Temanummer: Legemiddelassistert rehabilitering - LAR.
Mot Rusgift 4/2008

Bli abonnent: Vi har nå gleden av å tilby deg/ditt studiested/din arbeidsplass et abonnement på tidsskriftet Mot Rusgift for kr 200,- for 4 nummer, fritt tilsendt.

I dette nummeret av Mot Rusgift - nr 4/2008- ser vi på LegemiddelAssistert Rehabilitering (LAR) av opiatavhengige.

Substitusjonsbehandling av heroinbrukere med metadon ble utviklet av fysiologen Vincent P. Dole og psykiateren Marie Nyswander og medarbeidere på 1960-tallet i USA.

Her er en forklaring på ord og begreper rundt Legemiddelassistert rehabilitering – LAR.

Helse- og omsorgsdepartementet har det politiske ansvaret for LAR i Norge. Mange er enige om at ikke alt fungerer som det skal i LAR, og at mye kan forbedres. Vi har derfor snakket med statssekretær, Kari Henriksen, for å få en forståelse av hvordan man nå i departementet vurderer utfordringene rundt LAR.

Noen vil med respekt kalle ham dr. LAR. Andre vil bruse opp i irritasjon bare de hører navnet. Professor i psykiatri, Helge Waal er en mann med sine meningers mot som har satt og setter spor etter seg innen norsk rusgiftforskning, spesielt innen legemiddelassistert rehabilitering. ”Mot Rusgift” traff ham en ettermiddag på kontoret hans i LAR ØST på Ullevål i Oslo.

Arne Johannesen var tidligere leder av Legeforeningens rusgiftpolitiske utvalg. Nå leder han arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for medikamentell behandling og rehabilitering av opioidavhengighet (LAR) i Norge. Få mennesker vil ha større muligheter enn ham til å påvirke fremtiden for LAR i Norge.

Metadon- og Subutex-behandling i Norge mykes ikke sterkt opp om utkastet til ny LAR-retningslinje blir gjort gjeldende. Den åpner for at LAR-pasienter og -søkere får flere pasientrettigheter, men ikke alle.

De aller fleste som blir tatt i trafikken og tester positivt på metadon, har også andre rusgifter eller medikamenter i kroppen.

Siden 2000 har antallet metadon-relaterte dødsfall økt kraftig. Men ikke kraftigere enn salget, og forskrivinga av metadon

Vi har nå 4700 pasienter i LAR i Norge, og Jørg Mørland synes det er vanskelig å komme til noen klar konklusjon om vi skal sette grensa nå, eller utvide mer.

– Det nytter, men det koster, sier klinikkleder Kristin Holum Smedsrud ved Voksen-klinikken i Rusbehandling Midt Norge. Hun er sammen med dr Berit Nordstrand sentrale aktører i en LAR-satsing som kanskje er det nærmeste vi i dag kommer den opprinnelige LAR målsettingen i vårt land. Men det har vært mange harde tak for å komme dit man er i dag.

Det Nytter er et frivillig nettverk som synliggjør at Det Nytter å bryte med egen rusgiftavhengighet. Det nytter å kjempe seg ut av avhengigheten, forteller konsulent for nettverket, Randi Helen Rabbing. Hun ønsker en hver debatt velkommen som kan sette dette budskapet på dagsorden, et budskap hun selv har mer kunnskap om enn de fleste.

Øyvind Hansen ved Sollia-kollektivet er ikke redd for å tale Roma mildt i mot. Mens det store gross av avhengighetsbehandlingsmiljøet i Norge diskuterer varianter av LAR, er tonen fra Sollia krystallklar. LAR opprettholder opioidavhengighet, og er derfor ikke ønsket i Sollia-miljøet.

Å blande LAR-pasienter og folk som ikke blir rehabilitert ved hjelp av legemidler, i ett og samme miljø, er kontroversielt hos mange av aktørene innen rehabilitering av stoffavhengige. Men ikke hos Tyrili-stiftelsen. Der har de et enkelt syn, som går på at stoffbruker eller ikke, et hvert menneske er unikt. Med forskjellige behov og evner. Derfor vil de ikke utelukke en behandlingsmulighet, fordi om den ikke passer alle.

Det er ingen som behøver å lure på hva dr. Dagfinn Haarr i Kristiansand mener og gjør når spørsmålet om legemiddel-assistert rehabilitering står på agendaen. Han gjør sitt syn på fastlegenes rolle i LAR kjent i både mulige og umulige fora, uten å la politisk korrekthet eller behov for ro i eget liv influere nevneverdig på hva han gjør. Noen vil si at mannen oppsøker bråk. Det som er sikkert er at det blåser en konstant storm rundt mannen, som enkelte vil mene har få sperrer for hva han kan skrive på sin reseptblokk.

Ifølge EUs narkotikaovervåkingsbyrå – EMCDDA har Norge i flere år vært blant de europeiske land med flest narkotikadøde i forhold til folketallet. Så også for 2007 da bare Estland og Luxembourg! har klart høyere andeler, mens Danmark har omtrent like mange som Norge.

– Når det gjelder bruk av legemidler i LAR, er volumet så lite at jeg tviler sterkt på at farmasøytisk industri er noen spesielt drivende kraft for å få mer bruk av medisiner inn i arbeidet med rehabilitering av stoffavhengige, sier Jørgen Bramness, leder av Senter for rus og avhengighetsforskning, SERAF ved Universitetet i Oslo.

– Alle som har vært narkomiljøet vet hvor vanskelig det er å være på konstant jakt etter penger til den neste dosen. Ingen skal fortelle meg at du ikke må være mer enn gjennomsnittlig ressurssterk for å overleve et slikt kjør, sier Line Eikenes, leder av Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO i Østfold. Hun skrev for en tid tilbake rapporten ”Heroin på resept?”, en rapport som har skapt reaksjoner i mange leire.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har annonsert at han ønsker en debatt om forskrivning av heroin til langtkomne heroinavhengige. Han har varslet at han vil dra til Sveits for å studere det heroinprogrammet de har utviklet der. Han har gått langt i å antyde at han nærmer seg en konklusjon, og at han vil introdusere et forsøk med forskrivning av heroin i Norge.