Symra Nr. 1 1933

Hvad vil vi?

Publisert 2005-09-28

Av overlæge Johan Scharffenberg
Spørsmålet bør tvedeles.
Hovedspørsmålet er hvilken opgave den organiserte totalavholdsbevegelse har stillet sig.

Et bispørsmål er hvilken særlig opgave den totalavholdne studerende ungdom kan og bør stille sig som sitt bidrag til løsningen av den for hele avholdsbevegelsen felles opgave.
Totalavholdsbevegelsens mål er å avskaffe selve bruken av alkohol som nytelsesmiddel, N.B. ikke bare "misbruken". Dette kan motstanderne ikke få inn i sitt hode, fordi deres ideal er måtehold, ikke avhold, og derfor innser de ikke berettigelsen av totalavholdsbevegelsen hvis den går ut over den strengt begrensede opgave å redde drankerne. Innsiktsfulle måteholdsfolk erkjenner nemlig at alkoholikerne bare kan reddes ved totalavhold, og da trenges det foreninger hvor også nøkterne menesker forsverger alkoholen for redningsarbeidets skyld. Men utover dette formål anerkjenner måteholdsfolk som regel ikke totalavholdsprinsippet.

Historisk sett blev dette ganske visst også først opstillet som det radikale middel til å forebygge misbruken, ut fra setningen: "Bruken føder misbruken", og erfaringen viste snart at dran-kerne kan reddes gjennem totalavhold, men også at det dessverre bare er en brøkdel av dem som virkelig vil reddes eller har viljestyrke nok til å motstå fristelsen. Den tanke at det derfor er best å forebygge at nogen blir dranker, ved å avskaffe selve drikkeskikkene, er uangripelig logisk, og så stort et onde som alkoholismen er, vilde allerede dette formål være tilstrekkelig grunnlag for totalavholdsbevegelsen. Men svakheten ligger dels i den egoisme som ikke gjerne forsager en nytelse for andres skyld, dels i den innvending at denne klassiske begrunnelse av totalavholdsprinsippet kan fortolkes derhen at det i og for sig ikke vilde være noget å innvende mot selve bruken hvis den bare ikke førte så mange til misbruk. Denne innvending utdypes ytterligere av mange psykiatere med den påstand at bare de arvelig psykoptisk disponerte mennesker blir alkoholikere, og herav har så enkelte "rasehygienikere" (f.eks. Stockard og Pearl) trukket den slutning at alkoholen renser slekten ved å utrydde skrapet.
Derfor bør angrepet på bruken ikke føres bare med det i sig selv sanne argument, at den fører mange til misbruk. Man bør undersøke grunen til at menneskene elsker alkoholnytelsen. Den analyse jeg annetsteds har foretatt av dette spørsmål og ikke kan gjenta her, fører til det resultat at det spesifi kke ved alkoholnytelsen er alkoholens narkotiske virkning på hjernen. Alokoholnytelsen kan derfor sammenlignes med opiumnytelsen (selv om den psykologiske virkning er forskjellig), men overfor opiumnytelsen vil få europeere hevde et måteholdsstandpunkt, skjønt det er en kjensgjerning at den ikke gjør større skade i orienten enn alkoholnytelsen i Europa. Den moderne avholdsbevegelse anser det alkoholfri levesett som det naturlige og normale, ganske som det opiumfri, og fordømmer derfor alkoholbruken i seg selv og ikke bare som misbrukens kilde. Dette er et overordentlig radikalt standpunkt, et brudd med årtuseners tradisjon, en anklage mot fl ertallets vaner og en utfordring mot en av verdens stormakter, alkoholkapitalen. En virkelig seier for totalavholdsprinsippet vil virke som en revoltering av den hvite rases liv både i moralsk og økonomisk henseende. Det vilde føre for langt her å drøfte ved hvilke midler totalavholdsbevegelsen bør søke å nå sitt mål og hvorvidt dette overhodet er opnåelig. Her gjaldt det bare å svare på det hovedspørsmål hvad den organiserte totalavholdsbevegelse vil.

Hvad kan så den totalavholdne studerende ungdom utrette som et litet ledd i den store bevegelse?

I en nu avlegs studentersang heter det: "Herrer er vi i åndens rike". Vi vet nu heldigvis at vi bare er tjenere i åndens rike, men allerede dette er et stort privilegium. Mens dens fl este jevnaldrende må bruke sin meste kraft og tid til kroppsarbeide - om de da ikke i denne forbannede tid er arbeidsløse -, har den studerende ungdom åndsarbeidet som sin hovedoppgave, ved store ofre av samfundet og slekten, naturligvis ofte også fra dens egen side gjennem gjeld som veksel på fremtiden.

Og mange av denne ungdom vet at de efter endt utdannelse skal gå til ansvarsfull gjerning i samfundet som læger, lærere, dommere, ingeniører o.s.v.. Allerede dette medfører plikt til å holde sjeleorganet, hjernen, fri for skadelige påvirkninger. - Og med de ansvarsfulle stillinger mange av denne ungdom senere kommer til å innta, følger stor innfl ytelse på opinionen og på skikkene og dermed plikten til et levesett som kan være forbillede for folket. Skjønt bare et lite korps i avholdshæren, får den totalavholdne studerende ungdom derved en særlig ansvarsfull opgave: å søke å vinne sine studiekamerater for totalavholdsprinsippet. Og i det felles store avholdsarbeide får den gjennem sin åndelige trening og sine kunnskaper en særlig plikt til å delta i oplysningsarbeidet, ved kritisk å mønstre ut alle foreldede og rustne våben og erstatte dem med nye blanke og skarpe. Uten hovenhet, i dyp ærbødighet for det store oprydningsarbeide avholdsorganisasjonene hadde utført lenge før den studerende ungdom kom med i kampen, skal den melde sig til tjeneste for den store tanke: en alkoholfri kultur for hele folket. -

Johan Scharffenberg