Arbeiderpartiet og rusgiftpolitikken

Utgangspunktet for denne bloggen er :”Skape og dele” - Arbeiderpartiets program 2009 – 2013. Vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte 18. – 21. april 2009.
Hos Arbeiderpartiet er rusgiftpolitiske problemstillinger nevnt under flere overskrifter, som ”Oppvekst og familie”, ”Forebyggende helsearbeid og rehabilitering”, ”Kamp mot kriminalitet” og ”Engasjere: Frivillighet og kultur”. Men hovedbeskrivelsen skjer under avsnittet ”Storsatsing mot rusmisbruk”. Her spennes forventningens bue høyt. I tillegg har Arbeiderpartiet listet opp en rekke rusgiftrelevante kulepunkter.

Under overskriften ”Storsatsing mot rusmisbruk” følger problembeskrivelsen, årsakene og tiltakene litt hulter til bulter. Jeg prøver å redigere utsagnene inn i båser for henholdsvis forebygging, kontrollpolitikk og behandling/rehabilitering etter hvor de temamessig hører hjemme.

Men først: Problembeskrivelse:
”Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Skader av rusbruk og avhengighet berører mange. Alkohol er det rusmiddelet som i dag fører til mest sykdom, flest dødsfall og ulykker. Ektefeller, samboere, kolleger, og ikke minst barn, berøres av misbruk av rusmidler.”
 
Kommentar: Misbruksbegrepet inneholder en tankegang om at det finnes en bruk som ikke fører til negative konsekvenser. Det store flertallet av befolkningen er sikkert i første omgang enige i en slik tankegang. Men her fører bruken av begrepet lett til at en oppfatter problemet som noe som oppstår når et menneske har utviklet et avhengighetsproblem, og som et problem først og fremst for den avhengige og de pårørende. Problemet med fylla, volden, ulykkene, hærverket og ubehagelighetene knyttet til den alminnelige alkoholbruken nevnes ikke. Drikkepresset som oppstår som følge av den utbredte alkoholkulturen er ikke tatt i betraktning som årsaksfaktor. Ikke bare Arbeiderpartiet bruker misbruksbegrepet, det gjelder alle partier. Men de innsnevringene i tankegangen som begrepet fører til, er i alle fall tydelige her.
 
For noen år siden undersøkte Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, hva folk oppfattet med ”alkoholmisbruk”.Svarene avslørte to ting: For det første hadde folk helt forskjellige oppfatninger om hva ”alkoholmisbruk var”. Det de imidlertid var enige om, var at ”alkoholmisbruk” var et høyere forbruk enn det de selv hadde.
 
Arbeiderpartiet skal likevel ha takk for at de påpeker at alkohol er den rusgiften som fører til mest sykdom, dødsfall og ulykker. Det gjenstår å undersøke om dette får følger for resten av programmet.
Forebygging
Unger punktet ”Engasjere: frivillige organisasjoner” deler Arbeiderpartiet litt av sin samfunnsfilosofi med oss:
”Et samfunns vellykkethet kan ikke bare måles i materielle goder. Å høre til små
og store fellesskap er viktig for å kunne leve gode liv. Trygge og inkluderende
lokalsamfunn er avhengige av at mennesker har tillit til hverandre og til at
samfunnet stiller opp når vi trenger det. Engasjement i frivillige aktiviteter styrker denne tilliten. Uformelle aktiviteter og fellesskap som idrett og kultur virker forebyggende mot ensomhet, rus og ekskludering. Derfor trenger vi et stort frivillig engasjement.”
 
Kommentar: Der vanskelig å være uenig i dette, som jo bare kan føre til at Regjeringen vil legge bedre til rette for frivillige organisasjoners aktivitet. Det er likevel grunn til å påpeke at et blomstrende frivillig engasjement ikke nødvendigvis trenger å virke forebyggende i forhold til for eksempel alkoholproblemer. Det avhenger også av hvilke holdninger til alkohol som eksisterer i disse miljøene. Forskning har vist at i enkelte idrettsmiljøer er alkoholforbruket høyere enn i tilsvarende aldersgrupper utenfor. Dette gjelder særlig lagidretter. Det er vist at i enkelte miljøvernorganisasjoner er aksepten for bruk av cannabis høyere enn i andre tilsvarende aldersgrupper. Uten å bli utnevnt til fiende av så vel idrett som miljøvern, bør det påpekes at det også må stilles krav til frivillige organisasjoner, spesielt til dem som driver sin virksomhet blant barn og unge, om å drive en rusgiftfri virksomhet, dersom de vil leve opp til ønsket om å virke forebyggende.
 
Fra ”Storsatsing mot rusmisbruk” tar vi med følgende:
 
”Rusmiddelpolitikken må favne bredt, gjennom forebygging og tidlig oppdagelse og iverksetting av tiltak, til behandling og rehabilitering.”
 
Kommentar: Med fare for å bli beskyldt for å lese programmet slik Fanden leser bibelen, har man ikke også her hele tiden i tankene hvordan man skal forebygge, sette i verk tiltak mot og behandle individuelle rusgiftproblemer. Hvor blir det av folkehelseperspektivet, som sier at forebyggingstiltak i første omgang må være universelle, dvs. at de må gjelde alle? Arbeiderpartiet skal likevel ha ros for at nevner at rusgiftpolitikk ikke bare er behandling og rehabilitering.
 
Under punktet ”Forebyggende helsearbeid og rehabilitering” nevnes:
”Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å fange opp tidlige tegn på livsstilssykdommer, rusproblemer eller psykisk sykdom. I dag har ikke denne tjenesten kapasitet og ressurser nok til å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende. Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom – et kveldsåpent, gratis lavterskeltilbud som ungdom selv kan oppsøke.”
 
Kommentar: Jeg er svært glad for at Arbeiderpartiet nevner skolehelsetjenesten, som kan yte en viktig sekundærforebyggende innsats, ved at ungdommer som har eller opplever problemer, har et sted å henvende seg. Dette kan være et bidrag til å forhindre begynnende problemer i å utvikle seg. Partiet fortjener derfor støtte for dette. Men partiet nevner verken her eller andre steder i programmet at de vil styrke den generelle rusgiftundervisningen i skolen. Denne er mer eller mindre blitt borte fra skolens fagplaner, både i grunnskolen og i videregående skole.Dette kan henge sammen med de negative vurderinger som en del rusgiftundervisningsprogrammer har fått de siste årene. Men for det første finnes det forskning som viser at enkelte metoder virker. For det andre, er i alle fall alkohol noe som de aller fleste ungdommer kommer borti. De burde da ha samme rett til kunnskap på dette området, som når det gjelder for eksempel seksualundervisning, ernæringsundervisning, trafikkundervisning osv.
 
Forebygging er i Arbeiderpartiets program konkretisert i 2 kulepunkter:
·       øke den forebyggende innsatsen på skoler og arbeidsplasser for å forhindre
        rusmisbruk og avhengighet.
·        sikre et alkoholfritt miljø for barn og unge ved skoler og idrettsanlegg.
 
Kommentar: Jeg velger å legge vekt på at partiet vil øke innsatsen, og at det går an å komme i dialog når det gjelder innretningen på forebygging.
 
Kontrollpolitikk
Partiet inneholder ingen lang begrunnelse for kontrollpolitikk, men følgende kulepunkter inngår:
”Arbeiderpartiet vil:
·        gjennomføre og styrke felleskontroller fra offentlige myndigheter for å forebygge
        brann, trygdemisbruk, sosial dumping, skatteunndragelser, ulovlig alkoholomsetning og andre straffbare forhold.
·        at alle kommuner utarbeider rusmiddelpolitiske handlingsplaner.
·        ha sterkere statlig tilsyn og kontroll med skjenkepolitikken, samt vurdere
·        innskrenkning i åpningstidenes maksimalgrense for utsalgs- og skjenkesteder.”
 
Kommentar: Alle disse punktene angår bevillingspolitikk, med et mulig unntak for de kommunale rusgiftpolitiske handlingsplanene.. Jeg setter pris på at Arbeiderpartiet vil opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk og sette en stopper for straffbare forhold. Ikke et ord er imidlertid skrevet om Vinmonopolets betydning, og om viktigheten av å holde antallet polbutikker nede på et rimelig nivå. Heller ikke om det motsatte, at Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssens forgjenger gikk inn for å opprette "minipol" i et flertall kommuner.
 
Jeg finner imdilertid ikke en eneste bemerkning om kontrollpolitikk i forhold til narkotikapolitikk. Har Arbeiderpartiet en politikk for å oppfylle FNs narkotikakonvensjoner, for eksempel ved å sørge for at innehav og bruk av stoffer på FNs narkotikaliste forblir forbudt og straffbart? Her kan sprøyteromsloven tjene som et eksempel. Det er tillatt for registrerte brukere av sprøyterommet i Oslo å ha på seg en brukerdose heroin, uten at politiet griper inn. Mer enn 1000 brukere er nå registrert i sprøyterommet, til tross for at flertallet av dem nesten aldri bruker det. Dette er i Bjarne Håkon Hanssens ånd, men nok vanskelig å kommunisere i et program. Det er kanskje derfor dette eller generell kontrollpolitikk overfor narkotika ikke er nevnt med et ord? 
 
Behandling/rehabilitering
 
Under punktet ”Storsatsing mot rusmisbruk” skriver Arbeiderpartiet:
”Det er mangel på behandlingsplasser og for lange ventetider for mange. Kvaliteten i tilbudet er på mange områder for dårlig. Alle ledd i rusomsorgen må styrkes, og det må innføres klare kvalitetskriterier. Fremdeles er det behov for mer kunnskap hos ansatte i kommunene, på sykehusene og i frivillige organisasjoner. Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats. Vi må bidra til at rusmisbrukere og deres pårørende får nødvendig oppfølging og rehabilitering før, under og etter innleggelse. Etter behandling må det gis hjelp med bolig, arbeid og bygging av nye nettverk. Personer med rusavhengighet opplever stigmatisering og å bli møtt med manglende respekt når de søker hjelp. Mange har vansker med å integreres i lokalsamfunn og i arbeidsliv.”
Kommentar: Dette er en relativt presis beskrivelse av situasjonen i dag. Bortsett fra begrepsbruken da. Dersom vi snakker om behandlingsapparatet for rusgiftavhengige, snakker vi ikke om ”rusomsorg”, men om behandling.
Arbeiderpartiet har i dette kapittelet heller ikke tatt inn over seg at tiltaksapparatet for rusgiftavhengige er delt opp i to, nemlig Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling, TSB, som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for, og rehabiliterings- og omsorgstiltak, som kommunene har ansvaret for. Den store utfordringen her er å få disse to nivåene til å samarbeide om den enkelte pasient/klient.
 
Men la oss ta virkelighetsbeskrivelsen for face value. Mangel på behandlingsplasser og for lange ventetider – da forventer vi at Arbeiderpartiet tar initiativ til å utnytte de behandlingsplasser som allerede finnes i de private institusjonstiltak som holder spesialisthelsetjenestestandard. Dette dreier seg om en akutt mangel på behandlingsplasser, som bare kan avhjelpes med nok øremerkede midler til at de regionale helseforetakene kan kjøpe de plassene som er å oppdrive.
Så må naturligvis helseforetakene selv bygge ut sine egne institusjoner og behandlingstilbud, slik at et differensiert og tilstrekkelig stort behandlingsapparat kan tilbys brukerne. Også når det gjelder nysatsing på avhengighetsbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten har midlene hittil ikke sittet løst. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet skriver:
”Arbeiderpartiet vil bygge opp en framtidsrettet rustjeneste. Vi trenger en flerårig satsing som tilsvarer den satsingen som har vært i psykiatrien. Vår politikk på rusområdet skal være bred og favne forebygging, holdningsarbeid, motivasjon til endring, behandling, rehabilitering og oppfølging/ettervern.”
 
Kommentar: Vi har allerede fått en opptrappingsplan for rusgiftfeltet, men i motsetning til opptrappingsplanen for psykiatrien, fulgte det lite penger med. For inneværende år kom det 300 millioner, fordelt på helseforetak og kommuner. For å imøtekomme de umiddelbare behov, trenger vi en økning på 2-3 milliarder kroner over en tiårsperiode.
Evnen til å imøtekomme dette vil være en prøve på viljen til å prioritere en av samfunnets mest nedprioriterte og ignorerte grupper, nemlig de rusgiftavhengige og deres pårørende.
 
”Rusavhengige skal få bedre sammenheng i oppfølging, rehabilitering og behandling. Tjenestene skal ha god kvalitet, preges av godt samarbeid mellom nivåer, tjenester og mellom offentlige og private instanser. Tjenestene skal være sammenhengende og så nært som mulig der den enkelte og dennes pårørende bor.”
Kommentar: Dette er riktige betraktninger, i og med at alle rusgiftpasienter bor i/har tilhold i en kommune. Her understrekes samarbeidet mellom nivåene, og mellom offentlige og private aktører. Det er imidlertid viktig å se at en del rusgiftavhengige trenger institusjonsbehandling, og de trenger langtidsbehandling. Jeg savner dette perspektivet i Arbeiderpartiets program.
 
Under avsnittet ”Oppvekst og familie” er problemer i barnevernet beskrevet.
Barnevernet er et fagområde som både er relevant for rusgiftområdet, og dessuten også har mange parallelle probemstillinger. Jeg vil her framheve følgende:
”Arbeiderpartiet ønsker ikke et markedsstyrt barnevern. Vi vil ikke konkurranseutsette offentlige institusjoner i barnevernet. Vi vil prioritere ideelle organisasjoner framfor kommersielle ved offentlig kjøp av barnevernstjenester. Ved slike anskaffelser skal kvalitet prioriteres som det viktigste kriteriet. Ideelle organisasjoner som leverer velferdstjenester til det offentlige skal få langsiktige rammer for samarbeidet. Arbeiderpartiet ønsker å utvikle overordnede samarbeidsavtaler som sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og nyskaping for frivillige organisasjoner.”
Kommentar: Slik jeg forstår dette, vil ikke offentlig eide barnevernsinstitusjoner bli konkurranseutsatt, men det vil private, som vil bli prøvd på kvalitet. Jeg er enig i at offentlige barnevernsinstitusjoner (eller rusgiftinstitusjoner for den saks skyld) ikke skal konkurranseutsettes, men det må ikke bli et skalkeskjul for å tillate manglende kvalitet, enten det nå skyldes dårlig organisering eller manglende økonomi i de offenlige institusjonene.
 
Under punktet ”Kamp mot kriminalitet” skriver Arbeiderpartiet:
”Arbeiderpartiet vil føre en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud for dem som ønsker seg tilbake til samfunnet. Tiltak for førstegangssonere er særlig viktig. Mange innsatte sliter med psykisk eller fysisk sykdom, eller er rusavhengige. Dette ønsker vi å redusere ved å bedre helsetilbudene og legge til rette for kombinasjon av behandling og straff. God oppfølging etter løslatelsen er avgjørende for å hindre tilbakefall.”
 
Kommentar Fantomet og Arbeiderpartiet er hard mot de harde. Men understrekingen av betydningen av å ha et behandlingstilbud til straffedømte med rusgiftproblemer/psykiske problemer er viktig. Et poeng her, er at flertallet av alle fengselsdommer er på under tre måneder, mens ventetidene i spesialisthelsetjenesten også kan være tre måneder eller mer. Dermed kommer ikke førstegangssonere inn i behandling før soningstiden er ute.
Løsningen på dette er enten flere behandlingstiltak innenfor kriminalomsorgen, eller en så sterk utvidelse av behandlingsapparatet i spesialisthelsetjenesten at ventetiden kan reduseres til null, og at lovbrytere med rusgiftproblem kan idømmes behandling fra første dag.
 
Oppsummert i kulepunkter vil Arbeiderpartiet:
·        at de som deltar i NAVs kvalifiseringsprogram skal ha gratis tannbehandling
    på linje med dem som har sosialhjelp som hovedinntektskilde eller omfattes av
    kommunale rustiltak.
·        øke bruken av soning i institusjon (§12-soning) og rusbehandling under
    fengselsoppholdet.
·        at muligheten til å inngå direkte avtaler med ideelle organisasjoner om drift av
    velferdstjenester videreutvikles. Så langt det er mulig vil vi unnta ideelle
    organisasjoner fra anbud innenfor barnevern og rusomsorg.
·        at det opprettes et kontaktutvalg mellom ideelle og frivillige organisasjoner og
    myndigheter som koordinerer utviklingen av tjenestetilbud på helse- og
    omsorgsområdet.
·        trappe opp tilbudet og kapasiteten innenfor alle deler av rusomsorgen.
·        at ventetiden for behandling av rusavhengighet skal reduseres, og at
    behandlingstilbudene er differensierte og individuelt tilpasset.
·        at de som ber om hjelp for sin rusavhengighet skal få oppfølging fra første dag.
·        etablere rusakutt i Oslo, og vurdere etablering også i de andre store byene.
·        overvåke situasjonen med overdose- og rusrelaterte dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike dødsfall
    med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for rusavhengige.
·        at rusavhengige skal få innfridd sine pasientrettigheter og sikres rett til behandling på riktig nivå og til rett tid ut fra en
    individuell vurdering.
·        fortsette å bygge ut rusbehandlingstiltak i fengslene, og jobbe for at alle landets
    fengsler skal bli rusfrie.
·        at personer med både rusavhengighet og psykiske problemer får et bedre og mer
·        samordnet tilbud.
·        at barn og unge som har foreldre med rusproblemer fanges bedre opp ved
    helsestasjoner, barnehager og skoler. Disse må gis tilstrekkelig kunnskap til å følge opp i forhold til barna og deres familier.
·        følge opp pårørende til rusavhengige bedre.
·        at utdanning om rus styrkes i pleie-, omsorgs- og helserelaterte utdanninger.
·        i større grad ta i bruk muligheten til tvangsbehandling, spesielt mot unge
    rusmisbrukere.
Kommentar: Nå har jeg gått igjennom hele det rusgiftpolitiske programmet til Arbeiderpartiet, og kunne ikke finne noe om Legemiddelassistert rehabilitering – LAR, som er det uten sammenligning største behandlings- og rehabiliteringsprogrammet i landet, med over 5000 opiatavhengige i behandling, hvorav en andel – usikkert hvor mange- får et alt for dårlig behandlings- oppfølgings- og rehabiliteringstilbud. Da programmet ble startet, skulle dette være et alternativ til medikamentfri behandling. I dag er dette faktisk hovedtilnærmingen til avhengighetsbehandling i Norge, mens den medikamentfrie behandlingen framstår som alternativ. Jeg savner noen formuleringer om innretningen på og målet på framtidig avhengighetsbehandling. Skal det være stoff- og alkoholfrihet, eller skal det være ”optimalt funksjonsnivå”, slik formuleringen er i det nylig utsendte høringsutkastet til forskrift for LAR-behandling.
 
Programmet sier heller ikke et ord om hvordan partiet stiller seg til sprøyterom, og til videreutbygging av sprøyteromstilbudet utover i kommunene, slik den nye sprøytromsloven legger opp til.
 
Programmet sier heller intet om hvordan man stiller seg til utdeling av heroin, til tross for at dette har vært en sentralt utspill fra Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Ikke engang at man har valgt å utsette saken til Stoltenbergutvalget har uttalt seg, sies det noe om. Kan man ta dette som uttrykk for at Arbeiderpartiet ennå ikke har bestemt seg?
Vi kan håpe.
 
Helhetsvurdering:
Siden Arbeiderpartiet har skrevet så mye, ble også denne bloggen veldig lang. Gratulerer så mye til deg som har fulgt med helt hit. Arbeiderpartiet har mange gode programpunkter om behandling, men unnlatelser som LAR og heroinutdeling trekker ned. Ingen gode formuleringer om kontrollpolitikk på narkotikasida svekker programmet ytterligere. At alkohol er vår største og mest ødeleggende rusgift gjenspeiles ikke på noen måte i programmet. Alle er enige om at forebygging er bedre enn behandling. Men da burde dette også ha synes i programmet. Det gjør det ikke. Arbeiderpartiet har konsentrert seg om den mest åpenbare svikten i behandlingsapparatet. Ære være dem for det. Men da forventer vi at dette også gjenspeiler seg i budsjettene framover. Vi går spennende tider i møte når statsbudsjettet for neste år skal framlegges.
 
Neste gang: Senterpartiet
 
 
 
 
 
 
 
 

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter