Professor Helge Waal:

Norge har ikke mer overdoser enn andre land i Europa

Publisert 2016-09-19

Sprøyte

I en kronikk i Klassekampen hevder Helge Waal at svak statistikk har gitt Norge et uriktig verstingstempel når det gjelder overdoser

NARKOTIKA I NORGE

Hvert år rapporteres i snitt 250 dødsfall i Norge som følge av overdoser. I forhold til folketall betyr det at Norge i lange perioder har hatt fire ganger så mange overdoser som snittet i Europa. Siden tusenårsskiftet er det bare Estland som har vært like mislykket som Norge når det kommer til å stoppe narkotikarelaterte dødsfall.

Hvordan ble Norge, med sitt helsevesen og godt utbygde hjelpeapparat, en overdoseversting? En forklaring kan være at vi er flinkere til å telle enn våre naboland.

Meningsløst

– Norges verstingstempel er bygd på upålitelig statistikk og tall som ikke uten videre kan sammenlignes mellom land, sier Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Sammenligninger av overdosedødstall foregår ved at hvert land rapporterer inn alle registrerte overdosedødsfall til Europeisk overvåkingssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA), som gir ut en årlig oversikt over fra de forskjellige landene. Tallene brukes i stor skala av forskere og politikere.

Store variasjoner

Waal har forsket på forskjeller i registrering og innsamling av overdosedata i de forskjellige europeiske landene og er klar på at ulikhetene er så store at det er meningsløst å konkludere med at Norge er verre enn land det er naturlig å sammenligne oss med.

Til Klassekampen trekker Waal fram flere faktorer som gjør sammenligning mellom landene vanskelig.

Det er ulik praksis i de forskjellige landene på hva som registreres som overdosedødsfall.

I en rekke andre land dør brukere i større grad av «konkurrerende dødsårsaker» som hiv og hepatitt C før de «rekker» å dø av overdose.

Enkelte land baserer seg kun på politistatistikk som gir underrapportering.

Flere land har mangelfulle rutiner for rapportering. I Frankrike anslår man for eksempel en underrapportering på mellom 30 og 60 prosent.

Du kan lese mer om dette hos Klassekampen.