Regjeringsplattformen og rusgiftpolitikken

Regjeringen har i dag lagt fram sin politiske plattform, eller Soria Moria II som den også blir kalt (http://bit.ly/2FBfmH ) Jeg har tillatt meg å gjennomgå plattformen med særlig vekt på håndteringen av rusgiftspørsmålene.

Under kapittelet ”Sosial rettferdighet” skriver regjeringen: 

"Regjeringen vil fortsatt vektlegge et bredt forebyggende perspektiv, gjennom å bidra til å endre forhold som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv, og innenfor velferdsordningene. Vi skal ha en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende.”
 
Kommentar: Regjeringen lover her ”en særlig innsats” innrettet mot rusgiftofrene og deres pårørende. Ut fra dette må vi ha rett til å vente at rusgiftfeltet, både i kommunene og i spesialisthelsetjensten blir tilgodesett med økt innsats som kan bygge bru over det store gapet som i dag er mellom tjenestetilbud og behov for denne gruppen. Ventetider og manglende sammenheng i tjenestene er stikkord. Men verken her eller andre steder i dokumentet står det noe om øremerkede midler til rusgiftfeltet. Imidlertid står det under et annet underavsnitt, ”Levende lokalsamfunn” :
 
”Kommunesektoren skal i all hovedsak være rammefinansiert. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.”
 
Kommentar: Det er usikkert om rusgiftfeltet er ett av de områdene som kan kalles ”viktige nasjonale prioriteringsområder”, men sett fra en rusgiftpolitisk synsvinkel vil det være viktig at både kommuner og helseforetak får øremerkede midler til oppbygging av avhengighetsbehandling og oppfølging av rusgiftklienter i kommunene, slik de også fikk under opptrappingsplanen for psykisk helse.
 
Under underavsnittet ”Sosial boligpolitikk” er det innført et kulepunkt som følger:
· at de som kommer ut av rus og psykiatri institusjoner eller fengsel skal tilbys et egnet varig boligtilbud
 
Kommentar: Dette er et veldig viktig løfte som rusgiftfeltet må konfrontere regjeringspartiene med ved alle anledninger. Med ”varig botilbud” bør det følge at tilbudet ikke skal innebære hospits, og at de mange som trenger det, også skal få oppfølging i sine boliger.
 
Under kapittelet Mer trygghet – mindre kriminalitet beskriver også Regjeringen sin kriminalpolitikk. Jeg merker meg følgende:
 
”Regjeringen vil rette fokus mot bedre innhold i soningen, slik at vi kan øke tryggheten hos folk og gi flere straffedømte en ny mulighet i livet. Tiltak for bolig, arbeid, utdanning, rusmestring og nettverk kan redusere tilbakefall og gjengangerkriminalitet. Det skal gjennomføres en evaluering av effektive tiltak for redusert tilbakefall.”
 
Kommentar: Her tar man hensyn begge veier, både for å øke tryggheten hos allmenheten, som skal beskyttes mot kriminalitet, men samtidig også ønsker å legge forholdene til rette for en ny start for straffedømte. Mange av tiltakene i kriminalomsorgen i dag har tilbakefallsforebygging som mål, de fleste av dem som del av oppfølging etter løslatelse. Men de nye ”rusmestringsenhetene” virker lovende. Jeg har tidligere tatt til orde for at førstegangsdømte med rusgiftproblemer ikke bør settes i fengsel, men dømmes til behandling, og denne behandlingen bør skje i institusjon. Her er man ikke kommet lenger enn til et forsøksprosjekt i Oslo og Bergen med ”Narkotikaprogram med domstolskontroll”. Dette programmet mangler nå midler for videreføring.

Å dømme personer til behandling innebærer også to andre problemer: Skal straffedømte gå foran andre pasienter i en allerede lang behandlingskø hos spesialisthelsetjenesten?
De fleste førstegansstraffedømte (og mange andre) har ikke begått lovbrudd som kvalifiserer for mer enn tre måneders fengsel. Tre måneder er kort tid i en behandlingsinstitusjon. Dette ligger det ingen løsning på i regjeringsprogrammet. Et kulepunkt peker imidlertid ut noe av retningen:
 
· ha flere rusmestringsenheter i fengslene, rusbehandling ved løslatelse og mer
soning i institusjon (§12)
 
Kommentar: Her tror jeg regjeringen er inne på noe, men det savnes en konkretisering av hvordan dette skal gå til.
 
Hovedbeskrivelsen av innsatsen på rusgiftfeltet kommer under kapittelet ”Helse og omsorg”, i underavsnittet
”Innsats mot rusavhengighet”.
Her heter det:
”Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Skader av rusbruk og avhengighet berører mange. Alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert, at de må vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning og at ettervernet er for dårlig. Regjeringen vil bruke de neste årene til å systematisk bygge opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Tjenestene skal ha god kvalitet, og være preget av godt samarbeid mellom nivåer og mellom offentlige og private instanser.”
 
Kommentar: Dette er en beskrivelse av dagens situasjon på rusgiftfeltet. Den er ikke altfor bra, selv om det også gjøres mye godt arbeid. Det virker som om Regjeringen vil bygge opp kapasitet og kompetanse på alle områder innen feltet, selv om assosiasjonene går i retning av behandling/omsorg. Det legges vekt på kvalitet, selv om det kan være uklart hva dette er. Forebygging og holdningsarbeid nevnes også, men lite konkret.
 
Kulepunktene blir derfor interessante:
Regjeringen vil:
· evaluere og gjennomgå erfaringene fra Opptrappingsplanen for rusfeltet 2006-2009. Vi vil følge opp enigheten i Stortinget om å styrke innsatsen ytterligere i årene fremover
 
Kommentar: Dette ser fint ut på papiret, men tatt i betraktning at opptrappingsplanen knapt er kommet i gang, og først i inneværende år fikk en økt bevilgning som monnet litt (300 millioner), er behovet nå først og fremst å gjennomføre de tiltakene som står der, med tilstrekkelige midler. Formuleringen skaper mistanke om at rusgiftfeltet fortsatt skal avspises med småsmuler.
 
· at rusavhengige skal få innfridd sine pasientrettigheter og sikres rett til behandling på riktig nivå og til rett tid ut fra en individuell vurdering
 
Kommentar: Dette er krav som allerede er nedfelt i Pasientrettighetsloven. Dersom disse rettighetene skal bli innfridd på samme måte som hittil, vil rusgiftavhengige fortsatt måtte vente lenge på behandlingsplass.
 
· vurdere etablering av rusakutt i de større byene
 
Kommentar: Dette er et riktig forslag, som allerede er vedtatt for Oslo, og også er under diskusjon i Bergen. Man trenger både rusgift-legevaktfunksjoner og medisinske observasjons-/utredningsfunksjoner etter alvorlige forgiftninger og overdoser og somatiske skader som er forårsaket av rusgiftbruken. Men også her må det øremerkede midler til dersom dimensjoneringen og framdriften skal bli riktig.
 
· overvåke situasjonen med overdose- og rusrelaterte dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike dødsfall med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for rusavhengige
 
Kommentar: Jeg er enig i at hvert overdosedødsfall og rusgiftrelatert dødsfall er ett for mye. Samtidig vet vi mye. Vi vet for eksempel at det er dobbelt så mange alkoholrelaterte- som narkotikarelaterte dødsfall. Vi vet at rikelig tilgang på så vel heroin som alkohol skaper dødsfall. Vi vet at utskrivning fra institusjon eller fengsel uten oppfølging øker overdosefaren. Vi vet at stoffavhengige i behandlingskø er ekstremt utsatt. Forslaget om å ”overvåke situasjonen” må ikke bli en vilepute for ikke å foreta seg noe på de områdene vi allerede vet noe om.
 
· at personer med både rusavhengighet og psykiske problemer får et bedre og mer samordnet tilbud
 
Kommentar: Ingen uenighet om at både rusgiftavhengige og personer med psykiske lidelser bør få et bedre og mer samordnet tilbud. Det var også en av hensiktene bak Rusreformen. Men fortsatt er det svært mye som mangler på at avhengighetsbehandling og psykiatri trekker sammen og utnytter hverandres kompetanse, når de har pasienter med sammensatte problemer. Jeg savner mer konkrete forslag fra Regjeringen på hvordan disse miljøene skal trekke bedre sammen enn i dag.
 
· gi bedre oppfølging til pårørende til rusavhengige, herunder støtte til pårørende sentre
 
Kommentar: Dette har vært et forsømt felt, både når det gjelder ektefeller/partnere, søsken og barn av rusgiftavhengige. Disse må også bli sett og få hjelp – i noen tilfeller hjelp til endring – ettersom hele familien blir preget av et rusgiftproblem – og i mange tilfeller går problemet også i arv over generasjonene. Men man konkretiserer ikke her hvem som skal drive disse sentrene – skal det være spesialisthelsetjenesten, kommunene eller kriminalomsorgen, eller alle. I alle fall sier Regjeringen at den vil yte støtte. Det er å håpe at dette blir konkretisert gjennom både planer og bevilgninger.
 
Svakheter og mangler
 
Rusgiftfeltet er ikke noe hovedfelt for regjeringen. Det kommer til uttrykk blant annet ved at det ikke angis noe mål for rusgiftpolitikken. Rusgiftavhengighetens akutte karakter erkjennes ikke. En målsetting som for eksempel å avskaffe ventetidene for avhengighetsbehandling, garanti for behandlingsplass i spesialisthelsetjenesten umiddelbart etter avgiftning, full dekning av behovet for medikamentfri behandling i løpet av fireårsperioden, avskaffing av ventetidene for LAR, og garanti for rehabiliteringsfunksjonen i LAR, kunne ha vært slike målsettinger. LAR er ikke nevnt, og følgelig heller ikke den store uenigheten som foreligger rundt spørsmålet om heroinforskrivning til opiatavhengige. Konflikten offentlige/private tiltak er ikke nevnt. Ett av målene burde vært å utnytte all den tilgjengelige kapasitet og kompetanse som holder kvalitetsmessig mål for å redusere køene raskest mulig, ved at helseforetakene fikk midler til å inngå avtale med alle de private behandlingstiltakene som holder spesialisthelsetjenestestandard.
Når det gjelder alkohol, vår mest utbredte rusgift og vårt største rusgiftproblem, så nevnes ikke dette med et ord i den politiske plattformen. Målsettinger som å redusere totalforbruket, av alkohol, heve debutalderen for alkoholbruk eller holde avgiftene på alkohol høye, glimrer med sitt fravær. Med tanke på forebygging, ville dette være noe av det viktigste.
 
Det virker som Regjeringen har vilje til å gjøre noe, men formuleringene i regjeringsplattformen er for uforpliktene og vage til at man kan vite hva som kommer.
 
Jeg viser til de tre tidligere bloggene, som gjennomgår hvert enkelt av regjeringspartiens rusgiftpolitikk, og som sammen kunne danne et godt utgangspunkt for en plattform.
 
(Neste blogg vil bli om Venstres rusgiftpolitikk.)

 

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter