At bøter og fengsel har uheldige virkninger overfor mange som bruker illegale rusmidler, betyr ikke at bruk av illegale rusmidler bør være uten reaksjoner. Vi foreslår en tilnærming som tar utgangspunkt i at bruk av illegale rusmidler forblir ulovlig og skal møtes med alternative reaksjoner.

GRENSESETTING

De aller fleste behandlingsinstitusjoner for ruspro- blemer inkluderer grensesetting mot bruk av rusmidler med prøver fra spytt eller urin. Hensikten er blant annet å oppnå et rusfritt behandlingsmiljø, samtidig som det å avdekke bruk er viktig for pasientene selv.

At rusmidler er forbudt, bør følges av et sam- funnsmessig krav om at salg og bruk av disse rus- midlene opphører. Riksadvokaten skriver i sitt rundskriv til statsadvokatene 4. april 2021 at bruk av illegalt rusmiddel dreier seg «om lovbrudd (-) som ikke innebærer noen integritetskrenkelse og som ikke har noen fornærmet eller andre skade- lidte». Det rimer dårlig med de direkte og indirekte skadevirkningene som skyldes bruk av narkotika. Stikkord er rusmiddelavhengighet, betydelige helse- problemer og sykefravær hos pårørende og negative sosiale og økonomiske samfunnsmessige konsekvenser i tillegg til narkotikarelatert kriminalitet og utvikling av kriminelle nettverk.

Bruk av illegale rusmidler innebærer at noen selger og andre kjøper/bruker. For å oppnå redusert bruk, må politiets innsats rettes både mot salg og mot kjøp/bruk.

RUSKONTROLL OG OPPFØLGING I STEDET FOR BØTER ELLER FENGSEL

En rekke studier har vist at rusmiddelbruk kan påvirkes gjennom ulike typer grensesetting. En syste- matisk gjennomgang av dette er gjort av de svenske professorene Arne Gerdner og Mats Berglund i den svenske «Statens Offentliga Utredningar SOU 2011:6». Senere er ytterligere dokumentasjon publisert.

En norsk studie fra 2022 av ungdommer med lovbrudd knyttet til illegale rusmidler i perioden 2000– 2015 viste at betinget påtaleunnlatelse med særvilkår (oftest urinprøver og samtaler) ga klart mindre tilbakefall enn bare bøter. Denne typen straff ble brukt i høyere grad for ungdommer med ressursrike og velstående foreldre, mens andre ungdommer oftere bare fikk bøter. Det er derfor mulig at den- ne formen for straff ikke brukes nok for dem som trenger den mest. Et sammendrag av undersøkelsen finner du ved å scanne QR-koden på neste side.

Vi foreslår her at kontroll av rusmiddelbruk gjennom spytt- og/eller urinprøver innføres som en hovedreaksjon når politiet påviser bruk av illegale rusmidler. Ruskontroll bør også være en hovedreaksjon i mange tilfelle når bruken av rusmidler medfører andre typer lovbrudd.

Når politiet oppdager bruk av illegalt rusmiddel el- ler rusrelatert kriminalitet, må det samtidig eller i løpet av få dager avklares om det dreier seg om en alvorlig avhengighet eller ikke. Et sentralt spørsmål vil være hvorvidt den enkelte sier at han/hun uten annen hjelp vil kunne slutte med bruken og gjennomføre et opplegg med ruskontroll. I så fall må ruskontroll igangsettes så snart som mulig.

Dette kan gjennomføres med prøver på tilfeldige tidspunkter i en bestemt periode, varierende etter alvorlighetsgrad. Det må følges opp med samtaler med rusbehandler etter behov.

Bruk av illegale rusmidler skyldes to forhold: noen selger og andre kjøper/bruker. For å oppnå redusert bruk, må politiets innsats rettes mot både salg og kjøp/bruk.

Reaksjonene vi foreslår ligner på dagens ordninger med betinget påtaleunnlatelse med særvilkår ved bruk av narkotika og med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ved narkotikarelatert kriminalitet. Men vi foreslår at dette blir standard i de fleste tilfellene, uavhengig av den enkeltes ønske. Bruk av illegale rusmidler er lovbrudd som har stor samfunnsmessig betydning. Derfor er det å slutte ikke noe som bare kan overlates til den enkel- tes motivasjon. Og dersom dette blir en godt kjent og forutsigelig standardreaksjon, vil den forebyggende effekten sannsynligvis kunne bli enda bedre.

LÆRINGSBASERT BEHANDLING

Ved en reaksjon som beskrevet her, bør det også legges vekt på noe av det som har vist seg mest effektivt når det gjelder å hjelpe mennesker til å av- stå fra bruk av rusmidler: systematisk belønning av rusfrihet innenfor rammen av det som på norsk kal- les «læringsbasert behandling», på engelsk «contingency management» (CM).

KONKLUSJON

Et opplegg med ruskontroll og oppfølging som skissert her, vil sørge for en klar forståelse for at bruk av illegale rusmidler er forbudt, og dermed bi- dra til at færre begynner å bruke dem. Det er også sannsynlig at mange slutter å bruke slike rusmidler. Mest sannsynlig vil det også innebære at antall inn- satte i norske fengsler synker betydelig.

Tiltak av den typen vi foreslår her, bør derfor bli en sentral del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.

  • Knut Boe Kielland, lege, PhD, forsker, fagbokforfatter. Ledet arbeidet med «ROP-retningslinjen»
  • Arne Schanche Andresen, tidligere leder for Kompetansesenter Rus i Oslo og fagbokforfatter
  • Øyvind Hansen, stifter og mangeårig leder av et rusbehandlingskollektiv
  • Per Holth, psykolog, professor i atferdsvitenskap ved Oslo Met
  • Knut Reinås, sosiolog, redaktør i tidsskriftet Rusfri og tidligere leder i Forbundet Mot Rusgift