Dagbladets vinkel:

Medisinsk cannabis

cannabisblad med kryss over

Her i begynnelsen av juli ble jeg i egenskap av forbundsleder i Forbundet Mot Rusgift oppringt av Dagbladets journalist, Regine Stokstad. Hun skulle ha noen kommentarer til et oppslag om en som var blitt nektet å få forskrevet "medisinsk marihuana" av legen sin. Etter som jeg ved flere anledninger har fått mine innlegg om narkotika refusert i Dagbladet, var jeg svært glad for å få en henvendelse om dette fra nettopp den avisen. Jeg ba om å få spørsmålene skriftlig, da jeg holdt på med noe annet akkurat da. Det fikk jeg og avleverte etter min mening fornuftige svar. Det varte og rakk helt til 27 august, før storyen ble publisert på nettet under overskriften "«Kim» fikk ikke resept på cannabis til medisinsk bruk. Nå dyrker han det i kjelleren" (https://www.dagbladet.no/tema/kim-fikk-ikke-resept-pa-cannabis-til-medisinsk-bruk-na-dyrker-han-det-i-kjelleren/70014368). Siden artikkelen ligger gjemt bak en betalingsmur, har jeg ingen mulighet til å sjekke innholdet i den. Men spørsmålene jeg fikk er så pass interessante, at jeg velger å offentliggjøre dem og mine svar på bloggen. Så kan den som har mulighet sjekke artikkelen, og den som vil kan spekulere i hvorfor dette ikke kommer på trykk i papiravisen.

Dagbladet: Jeg har snakket med en som gror Cannabis selv, fordi hen ikke får det på resept av legen. I dag har hen mye lavere sykefravær i jobben og har mindre fysiske smerter, og er ellers en høyst oppegående person. Hvorfor er dette galt?

Svar: Det er generelt uklokt å medisinere seg selv med stoffer som man ikke kjenner den fulle virkningen av. At vedkommende ikke får cannabis av legen, henger kanskje sammen med at legen ikke har samme tro på cannabis som pasienten har selv. Cannabis fantes i apotekenes medisinbeholdning i de fleste land fram til begynnelsen av 1900-tallet. Men senere er cannabisstoffene blitt utkonkurrert av andre medikamenter med færre bivirkninger. Cannabis er i dag ikke godkjent som legemiddel av helsemyndighetene i noe land, heller ikke i USA eller Canada. Hvilke medikamenter som skal brukes bør avgjøres av fagfolk - ikke ved folkeavstemninger. I gamle dager var også alkohol en velkjent folkemedisin, hvor folk følte seg bedre og hadde sterk tiltro til de positive virkningene. I dag vet vi bedre. Men placebo-effekten, at man føler seg bedre ved å tro at man har fått en virksom medisin, er velkjent ved mange sykdomstilstander

Dagbladet: Hvorfor støtter FMR seg til et fortsatt forbud mot bruk av Cannabis nasjonalt og internasjonalt.

Svar: FNs narkotikakonvensjoner setter forbud mot dyrking og innehav av narkotika, også til personlig bruk, og stempler dette som en kriminell handling. Det har sine gode grunner. Forbud er ett av virkemidlene som sterkest er med på å holde narkotikabruken nede. Ønsket om å holde forbruket av cannabis og andre narkotika på avstand henger sammen med alle skadevirkningene som disse stoffene har. Fordi cannabis er det mest utbredte, er det også det stoffet som rammer flest sårbare mennesker. Behandlingsinstitusjonene er fulle av pasienter som har cannabis som sin hovedrusgift. Og cannabisavhengighet er ikke lett å bli kvitt.

Dagbladet: Hvordan stiller FMR seg til bruk av Cannabis til medisinsk bruk? Hvorfor?

Svar: FMR stiller seg positive til all medisinsk bruk som vitenskapen kan dokumentere er effektiv. I Norge har vi således mulighet til å få forskrevet munnspray som inneholder uttrekk fra cannabisplanten, og som er virksom mot MS for eksempel. At stoffer fra cannabisplanten kan ha positive medisinske effekter, er ikke mer merkverdig enn at stoffer utvunnet fra opiumsplanten, som morfin, kan ha det.

Dagbladet: Er det ikke litt rart at politiet og kriminelle er enige om at salg av Cannabis burde være ulovlig? Er det ikke bedre om det kommer i hendene på noen som tar hånd om aldersgrenser og passer på at stoffene ikke er tuklet med?

Svar: Vi vet jo hvordan det er med aldersgrenser og alkohol. Det legale og regulerte stoffet brukes av de fleste under 18 år. Gjennomsnittlig debutalder er ca. 15 år. Det ville ikke være annerledes med cannabis. Med alkohol i butikkene og på Vinmonopolet må myndighetene holde høye priser for å hindre at alkoholforbruket øker. Det samme vil måtte skje på cannabisområdet. Men da vil det jo være lett for de kriminelle å selge til lavere pris, og selge til ungdommer. Jo yngre de er når de begynner, jo sikrere kunder vil de bli. Men skulle myndighetene begynne å selge cannabis legalt, ville også folkets motstand mot stoffet gradivis reduseres, forbruket ville øke, og dette ville være spesielt farlig for alle sårbare grupper. Vi i FMR holder derfor fast på at cannabis fortsatt skal være forbudt, noe vi fortsatt har flertallet av folket i ryggen på.

Dagbladet: Burde det ikke være lov når det kun er til eget forbruk – ikke for å selge videre?

Svar: Undersøkelser, gjort av SIRUS, viser at de fleste ved siste gangs bruk hadde fått cannabis eller kjøpt cannabis fra venner og kjente. Dette viser vel at cannabis til "eget bruk" lett blir delt med flere. Og dersom en person i en familie har et cannabisproblem, så har hele familien det. Dette gjelder enten en person utvikler avhengighet, eller dropper ut av skolen p.g.a. cannabisbruk eller på andre måter påvirker omgivelsene med sin cannabisbruk. "Kun til eget forbruk" betyr ikke at man ikke påvirker sine omgivelser negativt med sin bruk.

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter