Omtale av boka "Idrott och alkohol" av overlege Åke Andrén-Sanberg

Alkohol gir dårligere resultater

Av Bjørn Lyster

Publisert 1992-01-29

Som Sigmund Loland fremholder i en annen artikkel i dette nummeret av Mot Rusgift, ville det vært galt å fokusere for ensidig på prestasjonsevne i motivasjonsarbeidet for en alkoholfri idrett. Vi i AlkoKutt har likevel valgt å bruke prestasjonsargumentet i en del sammenhenger, spesielt på de områder der det er myter ute og går.

Mange tror at alkohol i små mengder har positiv effekt fordi det roer nervene. Enda fler vurderer sin egen "karantenetid" før en konkurranse utfra at alkoholen skal få tid å gå ut av kroppen. De tror altså at bare promillen kommer ned i null komma null, så er alt i orden. Den svenske idrettslegen Åke Andrén-Sandberg gjennomgår i sin bok "Idrott och alkohol" grundig alt vi vet om hvordan alkohol påvirker kroppens prestasjonsevne på kort og lang sikt. Boken er utgitt av Systembolaget i samarbeid med Riksidrottsförbundet altså det som i Norge tilsvarer Vinmonopolet og Norges Idrettsforbund. Vi anbefaler boken til alle som virkelig ønsker å sette seg inn i dette temaet. I denne artikkelen vil vi derimot nøye oss med å sitere noe av det Andrén-Sandberg skriver om de to nevnte mytene.

Roer nervene

Selv små alkoholmengder kan ha en akutt effekt på kroppen vanligvis negativ. Det har vært hevdet at noen glass øl skulle kunne minske skjelvingen for skyttere, hoppere, motorsportsførere etc. og altså gi bedre idrettslige resultater. Viktig er det imidlertid da å vite, att selv små doser alkohol gir effekter på hudgjennomblødning, blodtrykk, pulsfrekvens og annet. Effekten av minsket skjelving oppveies derfor nesten alltid av de andre negative effektene.

Dessuten er alkohol ytterst vanskelig å dosere; vanskeligere enn mange av de medisiner som ordineres først etter betydelig nøyere vurderinger. Den dose alkohol som den ene gangen er tilstrekkelig for å minske skjelvingen, kan neste gang (på grunn av andre forutsetninger for kroppen eller forandringer i omgivelsene) gi altfor kraftig effekt, som så leder til bivirkninger fra mage, balanseorgan, hjerte eller noen annen del av kroppen. Utover dette må alltid effektene på dømmekraften vurderes nøye. Overmodighet og dumdristighet er for idrettsmannen aldri fordelaktig i lengden. Man trenger derimot god konsentrasjon, kald logikk og utholdenhet egenskaper som motvirkes av alkohol.

I utholdenhetsidretter kan ytterst små alkoholmengder være avgjørende i en konkurransesituasjon. Melkesyren som produseres i musklene, skal fraktes bort med blodet. Når det produseres mer melkesyre enn blodet greier å transportere bort, begynner musklene å verke. Terskelen for når verkingen begynner, senkes etter inntak av alkohol. Når leveren skal forbrenne alkohol, har den mindre kapasitet til å forbrenne melkesyren. Dessuten blir alkoholen selv opphav til en del sure produkter i blodet, hvilket ytterligere øker tretthetsfølelsen. (Lagrede drikker som cognac og whisky inneholder i tillegg en rekke substanser som absolutt kan karakteriseres som giftige.)

Pulsen øker merkbart selv ved beskjedne alkoholinntak. I et forsøk lå hvilepulsen 4 slag over det normale én time etter en øl klasse 3. Ved en middels belastning på en ergometersykkel, lå pulsen 23 slag over det den viste ved tilsvarende belastning i helt edru tilstand. En slik økning gir naturligvis mindre rom for en ytterligere økning av hjertefrekvensen, hvilket er nødvendig i forbindelse med en maksimal idrettsprestasjon.

Små mengder alkohol kan gi en viss avslappende effekt gjennom å hemme produksjonen av stresshormoner. Når denne effekten inntreffer, er det imidlertid lett også å hemme de impulsene som holder søvnsentrum i sjakk. Man kan dermed få den effekten at man kjenner mindre stress, men samtidig blir mindre opplagt.

Alkohol i små mengder påvirker i mindre grad enkle, grove muskelbevegelser, men forstyrrer alle mer kompliserte bevegelser (finmotorikk) og bevegelsesmønstre. Jo flere avveininger og jo fler vurderinger hjernen må gjøre, desto større utslag kan måles etter alkoholtilførsel.

I finske forsøk der man i størst mulig grad har etterlignet konkurransesituasjonen, har man kunnet vise at en promille på 0,3 senker en eliteidrettsmanns prestasjonsevne med 10% (litt over 1 sekund) i et 100-metersløp og med 6% (12-15 cm) i høydehopp. Slikt kan utgjøre forskjellen på første- og sisteplass i en konkurranse.

Konklusjonen må være at det er åpenbart at alkohol selv i små menger så små at de vanligvis neglisjeres kan ha negative effekter på idrettsprestasjonen og at selv mindre alkoholinntak har slike effekter, at gode idrettsprestasjoner ikke er mulige å utføre.

Ute av kroppen

De fleste aksepterer at en dagen-derpå-promille har negative effekter på prestasjonsevnen. Men hva når all alkohol er ute av kroppen? Åke Andrén-Sandberg gjennomførte et fotballforsøk der han så på ferdighetene 22 timer etter et alkoholinntak da promillen hos forsøkspersonene var null-komma-null.

Det var 45 voksne mannlige fotballspillere med i forsøket. Alle var fra fotballag tilhørende i 3.-, 4.- eller 5.-divisjon. Spillerne ble delt inn i to grupper en som fikk servert alkohol og en som bare drakk alkoholfritt. Undersøkelsen ble gjennomført to påfølgende helger, og helg nummer to var det motsatt gruppe som fikk alkohol. Forsøkspersonene var dermed også sine egne kontrollgrupper.

Før første alkoholinntak gjennomførte alle spillerne 5 balløvelser. Øvelsene var straffespark, skyte ballen i mål fra 60 meter, skru hjørnespark i mål, gjøre ti tilslag på ballen uten at den gikk i bakken og fotballslalom mellom 6 kjegler. Etter å ha drukket 2 flasker øl og fire drinker, ventet spillerne 22 timer før de gjorde de samme øvelsene igjen. All alkohol var da for lengst ute av kroppen.

Resultatene ble mye dårligere. 25% færre mål på straffer. 30% færre mål fra 60 meters avstand. 35% færre hjørnespark rett i mål. 40% færre ganger greide de ti tilslag. Fotballslalomen tok 30% lengre tid.

Det er ikke så lett å peke på akkurat hvorfor man vinner eller taper en fotballkamp. Det som skiller er å være litt for sen på ballen, bomme så vidt på et skudd, mislykkes med en vanskelig finte o.s.v. Dessuten er det i lagspill ikke lett å peke på hvilken spiller som gjorde det bedre eller dårligere enn vanlig.

Forsøket som her er beskrevet, skulle likevel vise at alkoholinntak så mye som nesten ett døgn i forveien, er en sikker måte å tape fotballkamper på. Det er ikke tilfeldig at det i Norges Idrettsforbunds brosjyremateriale oppfordres til å ligge unna alkohol helt opp til 48 timer før en konkurranse.

Behovet for å være tørr både samme dag og dagen før, kan knapt understrekes tydeligere enn Åke Andrén-Sandberg gjør i konklusjonen etter beskrivelsen av fotballforsøket og andre idrettsforsøk. Vi siterer:

"Resultatene av idrettsforsøkene støttes av gjentagne og betydelig fler og på mange måter mer sofistikerte laboratorieforsøk først og fremst fra trafikkskadeforskning, men også fra studier gjort av alkohol- og hjernefunksjons-forskere. I alle idrettstestene ble resultatene dårligere, ikke bare rett etter festen, men også dagen etter. Alt ble dårligere; presisjon, reaksjonstid, kraft og driblingshastighet. Selv om man kan ha innvendinger mot de enkelte forsøkenes oppbygging og resultatbearbeiding, er den sammenlagte erfaringen fra disse og lignende forsøk entydig: alkohol i så små mengder at man ikke engang kjenner seg beruset, kan være nok for en dårlig prestasjon dagen derpå. Det gjelder idrett på alle nivåer."