Bli abonnent: Vi har nå gleden av å tilby deg/ditt studiested/din arbeidsplass et abonnement på tidsskriftet Mot Rusgift for kr 300,- for 4 nummer, fritt tilsendt.

Forskning kan fortelle oss det meste om hvilke alkoholpolitiske virkemidler som vil ha størst effekt, dersom målet er å redusere alkoholskadene i samfunnet. Det viser seg at det er de mest populære tiltakene, som holdningskampanjer og informasjon som har minst effekt.

Jeg vil i denne artikkelen dekke noen aspekter ved alkoholforskningen i Norge og i verden rundt oss.

I vår kom boka ”Alcohol – No ordinary commodity” ut i en ny og oppdatert utgave, utgitt med støtte fra bl.a. WHO. Ingeborg Rossow fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning har vært norsk deltaker i den internasjonale forskergruppen, som har stått bak denne oppsummeringen av alkoholforskningen på verdensbasis.

Beskrivelser av problemer av alkohol fokuserer ofte på helseproblemer hos alkoholbrukere. Disse problemene utgjør et betydelig folkehelseproblem.

Alkohol er et sosialt og kulturelt akseptert nytelsesmiddel. Samtidig er alkohol ett av våre største helse- og sosialproblemer. Hvordan skal vi som vanlige hverdagsmennesker forholde oss til alkohol i en slik sammenheng?

Hvor mange familier som har gått totalt i oppløsning under alkoholens virkninger er det vel neppe noen som vet med sikkerhet. Ved Borgestadklinikken har de mer erfaring med alkoholavhengighet og familieproblemer enn de fleste andre steder.

Med jevne mellomrom får vi gledesmeldinger fra massemedia om at det er bedre å drikke litt alkohol enn å være avholds.

”Gi ungdommen ei flaske brennevin før idretten tar dem!” Slik lød oppfordringen fra en kjent norsk moromann for mange år siden. Og han har gjentatt budskapet flere ganger etterpå. Du skal ikke ha beveget deg mye i idretten for å se at alkoholen stadig spiller en rolle.