Partiet Rødt og rusgiftpolitikken

I min forrige blogg annonserte jeg at jeg ville ta for meg de ulike partienes rusgiftpolitikk, slik de kommer til uttrykk i arbeidsprogram eller lignende. Jeg sa også at bloggene kunne bli innspill i Soria-Moria-forhandlingene. Dette var nok litt overoptimistisk, siden forhandlingene begynner mandag 28. september, og vi ennå ikke er kommet lenger enn til partiet Rødt.

Alle partiene vil bli vurdert etter hva slags programformuleringer de har når det gjelder:

Forebygging
Kontrollpolitikk
Behandling/rehabilitering
 
Alle disse punktene mener jeg er nødvendige å ha fokus på for å få til en helhetlig rusgiftpolitikk. (I tillegg burde det ha stått noe om forskning og internasjonalt samarbeid, men dette er ikke konkretisert hos noen partier, så vi hopper over det her også).
Rødts virkelighetsbeskrivelse
 
Rødt omtaler rusgiftpolitikken i sitt ” Arbeidsprogram for Rødt 2008–2010”, Kapittel 38: Rusmidler.
Omtalen er så kort at den kan gjentas i sin helhet:
” Rødt er for en kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk og er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige. En arbeiderklasse der mange er svekka på grunn av rusmiddelbruk, står svakere både i den daglige kampen og i kampen om samfunnsmakta. Voksnes rusmiddelbruk er ofte en stor plage i livet til mange mennesker, også barns liv. Rødt vil derfor arbeide for tiltak som reduserer alkoholbruken og den økende alminneliggjøringa av rusmiddelbruk. Rødt er for at alle rusmisbrukere skal ha rett til et verdig liv, det vil si: bolig, jobb, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester.”
I dette kapittelet behandles alkohol- og narkotikaproblemer prinsipielt samlet, hvilket er bra. Partiet vil gå inn for en restriktiv og kunnskapsbasert alkoholpolitikk, hvilket også er bra. Rusgiftenes virkning om passivisering av arbeiderklassen, er tatt inn, i tillegg til det problemet rusgiftbruken utgjør for mange barn. Alkoholproblemets betydning for folkehelsen er ikke nevnt her. Rødt er også innom tiltak for de hardest rammede, avhengige. De skal ha rett til et verdig liv, både bolig, jobb, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester. Her savner jeg for det første at de burde ha rett til behandling for å komme ut av sin avhengighet, kanskje også et standpunkt til Legemiddelassistert rehabilitering – LAR. Dessuten burde vi kanskje ha ventet en noe mer omfattende begrunnelse for standpunktet om å gå imot legalisering.Som vi skal se, er ikke dette standpunktet uproblematisk for Rødt.
Partiet er også innom kriminalpolitikken, og skriver: ” Rødt er for å bygge ut flere alternativ til fengsel, alternativ som kan hjelpe de dømte til et ikke-kriminelt liv. Slike alternativ er f.eks. behandlingsinstitusjoner for rusgiftmisbrukere, arbeidstrenings- og opplæringsprosjekt kombinert med åpne anstalter og meldeplikt.” Vel og bra, og ikke veldig forskjellig fra det kriminalomsorgen selv er i ferd med å bygge ut. Men fortsatt savnes en prinsipiell diskusjon om narkotikaavhengighet som straffbar handling og/eller sykdom.
I arbeidsprogrammet sitt har Rødt en rekke kulepunkter som dreier seg om rusgiftpolitikk.
Forebygging:
Her finner vi:
  • at det skal etableres rusgiftfrie helgetilbud for ungdom, som f.eks. kveldsåpne ungdomshus, ungdomskafeer, diskotek osv.
  • at det rusfrie kulturtilbudet må bli styrka
Dette er veldig bra, men litt lite. Spesielt savner jeg tiltak i skolen, i helsetjenesten, tiltak overfor foreldre og ikke minst sekundærforebyggende tiltak overfor risikogrupper, i barnehager, på helsestasjoner for ungdom osv.
Jeg håper dessuten at Rødt med ”rusfri” mener rusgiftfri. Ungdom fortjener berusende opplevelser, uten rusgifter – m.a.o. positive rusalternativer. (For en utdyping av dette standpunktet, se hos FMR)
Det er imidlertid mulig Rødt mener det meste av forebyggingsarbeidet skal skje på kontrollpolitikkens område:
Kontrollpolitikk:
Her finner vi:
  • personlige og samfunnsmessige tiltak for redusert alkoholforbruk
  • at det skal være vanlig at sosiale møteplasser er rusfrie
  • fortsatt salgsmonopol for sprit og vin
  • skjerpa kontroll med skjenke og utsalgssteder, og at det skal reageres merkbart og forutsigbart på brudd på alkoholloven og bevillingsvedtekter
  • krav om nabovarsling (til både juridiske og faktiske naboer) før behandling av søknad om skjenkebevilling
  • tap av skjenkerett for utesteder som nekter ansatte arbeidskontrakt eller på annen måte omgår lovfesta arbeiderrettigheter
  • tap av skjenkerett for utesteder som har en diskriminerende praksis
  • styrka innsats mot smugling av alkohol og narkotika
  • at Statens pensjonsfond ikke skal investere i alkoholkapital
  • krav til opplæring og dokumentert kompetanse ved skjenking av alkohol
  • at det åpnes for å inndra skjenkebevillinger ved diskriminerende eller rasistisk praksis på utesteder
Vi ser her at alle de kontrollpolitiske punktene dreier seg om alkoholpolitikk. Vi ser dessuten at flertallet av punktene dreier seg om skjenking og vilkår for å få/beholde skjenkerett. Vi ser også en kobling av skjenkerett til arbeiderrettigheter og diskriminerende praksis. Men det er lite som tyder på at Rødt vil få til en reduksjon i antallet skjenkesteder, eller at reduksjon av skjenketidene er noe viktig tema. Det savnes også en presisering av kulepunkt nr. 2 om ” at det skal være vanlig at sosiale møteplasser er rusfrie”. Skal man ta det alvorlig, må alle kafeer og restauranter og offentlige tilstelninger gå over til alkoholfri drift siden de er sosiale møteplasser, eller så regner ikke Rødt med at alkohol også er rusframkallende? Vær så god – velg.
 
Når det gjelder narkotikapolitikk har Rødt lite å komme med som kan kalles kontrollpolitikk. Det eneste jeg kan finne er at Rødt vil arbeide for:
  • etablering av sprøyterom
Dette slår ihjel den innledende setningen i rusgiftkapittelet om at Rødt  
”er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige.”
Som kjent baserer sprøyteromsordningen seg på at det skal være tillatt for registrerte brukere av sprøyterommet å ha på seg én brukerdose heroin. Det er nå ca. 1100 registrerte sprøyteromsbrukere i Oslo. Her slår Rødt seg selv på kjeften når de på den ene sida går inn for forbud mot alle stoffer, men samtidig går inn for å tillate heroin.
Behandling/rehabilitering
Også her kan vi finne noen få kulepunkter:
  • behandlings-, arbeids- og utdanningstilbud til alle rusgiftmisbrukere og straffedømte
  • et kraftig utbygd behandlings- og ettervernstilbud til rusmisbrukere
Her finner vi at velviljen er stor, men punktene lite konkrete. Burde det ha stått noe om tvang/frivillighet, om LAR, om heroinutdeling, om skadereduksjon, om tidlig intervensjon, om helseforetakenes overtakelse av behandlingsapparatet for rusgiftavhengige? Og burde det ikke ha stått noe om pilleavhengighet?
 
Med fare for å møte spørsmålet, hvor mye er det mulig å få inn i et valgprogram, vil jeg likevel hevde at Rødt har betydelig utviklingspotensial for sin rusgiftpolitikk, både når det gjelder forebygging, behandling/rehabilitering og kontrollpolitikk. Dessuten bør standpunktene konkretiseres.
 
På en skala fra 1 til 10, vil jeg gi Rødt karakteren 6, altså litt over midten.
 
Neste gang: Sosialistisk Venstreparti.

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter