Bruk eller misbruk?

Av Knut T. Reinås

Publisert 1997-04-24

Misbruksbegrepet brukes stadig i norsk rusgiftpolitikk og også innenfor rusgiftforskningen, som om dette skulle være noe entydig begrep. Også i regjeringens nye handlingsplan brukes det, men her forsøker man å dra et skille mellom "bruk" og "misbruk". Som enhver som har arbeidet litt med disse spørsmålene vil vite, er et slikt skille vanskelig, for ikke å si umulig å dra.

Dersom en anvender ordet "misbruk", indikerer en samtidig at det finnes en bruk som ikke er misbruk. For de fleste rusgifter er dette mer enn tvilsomt. Det vil kanskje være delte meninger om dette i Norge når det gjelder alkohol. Men når en tenker på alkoholens toksiske egenskaper, og dens samfunnsskadelige effekter, er en fristet til å trekke fram den gamle tesen: "All bruk er misbruk". Dersom noe er "hasjmisbruk", hva er da "hasjbruk"?

La oss imidlertid snu på det

Det kan ikke herske tvil om at "alkoholmisbruk" er et svært subjektivt begrep, og som regel blir oppfattet som et forbruk høyere enn det en har selv. En undersøkelse som Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning relativt nylig har gjennomført, bekreftet dette. Nesten ingen av de spurte i et stort utvalg oppfattet seg selv som misbrukere. Innebygd i misbruksbegrepet ligger det en tankegang om at det gjelder å dra et skille mellom ens egen (mer eller mindre ufarlige) bruk og de andres misbruk. Dette er med på å undergrave den aktsomhet som alle som velger å omgås den slags stoffer burde opprettholde.

Ordet "misbruk" og "misbruker" bidrar også til å sette et begrepsmessig kvalitativt skille mellom "misbrukeren" og "brukeren", et skille som det er vanskelig å dra i virkeligheten. Her er det snakk om gradsforskjeller og variasjoner både over tid og fra situasjon til situasjon. Folk som i perioder kan ha et høyt og tilsynelatende ukontrollert alkoholforbruk, kan senere bli svært så måteholdne. Andre, som absolutt ikke blir oppfattet som "alkoholmisbrukere", kan i enkelte situasjoner på grunn av sin alkoholbruk havne i problemer, pådra seg skader eller begå handlinger som ville vært utenkelige for dem uten alkohol. Opprettholdelsen av begrepet "stoffmisbruker" og "narkotikamisbruk" bidrar til å trekke et moralistisk skille mellom "dem" og "oss" som i alle fall ikke inviterer til integrasjon. "Stoffbruker" og "narkotikabruk" er på den andre siden en nøytral beskrivelse av en aktivitet, men sier ingenting om det eventuelle moralsk forkastelige i denne aktiviteten. Betegnelsen beskriver et inntak av rusgift i en eller annen form i kroppen, men sier ikke noe om mengden, måten eller konsekvensene.

Dersom man altså skal beskrive på en nøytral måte den aktivitet som pågår når man inntar en eller annen form for rusgift, skal man altså bruke begrepet, alkoholbruk, narkotikabruk eller rusgiftbruk. Misbruksbegrepet bør henvises til historiens skraphaug, der ord som "drikkfeldige", "forfalne" og en del andre begreper allerede befinner seg.