Rusbehov

Alle rusgifter har den egenskapen at de kan framkalle kjemisk rus og rusbehov – som er en lengsel etter å gjenta samme opplevelse. Jo bedre og sterkere en slik kjemisk rus oppleves, jo sterkere vil også lengselen etter å gjenta opplevelsen bli.

Dersom rusgift-tilgjengeligheten er stor og dette gjentas ofte, vil behovet kunne bli så sterkt at egenkontrollen med bruken blir svekket, og den kjemiske ruslengselen vil gradvis overskygge andre behov og prioriteringer i den enkeltes liv. Dette er i hovedsak et innlært, psykisk behov. I tillegg vil det for enkelte rusgifters vedkommende også oppstå en gradvis fysisk tilvenning, hvor kroppen venner seg til å fungere med en viss mengde av stoffet, og reagerer med uvelhet og abstinensreaksjoner hvis ikke rusgifttilgangen videreføres.

Den fysiske og psykiske avhengigheten kombineres også ofte av en sosial miljøavhengighet, dvs. at man er avhengig av et miljø av likesinnede for å kunne fortsette for eksempel med illegal rusgiftbruk og opprettholde sine forsyninger. Også alkoholavhengige fungerer ofte i en sosial sammenheng hvor felles inntak av alkohol er viktig. Avhengighetens negative konsekvenser for individet, pårørende og samfunnet er åpenbare.

Tilbake til ordlisten