Den første desember i fjor foreslo landets helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, at vi skulle vurdere å dele ut heroin til langtkomne opiatavhengige. Han annonserte også at han ville reise på studietur til Sveits for å se på heroinutdeling der. Massemedia fulgte med på ferden og applauderte.
Dette er ikke stedet for noen grundig gjennomgang av argumentene mot heroin, men la meg slå fast at av alle substitusjonsmedikamenter er heroin det som egner seg minst. Det er mest avhengighetsskapende, det har kortest virketid, det inntas med sprøyte. Og de mest langtkomne stoffbrukerne ville likevel ikke være i stand til å tilpasse seg det regimet som et herointiltak krever. Og er det ikke rart: Heroin er det stoffet som har skapt veldig mange av de problemene som de stoffavhengige har. Er svaret på det å gi dem mer heroin? Hva slags respekt for menneskeverdet er det? Heldigvis var det flere enn FMR som skjønte at dette var farlig ferd. Et unisont fagfelt og hele den rusgiftpolitiske bevegelsen tok til motmæle. Hanssen skjønte også selv at han ikke ville få flertall for forslaget sitt på Arbeiderpartiets landsmøte. Han nedsatte derfor et utvalg, ledet av Thorvald Stoltenberg, som skal legge fram forslag om videre gang i saken om ett år. Men da er Stortingsvalget over, og Hanssen har fritt armslag til å fremme saken på ny. Både Arbeiderpartiet og SV har vedtatt å vente på dette utvalget før de bestemmer seg. Venstre er det eneste partiet som åpent har gått ut og krevd heroinforskrivning.
Kjære venner. Denne kampen er ikke over. Derfor vil mange av oss i dag gå i tog under parolen: ”Avhengige trenger respekt – ikke heroin!”
I ly av debatten om heroin har Hanssen nå også lagt fram forslag i Stortinget om å gjøre sprøyteromsloven permanent. Dette innebærer at alle kommuner skal kunne søke om å få etablere sprøyterom.
Svært lite av målsettingene ved sprøyterommet er oppnådd. En fortsettelse av ordningen vil ha følgende negative konsekvenser.
1. Sprøyterom kan vedlikeholde og forsterke injeksjonskulturen, den farligste formen for heroinbruk.
2. Verken SIRUS-evalueringen eller annen forskning har påvist at sprøyterom forebygger overdosedødsfall.
3. Et verdig tilbud til stoffbrukere må peke ut over stoffbrukertilværelsen - sprøyterom bidrar til å vedlikeholde bruksmønsteret,
avhengigheten og gatenarkomantilværelsen.
4. Sprøyterom innebærer en formell legalisering av bruk av narkotiske stoffer på områder hvor politiet blir forpliktet til ikke å gripe inn.
5. Forsøk med sprøyterom er en politisk ansvarsfraskrivelse fra det prinsipielle spørsmålet om en legalisering av heroinbruk på
offentlig tilrettelagte områder.
6. Sprøyterom er i strid med de FN-konvensjoner Norge har sluttet seg til.
Hva fører den utviklingen vi nå er inne i til? Den fører til oppgivelse av ambisjonen om å hjelpe stoffavhengige ut av avhengighetstilværelsen. Røster i flere partier har foreslått at vi skal finne et fristed, hvor stoffbrukere kan bruke stoff i fred. Det man samtidig sier ja til da, er fortsatt stoffavhengighet, fortsatt omsetning av stoff for å finansiere egen bruk, fortsatt vold og inndrivning av narkogjeld, fortsatt vinningskriminalitet, prostitusjon og overgrep. Hvilken annen gruppe ville man komme med et slikt forslag overfor? Ingen.
Hvorfor får vi slike forslag? Den internasjonale legaliseringsbevegelsen har som klar strategi å bruke medisinske argumenter for alt de er verdt. Det var de som tok i bruk skadereduksjonsbegrepet først. Skadereduksjon i deres terminologi innebærer at man skal forsøke å bøte på de verste virkningene av en persons stoffbruk, uten å stille krav om at stoffbruken skal opphøre.
Sprøyterom er i navnet et lavterskel hjelpetiltak for opiatavhengige.
Ca. en tredjedel av Oslos aktive injeksjonsbrukere er nå registrert som brukere av sprøyterommet. Få av dem bruker det annet enn sporadisk, men alle har som registrerte brukere ifølge sprøyteromsloven anledning til å ha en brukerdose heroin på seg, uten å bli stoppet av politiet. Hva er dette, annet en legalisering av heroin?
Heroinforskrivning er et annet tiltak, som er med på å normalisere narkotikabruk. Vil vi at narkotikabruk skal være normalt?
Medisinsk marihuana er en tredje strategi. Ved å skyve kreftpasienter og MS-pasienter foran seg, håper cannabistilhengerne å få legalisert bruk og innehav til eget bruk av hasj og marihuana. Men når det blir utviklet medikamenter basert på cannabis, vil ikke brukerne ha dette, fordi de ikke er effektive, fordi det finnes bedre medikamenter, og fordi de bivirkningene som all cannabisbruk har kommer tydelig fram.
Men legaliseringsbevegelsen fortsetter sine krav om legalisering, og det er røykemarihuana de vil legalisere. I morgen demonstrerer de flere steder i landet, i den s.k. marihuanamarsjen. FMR kommer i neste uke med et spesialnummer av Mot Rusgift som gir informasjon om det vi vet om cannabis.
På FNs sesjon om narkotika i år, ble det vedtatt en erklæring om at den globale kampen mot narkotika skal fortsette. Erklæringen inneholder ingen henvisninger til begrepet ”harm reduction”, men Norge ba sammen med flere andre narkoliberale land om en protokolltilførsel, der man tolket ”low threshold services” som ”harm reduction”.
Vårt politiske establishment trenger åpenbart en rusgiftpolitisk oppdatering. Det er derfor gledelig å kunne si at Forbundet Mot Rusgift i disse dager gjennomfører et tre kvelders kurs for Oslo-politikere, hvor både alkohol-, narkotika- og behandlingspolitiske spørsmål står på dagsordenen. Men det er et langt lerret å bleike.
FMR har også forsøkt seg på kurs direkte rettet mot alkoholavhengige, som ønsker å kutte ned eller kutte ut sitt eget alkoholforbruk. Nå gir vi ut en selvhjelpsveileder som forhåpentligvis vil være til hjelp for noen.
Men alkoholforbruket i fjor var det høyeste på 130 år, og fortsetter å øke, dersom da ikke finanskrisen etter hvert dreier det i motsatt retning. Den kritikk som FMR og en rekke andre organisasjoner og instanser har reist mot de sene skjenketidene og dermed sammenhengende bråk og uorden, har ført til at en god del kommuner nå har besluttet å innskrenke skjenketidene med en time, og rapporterer om redusert vold og bråk. Vårt krav bør imidlertid være at alle kommuner skal gjøre dette, og da kan man like godt regulere det i lovs form. FMR krever at dette skjer ved en ny revisjon av alkoholloven.
Noen av dem som bidrar til det høye alkoholforbruket er russen. FMR har som kjent kjørt et flerårig prosjekt, rettet mot russefeiringen i dagens form. I dette arbeidet har vi hatt skoleorganisasjonene med oss, og også russen selv. Men diverse russeprofitører, firmaer som gjør store penger på omsetning av russeutstyr og arrangering av russeevents, ønsker selvfølgelig at tingene skal gå sin skjeve gang. Norge er det eneste landet der ungdommen avslutter langvarig skolegang med en gedigen fyllefest – før de går opp til eksamen. FMR har sammen med Norsk Lektorlag og Oslo legevakt nylig sendt en henvendelse til Kunnskapsminister Solhjell hvor vi krever at eksamen blir flyttet til før 17. mai, og at russefeiringen blir flyttet ut av skolen. Dessuten krever vi at systematisk rusgiftundervisning blir gjeninnført i skolen.
Gode venner. Dette var noen glimt inn i den rusgiftpolitiske virkeligheten vi tumler rundt i i år. Oppgavene er ikke blitt mindre det siste året. Men vi står på – og langvarig og seigt arbeid belønnes av og til med seire. I det er det håp, avsluttet Reinås.