Kristelig Folkeparti og rusgiftpolitikken

Jeg har kviet meg lenge for å skrive om KrFs rusgiftpolitiske program. Ikke fordi det ikke er bra, men fordi det er så omfattende. Men nå tar jeg tyren ved hornene, og skriver ned mine betraktninger.

Kilde: KrFs program 2009 -2013

Som de fleste andre partier, har også KrF et hovedkapittel, hvor de beskriver sitt syn på rusgiftpolitikken. Dette kapittelet heter ”Ruspolitikk.” Skal vi være pirkete, er det jo ikke rusen KrF beskriver en politikk for, men arbeidet for å forebygge og begrense de skadene som rusgiftene forårsaker. Men dette skal jeg utdype i en senere blogg. Nå altså KrFs beskrivelse av sin egen politikk:
 
”Ruspolitikk
Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer og forebygging av skader. Som samfunn har vi et ansvar for å redusere skadevirkningene av rusmidler og gi rusavhengige hjelp til å bli rusfrie og begynne et nytt liv. En offensiv ruspolitikk handler om aktivt forebyggende arbeid.
En solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk. Rusmisbruk og rusrelaterte problemer har en høy kostnad både for enkeltmennesker og samfunnet. KrF vil opprettholde den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket. Det betyr å opprettholde en relativt høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten.
Mange barn sliter fordi de vokser opp i familier med rusproblemer. Disse familiene må få spesiell hjelp. Tidlig inngripen overfor barn og deres familier kan forhindre rusproblemer og psykiske og sosiale vansker. I denne sammenhengen er det viktig å styrke samarbeidet skole, helsesøster, barnevern.
Det er viktig at alkoholdebuten utsettes fordi vi vet at resultatet vil bli mindre misbruk og mindre sannsynlighet for overgang til narkotiske stoffer. Det krever en aktiv politikk for å skape rusfrie aktivitetsarenaer for ungdom, overholdelse av aldersgrenser for salg av alkohol, en holdningsskapende skole og gode forbilder. Dette er både samfunnets og enkeltmenneskers ansvar.
KrF vil fortsatt ha alkoholfrie soner og føre en politikk som legger til rette for arenaer uten bruk av alkohol. Viktige alkoholfrie soner er aktiviteter for barn og unge, i trafikken, i arbeidslivet og i idrettssammenheng.
Mange gravide er uvitende om hvor stor skade alkoholinntak og andre rusmidler under svangerskapet kan påføre barnet. KrF vil sørge for at gravide får bedre informasjon om skadene de kan påføre barnet.
Utviklingen de siste årene med eksperimentering av partydop, som blant annet kokain, i stadig flere miljøer er bekymringsfullt. Informasjon, bevisstgjøring og nulltoleranse for bruk og oppbevaring er tiltak som må gjennomføres.
Det overordnede målet er å gi mulighet for et liv i rusfrihet for alle rusavhengige. KrF mener at virkemidler som opprettholder et rusmisbruk eller skaper ny avhengighet, er blindspor i ruspolitikken.
KrF vil i stedet satse på behandlingsplasser som tar sikte på rusfrihet. Legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) kan være nyttig når andre tiltak ikke har ført frem, og som en del av et samlet behandlingsopplegg.
Samfunnet må se og respektere enkeltmennesket i rusomsorgen. Det er vanskelig å bli rusfri. KrF mener samfunnet må ta vare på, hjelpe og støtte rusavhengige. Det må bli enklere å få tilbud om avrusing når behovet er der. Mange rusavhengige mister motivasjonen til å bli rusfri mens de står i kø for å få behandling. Det må også satses på ettervern for tidligere rusavhengige gjennom tilrettelagt bolig, utdanningsmuligheter, arbeidstrening, familie og nettverk og fritidsaktiviteter. Rusavhengige er forskjellige og har ulike behandlingsbehov. Det trengs derfor et mangfoldig behandlingstilbud. Private
og ideelle tilbud til rusavhengige er viktige og bidrar til at det samlede tilbudet blir variert og bedre tilrettelagt ut fra den enkeltes behov. Disse rusinstitusjonene må sikres gode rammebetingelser.
Rusomsorgen trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan etter mønster av opptrappingsplanen i psykiatrien. Dagens rusplan er underfinansiert både i kommunene og i helseforetakene. Effektene av opptrappingsplanen for psykisk helse utarmes som en følge av dette da de samme ressursene forsøkes brukt til å finansiere både psykiatri og rusbehandling.
Trygghet for utsatte barn
Noen barn trenger hjelp av barnevernet for å få en trygg oppvekst. Tilstrekkelig kompetanse og ressurser til barnevernet er en forutsetning for at disse barna skal få rask og god hjelp. Overfor barn med adferdsproblemer som er plassert i institusjon, må barnevernet få mulighet til å bruke tvang for å hindre rusmisbruk, rømming og kriminalitet.
Kriminalomsorgen og ettervern
Mye av kriminaliteten skyldes rusmisbruk. Straff er ikke nok til å få rusavhengige bort fra sine problemer. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, psykiatrien og rusomsorgen om behandling er viktig. KrF mener det er en selvfølge at fengslene skal være rusfrie.
Unngå frivilligheten på anbud
Flere frivillige organisasjoner og stiftelser driver gode behandlingstilbud og omsorgstjenester blant annet for rusavhengige og barnevernsbarn. KrF vil sikre at disse tilbudene benyttes av det offentlige apparatet som har det formelle ansvaret for å skaffe brukerne et tilbud. Det er etablert en unntaksbestemmelse i anbudsregelverket som gir offentlige myndigheter hjemmel for å forhandle direkte med frivillig sektor i stedet for å sette tjenesten ut på anbud. Denne unntaksbestemmelsen må brukes mer aktivt.
Sosial boligbygging
KrF vil tilrettelegge for et boligtilbud som skal være variert og tilpasset ulike befolkningsgrupper og aldersfaser. Det ordinære boligtilbudet fremskaffes gjennom privat og offentlig regulering, utbygging i privat regi gjennom markedsmekanismer og privat/offentlig samarbeid. Kommunene har et særskilt ansvar for den sosiale boligbyggingen som fremskaffelse av egnede boliger til vanskeligstilte og grupper som selv ikke kan skaffe seg bolig, som blant annet boliger til psykiske utviklingshemmede, rusavhengige, psykiatriske pasienter, flyktninger og omsorgsboliger.
Aktiv arealplanlegging
Undersøkelser av levekår viser at storbykommunene har større og annerledes sosiale utfordringer. Dette er først og fremst knyttet til barns og unges oppvekst og levekår, rus, psykisk helse og sosiale tjenester, trygghet og tilbud om bolig til alle. Storbyene må sikres økonomi til å takle disse utfordringene og må settes i stand til økt innsats innen rus- og psykiatriomsorgen, språkopplæring og integrering av minoritetsspråklige. Behovet for naturlige møteplasser og tilrettelegging for sosiale fellesskap og nettverk er av stor betydning. Det må være et spesielt fokus på å ta vare på dem som faller utenfor i velferdssamfunnet.
Hovedstaden
Oslo står i en særstilling i kraft av sin funksjon som hovedstad. Oslo er sentrum for næringsliv, turisme, samferdsel og kultur i regionen, og motor i deler av den nasjonale økonomien og brohode mot viktige internasjonale miljøer. Oslo har de beste og dårligste levekår i Norge, og de største sosiale utfordringene, ikke minst innenfor psykiatri, rus og integrering. Oslo må sikres økonomi til å takle de utfordringene som er spesielle for en hovedstad.”
 
Kommentar:
Sett fra et rusgiftpolitisk ståsted er det ikke så mye å sette fingeren på, her. Noen av standpunktene er det imidlertid diskusjon om, som for eksempel stoff-frie fengsler, og her er KrF forbilledlig klare. Når det gjelder LAR, er KrF etter min mening for lite skarpe i kantene. Det er litt for mye på den ene og på den andre siden. Jeg savner for eksempel kommentarer om KrF mener at LAR er en midlertidig ordning, og at også LAR-pasienter skal ha en medikamentfri målsetting, eller ikke.
Ellers er jeg svært glad for at KrF erkjenner de ekstra problemene som storbyområdene har, og Oslo i særdeleshet.
Jeg merker meg også at KrF er mot ”frivillighet på anbud”. Dette er en liten fordreining av virkeligheten. Mange av de private behandlingstilbud, som drives i regi av kristne organisasjoner, drives jo ikke på et frivillig grunnlag, men av ansatte. Disse institusjonene må konkurrere med andre når det gjelder behandlingsmetoder, helsepersonell og faglig standard ellers. Kjernen i problematikken er likevel at i dagens situasjon er behovet for behandlingsplasser som holder spesialisthelsetjenestestandard større enn tilgangen. Det er tragisk at fullt operative og kvalitetsmessig gode nok tiltak må legges ned, fordi de regionale helseforetakene ikke har penger nok å kjøpe plasser for.
 
Som de fleste andre partier, har KrF også listet opp en rekke kulepunkter som skal gjennomføres på rusgiftområdet, dersom de får bestemme. Som for de øvrige partiene, har jeg delt inn disse punktene i kontrollpolitikk, forebygging og behandling/omsorg.
 
 
Kontrollpolitikk
Kr. F. vil:
·        at utesteder som bryter skjenkereglene, skal miste skjenkebevillingen i minst 3 måneder, og at salgssteder for alkohol som selger til mindreårige, skal miste salgsløyve i tre måneder og i tillegg ilegges bøter.
Kommentar: Dette innebærer en kraftig skjerping, sammenlignet med det som er dagens praksis. Men det er kanskje det som må til? Men da må dette faktisk inn i Alkoholloven.
·        endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl 03.00 til 02.00.
Kommentar: Dette er i tråd med hva et flertall på Stortinget allerede har gått inn for, og vi venter nå på vedtaket, og at det skal bli satt i kraft.
·        at det ikke skal kunne gis salgs- og skjenkebevilling når politiet har frarådet det.
Kommentar: Det er riktignok slik at politiet ikke alltid får gjennomslag for sine anbefalinger. Men kan det være riktig å gi politiet vedtaksmyndighet i bevillingssaker, slik dette punktet i praksis legger opp til?
·        opprettholde et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk.
Kommentar: Her kunne KrF gjerne vært mer konkrete. Hva er et ”høyt” avgiftsnivå? Skal det øke, minke, eller holdes konstant?
·        stramme inn alkoholloven, slik at det ikke blir mulig å dumpe prisene på utesteder.
Kommentar: Jeg er enig i utgangspunktet, men skal dette skje ved forbud mot ”Happy hour”, med lovbestemte minstepriser, eller ved innføring av maksimalavanse på alkohol?
·        beholde Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen kan ivaretas.
Kommentar: De fleste er vel enige i å beholde Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel. Men vil KrF slutte seg til Sylvia Brustads ambisjon om at alle kommuner skal ha vinmonopolutsalg og en fordobling av antallet utsalg, eller vil de stoppe før det kommer så langt?
·        opprettholde reklameforbudet for alkohol.
Kommentar: Alkoholreklameforbudet er et godt norsk tiltak. Jeg støtter KrF i dette.
·        ikke tillate pengespillautomater på steder der det skjenkes alkohol.
Kommentar: Kommunene kan med hjemmel i Alkoholloven vedta en slik betingelse allerede i dag og mange har allerede gjort det. Men for at det skal få full effekt, må denne betingelsen inn i Alkoholloven. Vil KrF det?
·        ha sterkere tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile scannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.
Kommentar: Det er vel politi og tollvesen partiet her tenker på. En viktig påpekning av at det også må være driftsmidler, dvs. midler til å ansette tollere og politi som skal betjene de mobile scannerne og ellers drive annet smuglingshindrende arbeid.
·        ikke tillate sprøyterom og andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer.
Kommentar: Dette er det eneste kontrollpunktet som konkret omhandler narkotika. Jeg er enig i det konkrete punktet, men det kunne ha vært sagt mye mer for eksempel om åpne narkotikamarkeder, om cannabis osv.
·        styrke politiets kompetanse innenfor mobbing, trusler og annen kriminalitet som skjer gjennom nye digitale medier.
Kommentar: Indirekte har også dette punktet med rusgiftpolitikk å gjøre, kanskje særlig når det gjelder trusler, som de er flinke til å bruke i narkobransjen.
 
Forebygging
KrF vil:
·        ta initiativ til en nasjonal holdningskampanje om problematikken arbeid og alkohol. AKAN må styrkes.
Kommentar: Det er behov for et initiativ overfor arbeidslivet. Men AKAN arbeider hovedsakelig overfor personer som har et rusgiftproblem på arbeidsplassen. Og holdningskampanjer i seg selv virker som kjent ikke. Men dersom man kan lykkes i å få til en kampanje som kan sette dagsorden for nye regler på arbeidsplassen og i arbeidsrelaterte sammenhenger som kurs og konferanser, kan dette kanskje ha noe for seg. Og hva med vinlotteriene? Burde ikke de forsvinne for godt?
·        sørge for at gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet.
Kommentar: Får ikke gravide god nok informasjon om dette i dag? At gravide drikker alkohol henger kanskje mer sammen med kvinnenes allerede etablerte alkoholvaner, og det sterke presset i retning av å drikke alkohol som eksisterer overalt i det sosiale omgangslivet.
·        støtte frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid.
Kommentar: Igjen skiller ikke dette seg ut fra det som allerede i dag er etablerte ordninger. Det som er spørsmålet er om KrF vil legge opp til en noe rausere tildeling, slik at det frivillige potensialet kan bli bedre utnyttet enn i dag.
·        at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer.
Kommentar: Hvis ”rusfrihet” betyr stopp for alt salg, skjenking og konsum av alkohol på og i tilknytning til idrettsarrangementer, så er jeg enig. Men hva med idrettsorganisasjonene egne medlemsarrangementer, som årsmøter, kurs, turer etc. ?
·        ha idretten som alkoholfri sone.
Kommentar: Se forrige kommentar.
·        styrke informasjons- og holdningsskapende arbeid i skolen.
Kommentar: Jeg er glad for at dette punktet er med, men også her kunne partiet vært litt mer konkret. Skal det for eksempel inn i læreplanene? Også i v.g. skole?
 
Behandling/rehabilitering
KrF vil:
·        at offentlige og private ideelle institusjoner for rusomsorg skal likestilles.
Kommentar: Hva menes med ”likestilles”? Skal de konkurrere på like vilkår? Eller er det andre krav som ligger bak dette?
·        iverksette en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan for rusomsorgen.
Kommentar: Vi har allerede fått en opptrappingsplan for rusgiftfeltet, som inneholder mange gode tiltak. Problemet er bare at det ikke er penger til å følge den opp. Vil KrF være med på å gi rusgiftfeltet et skikkelig økonomisk løft?
·        at alle rusavhengige skal få tilbud om behandling innen 30 dager.
Kommentar: Jeg er selvfølgelig enig i dette. Men igjen, lite konkret.  Hva må gjøres for å få dette til? Skal det bygges mange nye institusjoner. Skal alle opiatavhengige få tilbud om LAR? Er poliklinisk behandling også å definere som ”behandling” i denne sammenhengen?
·        sørge for at det er nok behandlingsplasser som tar sikte på rusfrihet.
Kommentar: Også dette er det lett å være enig i, dersom man med ”rusfrihet” mener rusgiftfrihet. Se for øvrig forrige kommentar.
·        reformere behandlingsopplegget knyttet til LAR med blant annet et helhetlig sosialfaglig opplegg og sterkere ettervern.
Kommentar: Det er enighet om at det trengs et sterkere sosialfaglig opplegg/oppfølging av LAR-pasienter. For øvrig griper ikke dette punktet inn i den store, aktuelle diskusjonen: Hvordan skal LAR-opplegget reformeres?
·        at medikamentfri behandling skal være førstevalget i rusbehandling.
Kommentar: Selvfølgelig enig. Men begrunnelse trenges.
·        gå mot utdeling av gratis heroin til rusavhengige.
Kommentar: Selvfølgelig enig. Men begrunnelse trenges her også.
·        at rusmisbrukere skal møtes med verdighet. Det skal være tilstrekkelig kapasitet på lavterskel helsetilbud, og det skal tilbys bolig og arbeidstrening.
Kommentar: Rusgiftavhengige trenger tilbud som gir dem verdighet. Men for å få en verdig tilværelse, må man også ha verdige rammer rundt tilbudene, som både omfatter rettigheter og plikter. Jeg savner noe mer om dette? Vil KrF for eksempel tillate at det injiseres og brukes narkotika på kommunenes lavterskeltilbud. Dette burde vært utdypet.
·        tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med rusproblemer.
Kommentar: Selvfølgelig enig.
·        at gravide med rusavhengighet må sikres tettere oppfølging, og det bør opprettes egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.
Kommentar: Igjen, enig. Skal de i større grad tas inn etter Sosialtjenestelovens § 6-2a dersom de ikke vil i behandling?
·        styrke ettervernet gjennom tettere oppfølging av den enkelte på det psykososiale plan, hjelp til å komme i arbeid eller utdanning, bygging av nye nettverk og styrke arbeidet med å etablere flere boliger til rusavhengige.
Kommentar: Dette innebærer vel at kommunene må få langt flere midler til å ansette personell, utarbeide boligsosiale planer og gjennomføre disse. Bør midler til rusgiftsektoren i kommunene øremerkes?
·        gjøre det mulig å dømme unge kriminelle rusavhengige til opphold på behandlings- og rehabiliteringsinstitusjoner i stedet for fengselstraff.
Kommentar: Dette er faktisk allerede mulig i dag, gjennom Narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen. Spørsmålet er om dette bør tas i bruk i større målestokk enn i dag? Jeg tror dette kanskje burde bli en av hovedinngangsportene til avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten.
·        styrke kompetansen i hjelpeapparatet, både i første og andrelinjetjenesten, gjennom grunnutdanning og videreutdanning.
Kommentar: Dette er et betimelig og høyst etterlengtet ønske. Personell som gjennomgår sosialfaglig, sykepleiefaglig, psykologfaglig eller medisinskfaglig utdanning lærer alt for lite om rusgifter og avhengighet.
·        styrke samhandlingen på rusfeltet, slik at rusmiddelavhengige sikres sammenhengende tjenester fra avrusing til behandling og oppfølging i kommunene.
Kommentar: Dette har vært et fromt ønske i mange år, og også utgangspunktet for Samhandlingsreformen. Men hvordan få det til i praksis dersom det ikke er ansatte nok til å gjøre jobben?
·        gi rett til institusjonsplass i påvente av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, slik at motivasjonen til behandling stimuleres.
Kommentar: Hva menes? Hvis man skal til behandling i spesialisthelsetjenesten, skal man vel ikke ha en institusjonsplass noe annet sted? Og skal man akseptere at det er ventetider til behandling?
·        arbeide for å sette storbyene bedre i stand til å håndtere sine spesielle utfordringer innenfor rusomsorg, psykiatrisk helsevesen og integrering.
Kommentar: Ja, takk, men hvordan?
·        ha en offensiv og bred satsing både på kortsiktige hjelpetiltak for rusavhengige og langsiktig rehabilitering og avvenning.
Kommentar: Her brukes begrepene litt om hverandre. Behandling skjer i spesialisthelsetjenesten. Her satser man på ”avvenning”. Rehabilitering og omsorg er gjerne langsiktige tiltak, som skjer i kommunen. Lavterskeltiltak kan være båe kort- og langsiktige. De skjer i hovedsak i kommunenes regi. Men ellers liker jeg godt begrepene ”offensiv og bred satsing”, hvis dette innebærer større ambisjoner på hele rusgiftfeltets vegne, også når det gjelder forebygging.
·        sørge for en bedre samhandling mellom distriktspsykiatriske sentra, sykehus og kommunen der den enkelte bor, og en videre satsing på psykiatri også etter opptrappingsplanen.
Kommentar: Distrikspsykiatriske sentra er også en del av spesialisthelsetjenesten. Men også psykiatriske sykehus og institusjoner og ikke minst Barne- og ungdomspsykiatrien, trenger å få til et samarbeid med kommunene.
·        styrke behandling og oppfølging av pasienter med dobbeldiagnose (rus og psykiatri).
Kommentar: Kanskje så mye som halvparten av alle avhengighetspasienter har også en psykisk lidelse. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre hva som er hovedlidelsen. Det er derfor nødvendig at Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling, TSB, og Psykisk Helsevern samarbeider om disse pasientene, og trekker veksler på hverandres kompetanse, slik at pasienten kan få en integrert behandling, uansett hvor han/hun først blir innlagt.
·        at barn og unge med psykiske lidelser skal få rask behandling og innføre en garanti om null ventetid for personer under 23 år.
Kommentar: En ungdomsgaranti ble innført for denne gruppen allerede fra 1. september 2008, om en ventetid på maks 30 virkedager. Men dersom ventetiden skal ned til null, hvilket er en god tanke, burde det ikke gjelder for alle avhengighetspasienter?
 
Oppsummering:
 
KrF har et svært godt rusgiftpolitisk program. Hovedvekt i kontrollpolitikken legges på alkohol, hvilket er noe forskjellig fra en del av de andre partiene. Partiet må få trekk for ikke å være konkret nok, men ellers er dette en bred og god framstilling av hva KrF mener om hovedlinjene i norsk rusgiftpolitikk. Siden man nå er inne på det, bør også KrF skjerpe språkbruken sin. For å finne veiledning om terminologi kan man bla. gå til FMRs ordbok  
 
Neste gang vil jeg gjennomgå Høyres partiprogram når det gjelder rusgiftpolitikk.

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter