Referat fra foredrag på FMRs fagdag 2006:

Avhengighet i et behandlerperspektiv

Av Reidun Skjønberg Hansen, naturterapeut og en av Solliakollektivets ledere.
Referat fra foredrag på FMRs fagdag 2006.

Publisert 2007-01-27

En av veteranene innenfor norsk avhengighetsbehandling, Reidun Skjønberg Hansen er naturterapeut, og har selv vært stoffavhengig. Hun var med på etableringen av Sollia-kollektivet i 1970, og har siden arbeidet mye med de utfordringene som avhengighet av narkotika kan gi i en behandlingshverdag. Utfordringen blir desto større fordi Sollia også er et levefellesskap. Man kan altså ikke ”ta seg fri” fra dem man skal behandle, slik man tross alt kan gjøre i mange andre behandlingssammenhenger.

Skjønberg Hansen driver nå et naturmedisinsk behandlingstilbud til elevene ved Sollia, eller ”pasientene”, som man sier i dagens terminologi. Det innebærer soneterapi ved hjelp av å stimulere føttene, som da igjen stimulerer forskjellige deler av kroppen og på det psykiske nivået. Hun driver også med aromaterapi, med eteriske oljer, som er ekstrakter av planter og inneholder en rekke stoffer som virker gjennom huden eller som gjennom dufter påvirker luktreseptorer i hjernen. Hun anvender også øre-akupunktur som egner seg spesielt godt i forhold til personer med avhengighetsproblemer og psykiske lidelser. Hun arbeider også med vitamin- og mineralterapi som tar sikte på å bygge opp nivået av næringsstoffer i kroppen, som mange års aktiv rusing har brutt ned. Disse tilbudene får elevene ukentlig i starten, og ellers etter behov. Ved begynnelsen av oppholdet får elevene dette tilbudet ofte hver kveld, for å skape fortrolighet, trygghet og lette abstinenser. I første omgang konsentreres behandlingen om å hjelpe elevene til å slappe av, og de merker fort bedring på søvnen, at de blir roligere og merker at fordøyelsen kommer i balanse. Tilfriskningen blir også påskyndet ved hjelp av vitaminer og mineraler. Naturmedisinen har både en sedativ og en oppkvikkende effekt.
Tilbudet er populært, og alle benytter seg av det.

Individuelle tilnærminger – felles behov

Selv om vi er ulike individer, så har vi mange felles og grunnleggende behov. Vi har forskjellige utgangspunkt, vi har tillærte vaner og uvaner, men erfaring viser at det er fullt mulig å bryte uvaner og etablere nye vaner. Noen klarer endringene på første forsøk, mens andre trenger flere runder før de lykkes. Det som er viktig er at det skapes en kultur og et miljø som legger mulighetene til rette for endring. I et tett og nært fellesskap, som på Sollia, er det umulig å gjemme seg bort, man må vise seg fram, man får tilbakemeldinger, og man lærer noe nytt hver dag. Erfaringene fra Sollia gir all grunn til å føle motivasjon, styrke og optimisme for videre arbeid, sa Skjønberg Hansen.

—Hva er livskvalitet, spurte hun. Hva må til for å ha et godt liv? Når vi ser bort fra tillærte behov, som vi tror vi må ha, så har vi alle noen felles behov som må fylles for at vi skal få et godt liv. Disse behovene har også elevene på Sollia.

Trygghet er en av forutsetningene for endring, en forutsetning for å tørre å legge fra oss tillærte mestringsstrategier. På Sollia gjennomfører man seminarer hvor arbeidsledere og elever deles inn i hver sin gruppe, hvor man diskuterer hver for seg hva man syns man trenger for å ha et godt liv, og utarbeider en ”Ti på topp-liste”. Etterpå diskuterer man seg fram til en felles liste for begge grupper, og tar med tilbake til kollektivet. Det bemerkelsesverdige er at listene for de to gruppene ofte ser relativt like ut, på tross av ulike utgangspunkt. Elevene har levd et hardt liv og har måttet tilegne seg mange vaner og uvaner i form av overlevelsesstrategier, mens arbeidslederne kanskje ikke har hatt så store påkjenninger i livet. Det er stor forskjell på å ha begynt med rusgifter som niåring og stå på bar bakke i dag, i forhold til å ha levd et beskyttet liv og være veletablert i dag. Men til tross for disse forskjellene, ser en altså at alle ønsker og trenger det samme. Bevisstheten om dette utjevner forskjeller og skaper likhet i kollektivet og motiverer for endring. Vi ser gang på gang at elever har evnen til å ta opp kampen og slåss for et bedre liv. Og de klarer det når forholdene legges til rette. Samfunnets ansvar er å sørge for dette, for at veien inn i behandling er kort, og for at tilbudene er varierte.

Alle undersøkelser viser at folk trenger lang tid. De fleste er innom flere behandlingstilbud før de klarer det. Det tar lang tid å skape et nytt liv. Alle undersøkelser viser at langtidsbehandling gir gode resultater. Men tilbakefall skjer den dagen du sitter der ensom og alene. Da blir veien tilbake til det gamle miljøet kort. Derfor er det etter Skjønberg Hansens mening et paradoks at utviklingen går i motsatt retning: Mer lavterskel, mer korttidsbehandling. For å skape et nytt liv med nye relasjoner og ny sosial tilhørighet, trengs det mer enn en liten ”dært” med behandling her og der. Det trenges støttespillere hele veien, som kjenner deg, som du er trygg på. Ingen kan gjøre den jobben det er å bli og å forbli rusgiftfri alene. Den siste ”Ti på topp-lista” som ble laget på Sollia så slik ut:

 

10 på topp verdiliste for Sollia-kollektivet

  • Trygghet
  • Være til nytte for meg selv og andre
  • Selvtillit
  • Familie og venner
  • En jobb å trives i
  • Romantisk samliv
  • Å ha noen leveregler
  • At noen bryr seg om meg
  • Økonomisk uavhengighet
  • Fri adgang til natur og dyr

Sannsynligvis kan de fleste mennesker tilslutte seg disse verdiene. Det handler om motivasjon. Alle trenger vi å få dekket grunnleggende behov for å ha det bra. Nærhet, fellesskap, tilhørighet, medbestemmelse, samhold og gode relasjoner til andre. Det å kjenne at vi betyr noe for andre er viktig. Skal vi bli fornøyde, må vi føle oss fortjent til det. Det er viktig å vite at andre regner med deg, du byr på deg selv, og du får noe tilbake. Du tar ansvar, og du blir vist tillit. Det er en menneskerett, det er godt og det er nødvendig, å få lov til å være pasient en stund, men ikke resten av livet.

Tilfredshet på bakgrunn av dagdrømmer, illusjoner eller rusgifter gir ikke trygghet. Det er ikke mange av våre elever som har fått dekket disse behovene i sitt tidligere liv. Men de som har lite, de satser alt, de har ingen ting å miste.

Hva er avhengighet?

Det er en interessant diskusjon hva avhengighet egentlig er. Det er spennende å fordype seg i hjernen og dens mysterier, men det er skummelt dersom man finner ut at det har oppstått biologiske skader og problemer som alltid skal medisineres. Etter Skjønberg Hansens vurdering handler det om en blanding av biologi, arv og sosial påvirkning. Det er ganske mye av hjernekapasiteten vår som ennå ikke er utforsket, og de lærde strides og finner stadig nye svar. Det kan av og til synes som om biologien og psykologien er blitt så komplisert å forholde seg til, at det virker som om avhengighetstilstander er umulige å endre. Og når vi snakker om hvordan hjernen blir påvirket av stoffer som vi inntar, skal vi heller ikke glemme de stoffene som kroppen allerede har, som er en egen kjemi, og som kan påvirkes på mange forskjellige måter, uten nye kjemiske tilsetninger.

De som kommer til behandling på Sollia, har ofte store forstyrrelser. De har en tidlig rusgiftdebut, en lang karriere som rusgiftbrukere, de har flere alvorlige psykiske plager, de har lærevansker og et lavt utdanningsnivå, de har relasjonsskader, og de har ubearbeidede traumer. Når man ser disse symptomene, kan vel noen og enhver forstå disse elevenes behov for stimuli og flukt. Og stress er vel kanskje den mest utløsende faktoren for avhengighet.

Figur 1
Figur 1

Figur 1:

Figur 1 viser tall fra en etterundersøkelse blant elevene på Sollia, hvor i alt 52 elever har deltatt. Her ser man da alderen ved første gangs rusgiftbruk. Når man begynner å ruse seg som barn, så lærer man jo ikke å leve livet, man lærer ikke å stå i frustrasjoner, man lærer ikke å tåle utfordringer. Dermed forstår vi at det er mye som skal læres, det er mye som skal repareres, og at det må ta tid og rom.

 

Figur 2
Figur 2

Figur 2:

 

Figur 2 viser hvor mange år med problemfylt rusgiftbruk de 52 elevene som var med i undersøkelsen hadde bak seg. Tallene snakker for seg selv. Sollia har en historie med å gi tilbud til de mest slitne og forkomne, med mange års problemfylt rusgiftbruk bak seg. Mange i denne gruppen ville i dag ha blitt tilbudt legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Man ser nå også en dreining av søkermassen til Sollia. Det kommer flere unge søkere med kortere rusgiftkarriere. Sollia som institusjon kan leve godt med det. Men Skjønberg Hansen syns det er synd at mer langtkomne rusgiftavhengige blir tilbudt metadon eller subutex før de har fått sjansen til å være helt rusgiftfrie i et trygt miljø over tid. Etter det kan de eventuelt foreta et valg. Det er viktig at folk skjønner hva de velger bort dersom de velger å gå på LAR eller andre medikamenter i tiden framover.

Skjønberg Hansen viste også at den psykiske helsetilstanden hos Sollia-elevene i løpet av de siste 4 ukene før inntaket og i løpet av hele livet var preget av mange psykiske problemer. Mange har flere alvorlige psykiske symptomer/problemer på en gang. Sollia-kollektivet har ikke erfart store endringer i bildet når det gjelder psykisk helse hos elevene, fra starten for 36 år siden og fram til i dag. Endringen består i at det er langt fler som har diagnoser.

Er avhengighet et symptom?

 

Spørsmålet etter dette, er om avhengighet er et symptom. Et symptom er jo noe som viser seg fram, noe man kan gripe fatt i og gjøre noe med. Og erfaringene man har hatt på Sollia så langt er at det meste er reversibelt. Etter mange års aktiv rusgiftbruk lider man av et enormt stress både fysisk og psykisk. Men erfaringen er at de fleste kan lære seg enten å leve med eller å bli kvitt disse symptomene. For en tid siden var det utenkelig for folk å slutte å røyke. I dag er det mange som har sluttet å røyke og vil slutte å røyke fordi forholdene er blitt lagt til rette for det. På Sollia opplever man også at elevene slutter å røyke. Det er ikke så lenge siden behandlere sa til tunge rusgiftavhengige som kom i behandling at de ikke burde prøve å slutte å røyke, for nå hadde de nok av andre ting å tenke på. Så tilretteleggingen og forholdene rundt er ganske avgjørende for hva det er mulig å få til.

Skjønberg Hansens utgangspunkt blir dermed at avhengighet er en vane, en tillært vane, som det går an å slutte med. Elevene på Sollia er også opptatt av helse. De fører derfor en daglig kamp for å redusere forbruket av sukker, cola, nikotin og usunne produkter.

Både diagnoser og medisiner er viktige innslag i behandlingen, men det er viktig å ikke introdusere dette på det tidspunktet hvor folk er forvirret og urolige og livredde i utgangspunktet. Da kan det bli mange rare diagnoser og veldig mange ADHD-er.

Erfaringen på Sollia er at når stoffene blir borte, så kommer det flere symptomer fram, og da framtrer avhengighet til forskjellige ting, som avhengighet av sukker, av kaffe, av nikotin, av spilling, av trening. Man kan kanskje også bli avhengig av å være avhengig.

Andre viktige endringsverktøy på Sollia:

Skjønberg Hansen fikk litt dårlig tid på slutten, men rakk likevel å si noe stikkordsmessig om andre viktige endringsverktøy og –prinsipper på Sollia:

  • Trygghet i et tett og nært forpliktende levefellesskap
  • En hverdag med meningsfylt innhold
  • Arena for utvikling av sosiale ferdigheter
  • Arena for utvikling av praktiske ferdigheter
  • Arena for personlig utvikling og økt selvinnsikt
  • Et levende demokrati og ansvarliggjøring i hverdagen
  • Gradvis tilbakeføring til deltagelse i samfunnet
  • For alle er det en opptur å bli kjent med seg selv og oppleve egenverd
  • Oppleve at man kan komme gjennom kriser, uten å gå til grunne
  • Det er godt å oppleve sin kropp i balanse fysisk og psykisk
  • Det gir trygghet og motivasjon til å komme ut av avhengigheten
  • Alle vet hvor vondt det er å ha mye frustrasjoner

Symptombehandling eller helhetlig tilnærming?

Vestlig medisin er opptatt av symptomer og symptombehandling Reidun Skjønberg Hansen Hansen er inspirert av Kinesisk medisin som er mer opptatt av hele mennesket og å hjelpe kroppen til å reparere ubalanser.

  • Kroppen reparerer seg selv hele tida
  • Følelseslivet påvirkes og harmoneres
  • Behandlingen hjelper til så prosessen går fortere

Naturmedisin

Skjønberg Hansen ønsket til slutt å slå et slag for naturmedisin inn i avhengighetsbehandling.

Naturmedisinen har følgende effekter:

  • Skaper balanse – reduserer stress og abstinens
  • Sedativ effekt (for de som trenger det)
  • Oppkvikkende effekt (for de som trenger det)
  • Angstdempende
  • Letter depressive reaksjoner
  • Løser muskelspenninger (muskel – skjellettplager)
  • Påvirker søvnmønster
  • Påvirker fordøyelsen
  • Smertelindrende effekt
  • Reduserer behandlingsavbrudd
  • Bedrer kontakt med egen kropp
  • Gir omsorg og nærhet
  • Åpner for samtaler om egne følelser
  • Gir velvære uten kjemiske stimuli
  • Bevisstgjør i forhold til egen helse og behov
  • Hjelper folk til å selv ønske endring

Virksom behandling uten medikamenter

Reidun Skjønberg Hansen la fram følgende:

  • 72 % av svarerne på Sollias etterundersøkelse lever et liv uten rusgiftavhengighet Alle slet med tung rusgiftbruk før inntak. N=32.
  • 71 % av svarerne lever av eget arbeid eller studielån, kombinert med attføring.
  • 2 % levde av eget arbeid før inntak. N=32.
  • 75 % av dem som fullfører er rusgiftfrie
  • Alle som har hatt oppfølging av kollektivet etter utskrivning er rusgiftfrie.

Alle disse effektene kan leses i rapporten: ”Livet etter behandlingskollektivet.”
Halvor Fauske.- 2004.
Forskningsrapport no. 114/ 2004. Høgskolen i Lillehammer.
Finnes på www.sollia.no og på Livet etter behandlingskollektivet på FMRs nettsted.