Kamp og kunnskap gjennom 100 år

SA i Oslo, Orkdal Landsgymnas 1930-1970-talet.
I 1985 gjorde eg eit intervju med Sigmund Gjelsvik. Han var då pensjonist, men hadde ein lang yrkeskarriere bak seg som lektor ved Orkdal landsgymnas/vidaregåande skole (gjerne kalla "Follo"). Sigmund Gjelsvik døydde 4.februar 2000.

H.O.Christiansen tok filologisk embetseksamen i 1940. Under krigen var han lærer i folkeskolen til 1944, da han ble avsatt av tyskerne. Han kom tilbake i 1945, og ble lektor på Strinda realskole og gymnas.

Bjørn Stigum tok artium i 1938, 20 år gammel. Høsten samme året begynte han å studere filologi
ved universitetet i Oslo. Han hadde alltid vært avholdsmann, og det var naturlig for han å
melde seg inn i Studentavholdslaget.

Skuleåret 1947/48 vart det skipa eit NSUA-lag ved den skulen eg gjekk på - Den norske realskulen med gymnas (seinare Hordaland fylkeskommunale gymnas) i Bergen. Eg var med i IOGT og hadde vore aktivt engasjert i arbeidet med å skipe NSUA-laget som fekk namnet Varde. Eg melde meg sjølsagt inn i laget og kom med i styret.

Jeg kom til Eidsvoll Landsgymnas i 1952. Da jeg hadde vært medlem av IOGT der jeg kom fra, ble jeg ganske naturlig snart "fanget opp" av NSUA-laget Heidsær. På den tida jeg kom der, ble laget dyktig ledet av Elin Fjørtoft.

Jostein Kallset, Tingvoll, er fødd i 1928, og voks opp på ein gard i Torjulvågen. Som 14-åring fekk han poliomyelitt, og i staden for gardsarbeid vart det då først realskole, så gymnas , og deretter studiar i Oslo, før han kom tilbake til Tingvoll, først som lektor og seinare rektor i Fræna og på Tingvoll.

Eg var elev ved lærarskulen i Volda 1947-1951 og kom då med i NSUA-laget. Det var visst heller lite aktivitet i dette laget - slik eg hugsar det. Men då må eg straks nemne at IOGT-losjen "Aasmund Vinje" var i godt gjenge og hadde mange medlemer. Losjen hadde ofte møte, takka vere Vilhelm Kvalheim - lektor ved Lærarskulen fram til midten av 40-talet.

NSUA var medvirkende til at journalistikken ble min løpebane - og i NSUA traff Marie og jeg hverandre. Jeg har med andre ord mye å takke alkoholen for.

"Sophus" (på Lillestrøm) ble stiftet i 1960, og jeg ble valgt til styreleder i 1961. Det var enkelte mistroiske stemmer som mente at man ikke kunne drive aktivt avholdsarbeid på
gymnas i "Stor-Oslo", men vi drev optimistisk og engasjert, og gjorde stikk imot deres spådommer.

Eg kom med i NSUA i 1961 medan eg gjekk på Gudbrandsdal gymnas på Vinstra. Etter at riksinstruktøren, som må ha vore Ingvar Mjanger, hadde vore på skolen, tok eg initiativ til å få etablert eit lag der, og dette vart gjort.

Ja, det er assosiasjonane eg får når eg tenkjer tilbake på tida mi i NSUA.
NSUA-laget "Sverre" på Orkdal landsgymnas vart mitt møte med organisasjonen. Og eg har mange gonger tenkt på kor heldig eg var som kom til ein skole med eit NSUA-lag, der eg fekk vere med i eit rusfritt ungdomsmiljø.

NSUA-laget Stella var eit godt innkøyrt lag alt før eg byrja på Firda offentlege landsgymnas hausten 1961. Det sang på siste verset med at ein hadde nokon klasse som følgde den gamle landsgymnasordninga. Dei fleste av oss hadde full realskuleeksamen og følgde same opplegget som i byane.

Gjennom trygg oppvekst i Stryn, der eg var med i barnelosje-arbeid og i speidararbeid, drog eg i 1962 til Sandane. Firda Gymnas var samlingsstad for lærevillig ungdom. Hit søkte dei seg frå Sogn og Fjordane, frå Møre og Romsdal, og på dette gymnaset var det innslag også frå andre deler av landet.

Hausten 1962 vart eg med i NSUA etter eit møte med riksinstruktør Viggo Jørgensen i 2.klasse ved Lillehammer Høyere Almennskole. Det vart ikkje noko aktivt lag der, men eit par personar melde seg inn.

Riksinstruktør Viggo Jørgensen fra Norges Studerende Ungdoms Avholdsforbund dukket en dag opp på Lillehammer Gymnas. Dermed var det gjort. En håndfull av oss ble inspirert til å starte et lokallag av NSUA. For min del, som var "flasket opp" i IOGT, var det et spennende møte med et ungt, kreativt miljø - etter hvert med helt andre arbeidsformer enn de jeg var vant til.

Min første reaksjon då eg vart spurd om å skrive om NSUA og tida mi i organisasjonen var: Men det er jo så lenge sidan! 30 - 40 år har gått! Men så sette eg meg ned og tenkte tilbake, og såg det heile i perspektiv, og snart stod det lysande klart for meg: NSUA har betydd enormt mykje! Det faktum at eg ein gong melde meg inn i NSUA sette i gang ei utvikling som har prega heile livet mitt vidare!

Skolemiljøet på Tingvoll markerte seg nokre år på 1960-talet og rundt 1970 tydeleg i NSUA-samanheng. Jostein Kallset frå Torjulvågen hadde deltatt svært aktivt i NSUA tidlegare (jf intervju).

Hvem tar ansvar for historisk materiale på en skole? Elever forsvinner, og etter hvert går kanskje også elevlag inn. Protkoller, medlemslister og arkiver blir liggende uten at noen føler ansvar.

Som femtenåring dro jeg til Orkdalen på opptaksprøve for å komme inn på "Follo" (landsgymnaset). I brosjyra jeg hadde fått, sto det i et avsnitt om "lag og skipnader ved skulen": " I skuleåret 1924-25 vart fråhaldslaget "Sverre" (av N.S.U.A.) skipa."

Da jeg begynte på Levanger gymnas var det ingen merkbar avholdsaktivitet der, og heller ikke noe fruktbart klima for sådant. Jeg var da med i styret i godtemplarungdomslaget "Fremad" (tilhørende NGU, nå Juvente). Noen av medlemmene der gikk på gymnaset, men vi konsentrerte oss mest om å drive gu-laget.

En fengende melodi og kanskje noen sannhetens ord. - Som rusgiftmotstandere er vi i mindretall og i opposisjon. Vi er motkultur og kjerringa mot strømmen. Mange av oss har utvikla oss fra avholdsfolk til rusgiftmotstandere, fra det individuelle og private til det kollektive og solidariske.

Dei første prøvesendingane for nærradio byrja i 1983. FMR fekk konsesjon i 1985. FMR heldt då til i Bernt Ankersgate, og radioen fekk namnet "Radio Bernt". "Studioet" var eit bøttekott på rundt 2 kvadratmeter som vart rydda. Her vart det plass til ein gamal lydmiksar kjøpt av Det norske studentersamfunn, høgtalarar, plate- og kasettspelar og spolebandspelar.