttering og rehabilitering.
I FMR har vi lenge hevdet at misbruksbegrepet er subjektivistisk og moraliserende, subjektivistisk fordi enhver kan ha sin egen definisjon av misbruk, og moralistisk fordi det brukes til å sette ett skille mellom ”oss som bruker alkohol med måte” og ”dem som ikke kan eller vil drikke med måte”, og som derfor må skylde seg selv for sine problemer. Vi omtaler pr. definisjon alle inntak av rusgifter som ”bruk”.
Skretting setter heller ikke spørsmålstegn ved rusmiddelbegrepet. Skal begrepet brukes bare om alkohol og narkotika? Hva med sovepiller, og beroligende og angstdempende midler? Kan ikke disse også framkalle rus? Hva med ikke-kjemiske kilder til rus, som spilleautomater, fotballkamper, sex og fallskjermhopping? De framkaller alle endringer i lystsenteret i hjernen, og kan skape avhengighet. Er ikke også disse ”rusmidler”? FMR har lenge hevdet at vi trenger et begrep som dekker de narkotiske stoffene, alkohol, beroligende og søvnframkallende medikamenter og sniffemider. Vi har valgt begrepet ”rusgift”. Hvorfor: Giftbetegnelsen understreker disse substansenes farlighet, mens middelbetegnelsen underslår den. For mange år siden var rusgiftbegrepet mer allminnelig, og ble også brukt i lovtekster og offentlige dokumenter. Hvorfor ble det erstattet med rusmiddelbegrepet? Var det fordi en del alkoholbrukere ikke likte å se sitt foretrukne nytelsesmiddel omtalt som gift?
Med utgangspunkt i Skretting, og i den ordboken som FMR har utarbeidet foreslår jeg en del alternativ språkbruk:
|
Blir brukt
|
Bruk heller
|
|
Rusarbeid
|
Arbeid på rusgiftfeltet
|
|
Rusatferd
|
Rusgiftpåvirket atferd
|
|
Rusavhengig
|
Rusgiftavhengig, avhengig av rusgifter
|
|
Rusbarn(brukt om barn med rusgiftproblemer i barneverninst)
|
Barn med rusgiftproblemer
|
|
Barn fra rushjem
|
Barn som vokser opp i familier med rusgiftproblemer.
|
|
Rusbehandling
|
Behandling for rusgiftproblemer
|
|
Rusbruk (er), bruk av rus,
|
Bruk av rusgifter, rusgiftbruk
|
|
rusmisbruk(er)
|
Rusgiftavhengig
|
|
Rusbudsjett
|
Budsjett for rusgiftrelaterte tiltak
|
|
Rusdebatten
|
Rusgiftdebatten
|
|
Rusepisode
|
Episode med rusgiftbruk
|
|
Ruse seg
|
Bruke rusgifter/bli beruset
|
|
Rusfeltet
|
Rusgiftfeltet
|
|
Rusforebygging
|
Forebygge utvikling av rusgiftproblemer
|
|
Rusforskning
|
Rusgiftforskning
|
|
Rusfri
|
Rusgiftfri
|
|
Rusfri(tt)
|
Uten bruk av rusgifter
|
|
Rushjem
|
Hjem preget av rusgiftproblematikk
|
|
Rusinstitusjon
|
Institusjon for rusgifttavhengige
|
|
Ruskarriere
|
Rusgiftkarriere
|
|
Ruskjøring
|
Kjøring under påvirkning a rusgifter
|
|
Ruskonsulent
|
Rusgiftkonsulent
|
|
Rusleger, rusmedisinere
|
Leger på rusgiftfeltet
|
|
Ruslidelse
|
Rusgiftrelaterte lidelser
|
|
Rusområdet
|
Rusgiftfeltet
|
|
Ruspolitikk
|
Rusgiftpolitikk
|
|
Rusproblem(atikk)
|
Rusgiftproblem(atikk)
|
|
Ruspåvirket
|
Beruset, påvirket av rusgifter, kjemisk påvirket
|
|
Rusrelaterte problemer
|
Rusgiftrelaterte problemer
|
|
Rusrådgiver
|
Rådgiver i rusgiftrelaterte spørsmål
|
|
Rustilfelle
|
Episode med rusgiftbruk
|
|
Rustrender
|
Trender når det gjelder bruk av rusgifter
|
|
Rusprosjekt
|
Prosjekt på rusgiftfeltet
|
|
Rusvaner
|
Rusgiftvaner
|
|
Rusvernet, rusomsorgen
|
Tiltak for rusgiftavhengige
|
|
Rusmiddel
|
Rusgift
|
[1] ”Hva er misbruk og avhengighet” – SIRUS-rapport nr. 4/2010.
"Overdreven fyll"
For et par måneder siden ble jeg kontaktet av en studentjournalist, som stilte meg noen spørsmål, bl.a. hva jeg betraktet som "overdreven fyll". Veldig lite av det jeg svarte på kom med i den endelige artikkelen. Derfor, til glede for alle som higer etter å høre om studenter og alkoholbruk, publisererer jeg svarene mine her.
Hva er overdreven fyll?
Fyll er fyll – og det er vanskelig å si når den er overdreven. Fylla er også den viktigste alkoholskaden, fordi den fører til at mange skader både seg selv og andre. Vold, kriminalitet og overgrep er noen av de fyllerelaterte skadene som rammer andre enn brukeren selv.
Hva tenker FMR om studentenes drikkevaner under den såkalte ”fadderuken”?
Det er en fortsettelse av russefeiringen. Det blir fra arrangørenes side lagt opp til at fadderuken skal være alkoholpreget, og da er det kanskje ikke så rart at mange nye studenter får inntrykk av at studenterliv og alkohol hører sammen. Undersøkelser viser at studentenes alkoholforbruk har økt mye de seneste årene, og jentene mest. Økningen skyldes først og fremst at studentene drikker mer hver gang enn de gjorde før. Fadderukene, er med på å legge grunnlaget for drikkevaner, som på sikt kan utvikle seg negativt for en del studenter.
Er det grunn til å være bekymret for studenters drikkevaner generelt?
Studentenes drikkemønster er mer uavhengig av alder enn blant ungdom ellers, viser en undersøkelse som SIRUS gjorde ved UiO. Studenter over 25 år drikker like mye som de yngste studentene, og også i 30-årsalderen har studenter et stabilt høyt alkoholforbruk. Et så høyt alkoholforbruk over tid gir grunn til bekymring. 40 prosent av de kvinnelige studentene og 32 prosent av de mannlige har ifølge denne undersøkelse et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Undersøkelser som FMR og andre har gjennomført, viser at forholdene ikke er særlig forskjellige ved andre læresteder heller, selv om det er lokale variasjoner.
Hva er symptomene på at man kan ha et avhengighetsproblem?
Man kan oppleve en større eller mindre grad av tap av kontroll over forbruket, en sterk lengsel etter å gjenta rusopplevelsen, og en sterk ulyst/dysfori, preget av ruslengsel, når kroppen og hjernen ikke er kjemisk påvirket. I hvor stor grad dette skjer for den enkelte, kan avhenge både av psykologiske grunnstrukturer, genetiske faktorer og alkoholens tilstedeværelse i det sosiale og kulturelle klimaet i familien, vennekretsen, og i studentsosiale sammenhenger. Leger bruker ofte å legge vekt på ja-svar på ett eller flere av disse fire spørsmålene for å konstatere alkoholavhengighet:
- Har du et sterkt ønske om, eller en følelse av å være tvunget til å bruke alkohol?
- Har du vansker med å kontrollere bruk, mengde, tidspunkt eller å slutte?
- Har du opplevd abstinensproblemer (bakrus) og økt toleranse (tåler mer – må ha større mengder for å få virkning)?
- Har du ofret andre fornøyelser og interesser på grunn av alkoholbruk, og brukt mye tid og omtanke på å skaffe deg forsyninger av alkohol eller på å ta deg inn igjen etter bruk?
Ett positivt svar betyr at man er i risikogruppen for å pådra seg alkoholproblem.
To positive svar betyr at det er høy sannsynlighet for at vedkommende har et alkoholproblem.
To positive svar betyr at det er høy sannsynlighet for at vedkommende har et alkoholproblem.
Hvilke tiltak kan settes i gang for å endre studenters drikkevaner?
Det er mange ulike tiltak som kan settes inn. Men som internasjonal forskning viser, det er de regulatoriske tiltakene som virker best. I hovedsak betyr dette tiltak som regulerer tilgjengelighet og pris. Prisen kan jo ikke lærestedene gjøre så mye med, men tilgjengeligheten er av betydning. Drikkepresset ved norske læresteder er svært høyt, gjennom for eksempel at fadderne tar med de nye studentene for å ”ta en øl”, gjennom øltelt, ølstafetter og lignende. Det blir vanskelig å ikke delta. Det har vært en økning i andel studenter som ønsker seg flere alkoholfrie arrangementer og som synes det drikkes for mye i studentmiljøet. Alkoholfrie tilstelninger med godt innhold vil kunne bidra til endrede drikkevaner over tid. (Les hva som skjedde med FMRs alkoholfrie cafételt på Blindern her ) Kanskje burde man under fadderukene legge opp til informasjon for de nye studentene om den reelle alkoholsituasjonen på universiteter og høgskoler?
Hvor ligger studentene som samfunnsgruppe på ”drikkeskalaen” (basert på alder, mengde og andre faktorer)?
Yngre studenter drikker omtrent som ungdom flest i samme alder, mens eldre studenter drikker mer enn sine jevnaldrede. Mer enn en tredjedel av studentene har et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader.
Hvorfor drikker dagens studenter så mye?
Jeg tror studentenes drikkemønster i stor grad påvirkes av det generelle alkoholklimaet i samfunnet. Vi har nå det høyeste alkoholforbruket som er målt siden midt på 1870-tallet, alkoholtilgjengeligheten er rikelig, alkohol er relativt sett blitt billigere, og den sosiale aksepteringen av alkohol i stadig flere sammenhenger skaper mange anledninger til å drikke alkohol. For de mest sårbare, kan dette bli skjebnesvangert.
Hvor skadelig er egentlig overdreven fyll?
Som jeg sa, er all fyll etter min mening overdreven. Men mange studenter kan fortelle om negative konsekvenser av alkoholkonsumet sitt. Ifølge nevnte SIRUS-undersøkelse, har halvparten av studentene i løpet av studietiden skulket undervisning på grunn av alkoholbruk, en tredjedel har hatt ’blackouts’, en fjerdedel har hatt ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader eller ulykker, en av tre har vært innblandet i krangel og ca fem prosent har vært innblandet i slåsskamp. Dette er de mest akutte alkoholskadene. Men et høyt alkoholforbruk i løpet av studietiden, skaper også grunnlag for alkoholvaner som på sikt vil kunne gi alvorlige helseskader.
Du kan lese en artikkel om at "Studenter stordrikker" i Aftenposten
og en annen om "Tung drikkekultur blant studenter" også i Aftenposten
Du kan lese en artikkel om at "Studenter stordrikker" i Aftenposten
og en annen om "Tung drikkekultur blant studenter" også i Aftenposten
Hva kan du oppnå ved å kutte ut alkoholen?
En twitter-venn har nettopp på egen hånd bestemt seg for å kutte ut alkoholen fram til jul. Jeg kan ikke annet enn ønske lykke til, og samtidig understreke at et alkoholfritt liv absolutt ikke er til å kimse av.
Sett fra et livsstilsmessig og velværemessig synspunkt, er det mye du kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholen. Før du bestemmer deg til å kutte ut, eller ta en to-tre måneders hvit periode, er det kanskje greit å se på de fordeler du kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholbruken (eller la være å begynne (igjen)).
Sett fra et livsstilsmessig og velværemessig synspunkt, er det mye du kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholen. Før du bestemmer deg til å kutte ut, eller ta en to-tre måneders hvit periode, er det kanskje greit å se på de fordeler du kan oppnå ved å redusere eller kutte ut alkoholbruken (eller la være å begynne (igjen)).
Lista nedenfor kan du komplettere selv.
Fordeler ved å kutte ned/kutte ut alkoholen
(Rekkefølgen er tilfeldig)
1. Større selvtillit
2. Man kjenner seg i bedre form
3. Man blir vakrere og føler seg mer attraktiv
4. Hud og hår ser friskere ut
5. Øynene blir klarere
6. Synet forbedres
7. Man blir mindre irritert, mindre aggressiv
8. Man blir mindre nedstemt
9. De blir mer tilfreds med seg selv
10 Man tenker klarere
11 Man arbeider mer effektivt
12 Man får mer tålmodighet
13 Seksuallivet blir bedre
14 Man oppfatter livet rundt seg
15 Man slipper å være redd for at alkoholen skal ta slutt
Ulemper ved å kutte ned/kutte ut alkoholen
1. På kort sikt vil du kunne kjenne deg utrygg i situasjoner hvor du før brukte alkohol.
2. Du må se i øynene problemer som du kanskje tidligere prøvde å glemme.
3. Problemløsning er strevsomt - før problemene er løst.
4. Du vil kanskje merke en avventende holdning i starten fra familie/venner/kolleger
5. Kan hende at noen av de personene du har vært vant til å bruke alkohol sammen med, nå helst ikke vil være sammen med deg.
Ulempene er til å leve med. Fordelene er mange fler. Begynn i dag. God helg.
Skulle du få lyst til å begynne et varig alkoholfritt liv, er FMR kanskje organisasjonen for deg.
Ønsketenkning i Dagbladet
Igjen får vi gledesmeldinger fra massemedia om at det er bedre å drikke litt alkohol enn å være avholds.
Senest er dette slått opp i Dagbladet, og i liknende oppslag i andre media, med budskapet at mennesker med et moderat alkoholforbruk har større sjanse til å leve lenge, sammenlignet med avholdsfolk, som ”dør av ensomhet”.
Denne gangen er det en amerikansk undersøkelse i tidsskriftet ”Alcoholism: Clinical and Experimental Research” som skal vise dette. Denne studien, som er gjennomført av Holahan og medarbeidere, ekskluderte livstids avholdsfolk fra utvalget. Dvs. de som var avholdsfolk i utvalget, behøvde ikke å ha vært avholdsfolk tidligere i livet.
Utvalget av respondenter besto av personer som sto i kontakt med en medisinsk klinikk, så vi vet ingenting om deres tidligere sykehistorie. Men det er tvilsomt om utvalget var representativt for den amerikanske befolkningen.
Forfatterne har ikke kontroll på en ”syk-slutte-effekt”, som betyr å ta hensyn til at mange tidligere alkoholbrukere kutter ut alkoholen pga dårlig helse. De bare testet for effekten av en eventuell tidligere alkoholproblemstatus. Siden testpersonene deres var ganske gamle ved baseline (55+), er sjansen stor for at endringer i alkoholbrukerstatus for mange av testpersonene vil ha skjedd før starten av studien.
Studien rapporterer at andre livsstilsfaktorer, som kosthold, røyking, mosjon, stress, mestring og sosial støtte har stor betydning, forhold som ofte er utelatt i denne typen studier. Dersom man tar hensyn til disse, minsker forskjellene i dødelighet og sykelighet mellom ulike grupper av alkoholbrukere/avholdsfolk også i denne studien.
Det er gjort andre studier hvor man har kontrollert for disse faktorene og funnet en utjevning av dødelighetsrisikoen mellom gruppene. (Friesema og medarbeidere (2008): “The Effect of Alcohol Intake on Cardiovascular Disease and Mortality Disappeared After Taking Lifetime Drinking and Covariates Into Account”)
Hva er årsaken til at man ofte finner at moderate alkoholbrukere har bedre helse enn avholdsfolkene? En hypotese er at folk reduserer sitt alkoholforbruk når de blir eldre og blir syke eller skrøpelige, eller når de øker sitt medikamentforbruk, og noen av disse velger også helt å avstå fra alkohol. Hvis disse menneskene er inkludert i avholdskategorien i prospektive studier, kan det antas at det ikke er fravær av alkohol som øker deres risiko for koronar hjertesykdom eller andre sykdommer, men heller deres dårlige helse. En gjennomgang av en rekke slike undersøkelser tyder på at de fåtallige studiene som ikke har denne feilen (dvs. de som ikke forurenser avholdskategorien med sporadiske eller tidligere alkoholbrukere), viser at avholdsfolk, nesten avholdsfolk og ”moderate” alkoholbrukere har likt risikonivå både når det gjelder hjertedødelighet og dødelighet av andre årsaker.
(Fillmore og medarbeidere: ” Moderate alcohol use and reduced mortality risk: Systematic error in prospective studies”)
"Mot en ny narkotikapolitikk?"
Tirsdag den 24. august var undertegnede invitert til å sitte i et panel for å diskutere ovenstående, sammen med Åslaug Haga (medlem av Stoltenbergutvalget), Anette Gultvedt (Norsk Narkotikapolitiforening), Marit Myklebust (Medlem av Stoltenbergutvalget) og Willy Pedersen (sosiologiprofessor og nyomvendt avkriminaliseringstilhenger).
Arrangørene ønsket å fokusere diskusjonen på følgende tre punkter:
1. Utdeling av heroin
2. Avkriminalisering av narkotika
3. Reduserte strafferammer med fokus på behandling
Ca. 100 studenter hadde funnet veien til Chateu Neuf for å høre på og delta i diskusjonen, som ble akkurat så variert som man kunne vente med det panelet.
Det nedenstående er mitt første innlegg i diskusjonen.
Stoltenbergutvalget og heroin.
Jeg takker for invitasjonen til å delta i denne diskusjonen. Jeg representerer Forbundet Mot Rusgift, som er en spesialorganisasjon i alkohol- og narkotikaspørsmål. En av målgruppene våre er studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler.
I boka “Memoires of Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds” sier forfatteren Charles Mackay:
”Det blir ofte sagt at menneskene tenker i flokk, man vil se at de blir gale i flokk, mens de bare sakte gjenvinner sine sansers sunnhet, og bare en og en”
Dette sitatet kan karakterisere den stemningen som oppsto i massemedia og i en del fagkretser og partipolitiske miljøer etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde lansert sitt forslag om å dele ut heroin til opiatavhengige. Han mente det ville være et signal om nytenking og handlekraft i narkotikapolitikken. Man kan imidlertid stille spørsmålstegn ved hans vurderingsevne i den saken, på samme måte som det også er blitt gjort nå i sommer i forbindelse med hans nye rolle som lobbyist.
Men selv om massemedia var begeistret over forslaget, og brakte fargerike reportasjer fra hans studiereise til Sveits, vakte også forslaget relativt sterk motbør. Noen strateger i Arbeiderpartiet gjenvant gradvis ”sine sansers sunnhet”, som Mackay sier, og fant ut at et slikt forslag ikke ville være gangbart i fjorårets valgkamp. Det kunne like gjerne gå den ene som den andre veien. Utveien var å sette ned et utvalg, Stoltenbergutvalget, som også er blitt kalt ”heroinutvalget”, og som hadde som sitt viktigste oppdrag å foreslå utdeling av heroin på et mer passende tidspunkt, dvs. ikke i en valgkamp. Med knappest mulig margin (5 mot 4) fremmet også Stoltenbergutvalget forslag om heroinforskrivning i Norge.
Hvorfor får vi en diskusjon om heroinforskrivning?
Det er konstatert store mangler i LAR- legemiddelassistert rehabilitering i Norge, mangler som skyldes at pasientene ikke får tilstrekkelig oppfølging i form av bolig, skole, jobb, fritidsmuligheter og stoff-frie nettverk. Dette er en stor del av årsaken til at mange LAR-pasienter ikke lykkes godt nok i LAR.
Dersom dette hadde vært på plass, ville diskusjonen om heroin vært langt mindre aktuell. Men det ville ha kostet mange penger. Stoltenbergutvalget sier at deres samlede forslag vil koste 5 milliarder kroner, i tillegg til de 5 milliardene som allerede brukes.
Jeg sier at alternative investeringer i LAR, i stoff-frie behandlings- bo- og ettervernstilbud også vil koste 5 milliarder kroner årlig, eller mer. Men er regjeringen og politikerne villige til å bruke penger på denne gruppen? Den s.k. ”opptrappingsplanen” for rusgiftfeltet, som går ut i år, har bare resultert i mindre beløp .
Det er sannsynligvis ikke tid til å gå inn i en grundig diskusjon om heroinforskrivning her i kveld, så la meg bare peke på at erfaringer fra land som har innført/er i ferd med å innføre heroinforskrivning, viser at de mest langtkomne og hardest rammede opiatavhengige ikke makter å oppfylle kravene til å delta i heroinforskrivningstiltakene. Et heroinprosjekt vil derfor ikke oppfylle ønsket om å komme de hardest rammede i møte.
• Heroin er lite egnet som substitusjonslegemiddel fordi:
• Heroin inntas som injeksjon, den farligste og mest skadelige måten å innta et stoff på.
• Heroin har kort halveringstid, noe som gir en opp-ned-effekt og krever opp til 3-4 injeksjoner pr. døgn, (alternativt 2 injeksjoner, pluss metadon til å holde abstinensene unna om natta).
• Heroinprogrammer har en høyere frekvens av komplikasjoner enn metadon- og buprenorfinprogrammer. Det er derfor et sterkere behov for helsepersonell (Ny kunnskapsoppsummering viser flere overdoser og epileptiske anfall blant deltakere i heroinutdelingsprogrammer, sammnelignet med LAR-programmer).
• Heroin skaper større avhengighet av hjelpeapparatet.
• Heroin vedlikeholder avhengighet i større grad enn metadon og subutex.
• En opprettelse av et heroinprogram vil svekke den nødvendige utbyggingen av LAR i Norge.
• En akseptering av et heroinprogram vil ytterligere svekke viljen til behandlingsarbeid med stoff-frihet som mål.
• Heroin bygger opp under behandlingspessimisme
• Heroin svekker fronten mot narkotika som illegale stoffer.
På denne bakgrunnen vil jeg for min del støtte mindretallet i Stoltenbergutvalget som ikke ønsker opprettelse av et heroinprosjekt i Norge.
Mer om heroinforskrivning kan leses her