Kvinner i behandling

Egne behandlingstiltak for kvinner?

Kun to av de 207 tiltakene som er registrert i tiltaksbasen Rustiltak.no er definert for kvinner, mens syv tiltak har egne kvinneavdelinger, og rundt 30 døgntiltak har terapeutiske grupper med og for kvinner (Skotland 2006).

Er det noen grunn til at kvinner i avhengighetsbehandling bør behandles annerledes enn sine mannlige lidelsesfeller? For å svare på det må man først se på hva som ofte har ført kvinner inn en avhengighetskarriere. Overtoner av seksuelle overgrep i barndom og ungdom er ofte en del av bakgrunnen hos disse jentene. Erfaringer fra behandlingstiltak viser at en liten minoritet kvinner i et mannsdominert behandlingsmiljø ofte kan få roller med seksualiserte overtoner, om det ikke iverksettes spesielle tiltak fra institusjonsledelsens side som kan endre på dette. Et behandlingsmiljø hvor kvinnelige pasienter slipper å forholde seg til menn, kan i slike sammenhenger være gunstig, slik at de kan konsentrere seg om å bearbeide sitt hovedproblem, rusgiftavhengigheten. Mange kvinner med avhengighetsproblemer har ofte også en bakgrunn med få eller ingen nære venninnerelasjoner. De har ofte vært ”guttejenter”. Et behandlingsmiljø hvor disse pasientene får trening i å omgås og utvikle relasjoner til andre kvinner vil kunne være gunstig. Rusgiftproblemer og avhengighet medfører ofte utstøtelse, og fører i enda større grad for kvinner enn for menn til skam- og skyldfølelse. Derfor er det viktig at man får mulighet til å nærme seg disse problemene fra en kjønnsspesifikk synsvinkel.

Omsorg for barn

Kvinner i avhengighetsbehandling har ofte omsorg for barn, i større grad enn menn, og det er grunn til å tro at denne omsorgen i mange tilfeller holder igjen kvinner fra å søke hjelp. Andre kvinner, som kanskje har en lang historie i behandlingsapparatet, har kanskje barn de er fratatt omsorgen for, og som de bærer stor sorg for. I begge tilfeller er dette problemer som kanskje best kan bearbeides i en ren kvinneatmosfære.

Problemer felles for alle pasienter

Kvinner i behandling er ofte preget av angst og depresjoner, har lav selvfølelse og vanskelig for å tilgi seg selv, noen har prostitusjonserfaringer og mange har spiseproblemer. Mange føler seg annerledes, de har få eller ingen venner, de har økonomiske problemer og bekymringer og føler stor usikkerhet for framtiden. Ofte kommer kvinner relativt sent i behandling og har da gjennomgående dårlig fysisk helse. Mange har også psykosomatiske plager. Det som ofte karakteriserer kvinner i behandling er også lav toleranse for frustrerende situasjoner og ubehag, samt liten evne til å utsette behovstilfredsstillelse. Alt dette er problemer som kanskje best kan bearbeides i en kjønnsspesifikk atomosfære.

Problemer med autoriteter, problemer med å ta og å føle ansvar, dårlig impulskontroll, urealistiske forventninger og problemer med å håndtere følelser, uærlighet/manipulasjon og selvbedrag, er mer eller mindre felles for alle avhengighetspasienter. Men det vil være lettere å bearbeide dem i en setting hvor kvinnen slipper å ta hensyn til at hun også skal opprettholde en fasade overfor tilstedeværende menn. Noen kvinner har også lese-/skrivevansker, og kommunikasjons- og konsentrasjonsproblemer.

Kvinners potensial

Ellers er erfaringen fra rene kvinnetiltak at pasientene er svært opptatt av mennesker og menneskelige forhold. De har evne til å utvikle god innlevelse i hverandres sitasjon, de er svært samarbeidsvillige, og de profiterer på kunnskap.

Sannsynligheten er stor for at det i takt med det høye og økende alkoholforbruket blant kvinner vil bli en større søkning inn i behandlingsapparatet av kvinner som skiller seg mindre ut fra normalpopulasjonen når det gjelder bakgrunn. Det er dessuten allerede en underdekning av tiltak som griper fatt i problematikken med pilleavhengighet, hvor nettopp kvinnene dominerer. Her vil det være behov for både en opprustning av kunnskap og årvåkenhet i primærhelsetjenesten, polikliniske tiltak og kvinnerettede institusjonstiltak. Forbundet Mot Rusgift har gått inn for at det forskes mer på kvinner i avhengighetsbehandling. Vi ønsker at det etableres flere rene kvinnetiltak og at institusjoner med kjønnsblandet pasientsammensetning oppretter rene kvinne- og mannsgrupper som et supplement til det behandlingsarbeidet de ellers driver.