Ragnvald Falkener Bertheussen var med og starta NSUA-lag på Lillehammer gymnas i 1963, og var seinare forbundsleiar i perioden 1969 - 1973
Kort tid etter at arbeidet kom i gang på Lillehammer var det påskekurs i Valdres. Det ble en kjempemessig vitamin-innsprøyting - et møte med bevisste likesinnede og kjemper og inspiratorer som Olav Sundet og Kåre Holt.
Aktiviteten i lokallaget vårt kunne sikkert vært mer imponerende og oppslutningen større. Men et avholdslag i gymnasmiljøet på Lillehammer var oppsiktsvekkende i seg selv - og vi gjorde oss gjeldende på skolen og gjennom lokalavisene. Selv om enkelte så på oss som noen raringer ble vi respektert. Ett eksempel: merkverdigheter i restaurantmiljøet på Lillehammer, hvor det bl.a. var spiseplikt når en bestilte alkoholfritt - ble kontant tatt opp og etter hvert løst.
Etter gymnaset gikk ferden etter militærtjenesten til Oslo og studier (1967). I Studentavholdslaget traff jeg gamle venner, og etter hvert kom jeg med i forbundsstyret som nestformann og forbundsformann. I denne perioden ble det mye NSUA og lite annet. Vi deltok med ressurser inn i samarbeidsfora som Landsnemnda, og fikk etter hvert et bedre og mer aktivt samarbeid med de øvrige ungdomsorganisasjonene i avholds-rørsla. Utrolige stabler med besvarelser fra hele landet i Kunnskapsprøva i samfunnsspørsmål, arrangert i samarbeid med Arbeiderbladet, tårnet seg opp på kontoret i Keysersgt. 1. Det var både god profilering og inntekt til en slunken kasse - og velkommen ekstrainntekt for medlemmer som rettet prøva.
Vi så det også som viktig å knytte internasjonale kontakter, og meldte NSUA inn i den internasjonale godtemplarungdomsføderasjonen IGTYF. Rolf Tryggestad og jeg hadde gleden av å delta på kongressen i Istanbul (1969/1970?) som representanter for NSUA.
Gjennom flere år hadde det pågått en innsamling av midler for å reise et minnesmerke over overlege Johan Scharffenberg - en av NSUAs ruvende skikkelser som gjorde seg bemerket i norsk samfunnsliv på flere felt. Arne Sørli og jeg satt i en komité sammen med rester av "Foreningen for folkeavstem-ning". Vi kom i mål, et relieff av kunstneren Anasif Døhlen ble plassert i parken ved Botsfengselet i Oslo.
Miljøet i NSUA var preget av humør og engasjement. Vossingen Per Jon Odéen var et oppkomme av humør og kunne bl.a. plutselig slå til med en historie om trikken i Oslo som fikk "kraft fra det høye". Kontakten med lokallagene ble av økonomiske årsaker i hovedsak ivaretatt av riksinstruktøren, men vi andre som satt sentralt fikk også luftet oss fra tid til annen.
På den alkoholpolitiske arenaen dominerte kampen mot ølomsetningen. Jeg husker spesielt et møte i Studenter- samfunnet ved Handelshøgskolen i Bergen, hvor det var et alkoholpolitisk slag mellom oss og Bryggeriforeningen, representert ved informasjonssjef Øystein Øystaa. Handelshøg-skolen var ikke akkurat vår sterkeste bastion - og jeg må innrømme at jeg etter møtet var helt utmattet. Men moro var også det!
Denne tiden var sterkt preget av konfrontasjon med Bryggeri-foreningen og kjøpmanns-organisasjonene. Ølet skulle ut av dagligvareforretningene. Vi organiserte en rekke ølkjøps- aksjoner, hvor våre yngre medlemmer (14 - 16 år) kjøpte øl i kolonialforretninger og supermarkeder for å vise at 18-årsgrensen ikke ble overholdt. Slike aksjoner ble oftest gjennomført med lokalavisa på slep, som laget reportasjer og slo sakene stort opp. Vi fikk blest og debatt.
Jeg husker spesielt en aksjon på Hønefoss, hvor medlemmer som var på en NSUA-samling med Arne Lindelien som kurs-leder, fikk kjøpt øl i en rekke butikker. Etterpå ville vi søke politiet om tillatelse til å ha en demonstrasjon på Torget - hvor ølet skulle slås ut i kloakken. Politimannen på vakt syntes dette var en god idé - og var glad for initiativet vårt. Men for sikkerhets skyld ville han konferere med vakthavende embetsmann. Da fikk pipa en annen lyd. Ølet ble konfiskert og jeg, som leder, ble anmeldt for å ha begått lovbrudd! Jeg jobbet på den tiden i Folket, og ble noen dager senere oppsøkt tidlig en morgen på hjemmeadressen av to representanter fra Oslo-politiet. De skulle oppta avhør i sakens anledning for sine kolleger på Hønefoss. Det fikk redaktør Øystein Søraa i Folket til å kvesse blyanten, og minnes jeg rett var det andre gang i bladets historie at lederen ble plassert på første side. Saken ble henlagt!
Slutten av 60-åra representerte en radikalisering av ungdomsmiljøet, ikke minst kom det til uttrykk i studentkretser. I NSUA ga denne radikaliseringen seg bl.a. utslag i at det var viktig å tilrettelegge et bedre grunnlag for våre medlemmer og andre til å yte aktiv rusgiftmotstand. Når uttrykket "rusgift" ble brukt, skyldes det at nye narkotika etter hvert fikk innpass også i vårt land. Vi startet arbeidet med en Grunnsirkel mot rusgift i 1971. Erling Folkvord, Knut Toralf Reinås og undertegnede laget heftet på kort tid, og skrev bl.a. i forordet at vi mente den ville gi en fin innføring i alkohol- og narkotikaproblemene og den strategi vi må bruke i vår rusgiftmotstand. Debatten i organisasjonen vår på denne tiden var ikke uten politiske overtoner. Spørsmål om arbeidsform og tilnærming, målgrupper og samarbeidsforhold gikk tidvis høyt. Vi var likevel lite plaget av indre splid og maktkamp. Spørsmålet som splittet mange organisasjoner - EF jobbet vi selvsagt også aktivt med. Vi hadde mange harde diskusjoner, men valgte å reise problemstillinger uten å ta stilling til "ja" eller "nei" til medlemskap.
Når jeg tenker tilbake på årene i NSUA, bringer det mange gode minner. Jeg velger også å tro at det vi gjorde hadde en virkning, var et bidrag til det NSUA/FMR alltid har kjempet for. Jeg ønsker dagens tillitsvalgte og medlemmer lykke til med den jobben de gjør!
Ragnvald Falkenér Bertheussen, 3732 Skien