Russen og rusgiftene

Publisert 2008-09-20

På oppdrag av Forbundet Mot Rusgift har TNS-Gallup gjennomført en undersøkelse ved 77 videregående skoler over hele landet i tidsrommet februar-mars 2008. Til sammen 1177 avgangselever deltok i undersøkelsen, som antas å være tilnærmet representativ for russekullet 2008. Det vil her bli redegjort for russens vaner og holdninger til alkohol og narkotika, og noen sammenhenger mellom rusgiftbruk og holdninger til russefeiring vil bli beskrevet.

Få av avgangselevene som ikke drikker alkohol

Som figur 1 viser, er det et fåtall av elevene som ikke drikker alkohol.

Figur 1: Hvor lenge er det siden du drakk noen av de følgende drikkevarene?

Figur 1

Øl er den hyppigst konsumerte drikkevare, og er drukket av i underkant av halvparten av alle elevene i løpet av den siste uken. Andelene som har drukket henholdsvis vin eller brennevin siste uke er om lag like store (tre av ti). Halvparten har aldri smakt hjemmebrent. Gutter er hyppigere øl- og hjemmebrent-drikkere, mens flere jenter drikker rusbrus og vin (ikke vist). Samlet sett utjevner kjønnsvariasjonene seg, slik at andelen som har drukket alkohol siste uke er om lag like stor blant gutter og blant jenter. Det var bare 4 prosent av guttene og 4,3 prosent av jentene som aldri hadde smakt alkohol i noen form, mens 7 prosent av elevene ikke har drukket i løpet av det siste året, og kanskje kan betegnes som ikke-brukere. Tre av ti gutter, og én av ti jenter som ikke har drukket alkohol det siste året, tror de kommer til å gjøre det i løpet av dette skoleåret, dvs. innen utgangen av russetiden.

Ca. 11 prosent av avgangselevene mente at de for tiden drakk mer alkohol enn de burde. De fleste elevene mener imidlertid at jevnaldrende venner og bekjente drikker mer alkohol enn de burde. Bare fire prosent mener dette gjelder de fleste, mens 10 prosent hevder at det gjelder mange. Om lag halvparten sier at det gjelder ”noen få”. Forskjellene mellom gutter og jenter er små. Blant elever som selv mener de drikker for mye oppgir fire av ti at de fleste eller mange av vennene drikker for mye. Den tilsvarende andelen blant dem som ikke selv mener de drikker for mye er én av ti.

Vi har ikke spurt hvor mye folk drikker i hver situasjon, men på spørsmål om de noen gang hadde drukket ”for mye” alkohol, slik at de følte seg uvel eller mistet selvkontrollen, svarte 4 av 5 av elevene bekreftende på dette. Dette gjelder både gutter og jenter, men blant jentene er tallet 81 prosent, blant guttene er det 75 prosent.

Figur 2: Sist du drakk ”for mye” alkohol, hvilke typer alkoholholdige drikkevarer drakk du da??(Andel av elever som har drukket ”for mye”)

Figur 2

På spørsmålet hvilken alkoholdrikk som ble drukket siste gang man drakk ”for mye” alkohol, ble det klarlagt at overforbruket oftest er knyttet til inntak av brennevin eller øl. Syv av ti konsumerte brennevin siste gang de drakk ”for mye”, mens halvparten drakk øl. Gutter oppgir oftere øl og hjemmebrent, mens jentene i større grad nevner vin og rusbrus som inntak til overforbruket.

Vi spurte også hvem elevene drikker sammen med. Ni av ti drikker sammen med venner mot kun én-to av ti sammen med familie, og bare de færreste drikker alene. Drikkemønsteret er relativt likt mellom gutter og jenter.

Motiver for å drikke

Hva er så avgangselevenes motiver for å drikke alkohol? Vi ba elevene rangere 7 mulige grunner til å drikke alkohol etter viktighet.

Figur 3: Hva er de viktigste grunnene til at du drikker alkohol? (Rangering langs skala 1(viktigst) –7 (minst viktig) blant elever som har drukket alkohol)

Figur 3

Tre grunner peker seg ut som de viktigste motivasjonsfaktorer bak alkoholkonsumet: Man liker smaken, rusvirkningen og ønsker å komme i bedre humør. Behovet for å styrke motet plasseres i en mellomstilling. Drikkepress og behov for å glemme ubehagelige tanker er de minst utslagsgivende faktorer i denne sammenheng. Andelen som ikke oppgir årsak utgjør to av ti elever (ikke vist). Det er de samme årsakene som gjør seg gjeldende mellom gutter og jenter.

Men det kunne kanskje tenkes at motivasjonen for å drikke endrer seg, avhengig av hvilken situasjon det er aktuelt å bruke alkohol i. Vi spurte derfor hvorvidt elevene syntes det var en fordel eller en ulempe å ha drukket alkohol i noen sosiale situasjoner.

Som Figur 4 viser, oppfattes alkoholbruk oftest som en fordel når man skal danse eller gjøre bekjentskap på fest. Noe over halvparten av jentene og to tredjedeler av guttene mener alkoholbruk er en fordel i slik sammenheng. Alkoholens fordel fremheves også i forhold til sjekking, men i mindre grad når det gjelder å delta i samtaler. Én av ti mener alkoholbruk er en ulempe ved samtaler. Men 58 prosent sier de blir modigere i festsituasjoner når de drikker, 11 prosent sier de drikker for ikke å skille seg ut fra andre, og 73 prosent hevder at ”Alkohol hører til i russetiden. Gutter og jenter deler de samme synspunktene.

Figur 4: Synes du det er en fordel, spiller det ingen rolle, eller er det en ulempe å ha drukket alkohol dersom du skal…?

Figur 4

Alkohol og forventninger til russetiden

Vi stilte også spørsmål om hvilke forhold som ble ansett viktige for den enkelte elev for å få en vellykket russetid, og samtidig spurte vi hvilke forhold elevene trodde var viktige for klassekameratene.

Figur 5: Hvilke av de følgende forhold er viktige for deg for å få en vellykket russetid, og hvilke forhold tror du er viktigst for de fleste klassekameratene dine?

Tre forhold fremstår som viktigst for egen del: å få mange venner, å dra på tur og å få nok poeng til eksamen. Men 39 prosent av jentene og 55 prosent av guttene mener også at det er viktig å bli full på fest. Mens dette siste ønsket tross alt kommer et stykke ned på prioriteringslisten for den enkelte, antas det samtidig å være det viktigste ønsket for klassevennene. Hele 72 prosent av elevene svarer ja dette. Å få mange knuter i lua, å dra på russetreff/russetur og å være med på russebil følger deretter som det elevene tror klassekameratene syns er viktig. Kjæresteforhold og sex er i mindre grad utslagsgivende, men nevnes hyppigere av gutter enn av jenter – og hyppigere for klassekamerater enn for en selv. På spørsmål om elevene trodde det under russetiden ville oppstå press om å bruke alkohol, svarte hele 75 prosent ja. 76 prosent av elevene var enige i at ”Russefeiring er fyll og fest døgnet rundt” mens vel 22 prosent var uenige i at ”Man kan ha det gøy selv om man ikke drikker”, og 34 prosent var uenige i påstanden: ”Selv om man er beruset, vet man forskjell på rett og galt”.

I hvor stor grad dette er en vurdering av de faktiske forhold, og i hvor stor grad alkohol brukes nettopp for å bryte ned skillet mellom rett og galt, vites ikke. Men tatt i betraktning den sterke rollen som alkoholen tildeles i russefeiringen, tyder mye på at mange blant russen med åpne øyne hensetter seg i en tilstand hvor de må vite at grenser vil bli brutt. Dette inntrykket forsterkes også av at 39 svarer ja på spørsmålet ”Mener du at russefeiringen er en unntakstilstand der ”alt er lov” når det gjelder alkoholforbruk?”. På spørsmål om hva de tror om sin egen alkoholbruk i den russetiden de har foran seg, svarer 36 prosent at de kommer til å drikke ”mye mer” enn ellers, mens 44 prosent vil drikke ”litt mer”. Bare 9 prosent kunne tenke seg en alkoholfri russetid. 54 prosent tror det vil være vanskelig å være alkoholfri i russetiden. Det er heller ikke mye støtte å få for alkoholfrihet hos foreldrene. Ca. 70 prosent av elevene svarer at mor og far aksepterer at de er fulle i russetiden.

Det kan fastslås at alkoholen spiller en større rolle i russens kollektive bevissthet enn i ønskene og motivene hos hver enkelt.

Negative konsekvenser av alkohol

På spørsmål om hvilken betydning et høyt alkoholforbruk i russetiden vil ha for alkoholvanene senere i livet, svarer 56 prosent at de ikke tror det spiller noen rolle, mens 16 prosent mener det vil føre til økt forbruk senere. Vi spurte også hva elevene trodde var den viktigste årsaken til trafikkulykker blant russen. 53 prosent mente disse skyldtes alkoholpåvirkede sjåfører, mens 14 prosent også nevnte alkoholpåvirkede passasjerer. 83 prosent mente alkoholforbruk i russetiden kunne føre til uvennskap og krangel, og 93 prosent trodde det kunne føre til slagsmål. 80 prosent trodde alkoholforbruk i russetiden kunne føre til problemer i skole/arbeid/hjem, og 90 prosent mente det kunne føre til ulykker og skader.

Narkotika

Vi stilte også spørsmål om bruk av andre rusgifter enn alkohol.

Tabell 1: Har du noen gang prøvd noen av de følgende stoffene, og har du eventuelt brukt dem i løpet av siste 6 måneder?

Figur 5

Bruk av narkotiske stoffer har begrenset utbredelse blant avgangselevene. Andelen som har brukt hasj/marihuana de siste seks månedene er 9 prosent.

Andelen som har brukt andre stoffer de siste seks månedene utgjør én-to av hundre. Gutter er hyppigere brukere av narkotiske stoffer enn jenter. 15-16 prosent av elevene trodde det i løpet av russetiden kunne oppstå press i retning av å bruke partydop eller cannabis. 19 prosent var helt eller delvis enige i at cannabis burde være tillatt på samme måte som alkohol, mens 77 prosent var uenige. Men bare 13,9 prosent svarte at de ville ha brukt cannabis selv dersom det ble lovlig. Påstanden at legalisering av hasj og marihuana vil føre til økt bruk og skader var 52 prosent enige i, mens 40 prosent var uenige. Dette tyder på at frykten for cannabis er relativt lav blant mange av avgangselevene, selv om man erkjenner faren for avhengighet og skader ved regelmessig bruk. Det er 7 prosent av avgangselevene som tror de kommer til å bruke hasj i løpet av russetiden, mens hele 49 prosent tror at klassekameratene kommer til å gjøre det.

Også for cannabis eksisterer det m.a.o. en ”flertallsmisforståelse” som for noens vedkommende kan komme til å oppleves som et forventningspress.