Men faktum er at ca. halvparten av alle alkoholskader som f.eks. alkoholpreget vold, slagsmål, ulykker osv. inntreffer hos folk som vanligvis drikker lite alkohol.
Men hva om noen av oss foretrekker en alkoholfri livsstil? Hvilke muligheter har vi? Har vi lov til å more oss, til å leve et avslappet og verdig liv uten alkohol? Noen har gjort det til en vane å leve uten alkohol, og noen mener til og med at andre også burde gjøre det. Hva er grunnen til at alkoholmotstandere samler seg i organisasjoner og alkoholfrie samværsmiljøer? Det vil vi finne ut.
SOSIALT ANSVAR – PERSONLIG ALKOHOLATFERD – AVHOLD
Som rusmiddelpolitske organisasjoner stiller vi politiske krav til det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker at samfunnet skal bli bedre, at problemene skal bli mindre. Der står vi sammen med mange andre, som har saker på dagsordenen som miljøvern, som klimatiltak, som kvinnesak, som innsats for bedre forebygging og behandling for rusavhengige og andre som er syke. Alkohol er også en slik sak.
Flertallet i Norge er promillefri storparten av sin våkne tilværelse, i flertallet av situasjoner. Fravær av alkohol er en naturtilstand.
Vi må stille krav til andre. Men da må vi også stille krav til oss selv. Å avstå fra alkohol er naturlig. Å avstå fra alkohol er viktig for å dempe drikkepresset og motstå pengeinteressene bak alkoholen som bare ønsker å tjene mer og mer.
Og i tillegg: Alkohol er ingen nødvendighet for de fleste av oss. 60 prosent av verdens befolkning drikker ikke alkohol (WHO). Flertallet i Norge er promillefri storparten av sin våkne tilværelse, i flertallet av situasjoner. Fravær av alkohol er en naturtilstand. Vi lever i denne naturtilstanden året rundt, og det plager oss ikke.
NATURLIG RUS
Det at mennesker har et naturlig behov for rus og løftede sinnstilstander er ikke ensbetydende med at folk alltid har dekt dette behovet med kjemiske rusmidler. Mange russituasjoner er frie fra bruk av alkohol eller andre rusmidler. Dersom folk må drikke alkohol i sosiale situasjoner, viser det at det allerede er oppstått en situasjonsavhengighet av alkohol. Den som ikke drikker må også møte de samme situasjonene og lære seg å takle dem uten alkohol.
ER ALKOHOL FARLIG?
Alkohol er potensielt skadelig og farlig for alle. De fleste alkoholbrukere har noen gang vært fulle. Så lenge alkoholbruken aksepteres, vil en del av brukerne uunngåelig havne i fyllesituasjoner, sporadisk eller regelmessig.
Fylla representerer en belastning for brukerens kropp og helse, og er en livskvalitetsreduserende faktor for alle som av og til eller ofte er utsatt for andres fyll.
Enhver fyllesituasjon er en risikosituasjon for brukeren selv og/eller for andre.
Dersom en bruker rusmidler, påvirker en som regel også andre i retning av å gjøre det samme. Bruker en ikke rusmidler, påvirker en ofte andre til å la være.
ALKOHOL OPPRETTHOLDER ALKOHOLTRADISJONEN
Alkoholbruk opprettholder tradisjonen. Alle varer trenger reklame. Den vellykkede måteholdsbrukeren er god reklame for den skadelige varen alkohol. Tradisjonene og kulturen rundt alkohol opprettholdes av alle som bruker alkohol. Foreldre som bruker alkohol påvirker sine barn til det samme, og svekker deres motstandskraft mot et stoff som i utgangspunktet er en av de største negative folkehelsefaktorene i landet. Den som drikker alkohol, påvirker andre til å gjøre det samme. Den som ikke drikker, påvirker andre til å la være.
AVHOLD FRA ALKOHOL – EN KAMPMETODE
Det kan hevdes at totalt avhold fra alkohol og andre rusmidler er det riktige. Enten er en en del av rusmiddelkulturen og er med på å holde drikkepresset oppe, eller så er en ikke en del av rusmiddelkulturen og da motarbeider en den.
Alle mennesker påvirker andre med atferden sin. Dersom en bruker rusmidler, påvirker en som regel også andre i retning av å gjøre det samme. Bruker en ikke rusmidler, påvirker en ofte andre til
å la være. Det er vanskelig å være upartisk når det gjelder å motarbeide alkoholtradisjonen. En kan ikke holde seg nøytral i dette spørsmålet mer enn i andre spørsmål.
Det er måteholdslinja og den aktive spredningen av den som får folk til å tro at det er mulig med rusmiddelbruk uten at det oppstår rusmiddelskader. På individuelt plan kan man kanskje med s.k. måteholden/leilighetsvis bruk tilsynelatende unngå skader. Og fra et individuelt synspunkt er et måteholdent forbruk helsemessig bedre enn et storforbruk. Men ingen kjenner sin egen sårbarhet.
Og så lenge rusmidler finnes i samfunnet, vil det også finnes sårbare individer som pådrar seg problemer på grunn av det. Og fra et folkehelsesynspunkt viser det seg at f.eks. alkoholrelatert sykefravær kan tilskrives mer moderate konsumenter, fordi denne gruppen er langt større enn den gruppen som drikker mest.
Derfor må forebygging også rette seg mot de måteholdne konsumentene. Dersom vi virkelig vil velge side i dette spørsmålet og betrakter det både fra et individuelt synspunkt og fra et folkehelsestandpunkt, da står valget altså mellom avhold eller måtehold.
ET POLITISK STANDPUNKT
Spørsmålet om standpunktet vårt når det gjelder alkohol er derfor i hovedsak et spørsmål om politisk og samfunnsmessig standpunkt og ikke bare et personlig spørsmål. Det er ikke et privat spørsmål om en skal holde på med å styrke rusmiddelkulturen eller om en skal motarbeide eller svekke den.
Ved konsekvent å nekte bruk av alkohol eller andre rusmidler oppnår vi å bryte det drikkepresset vi til daglig blir utsatt for. Vi oppnår at det blir debatt om spørsmålet der vi ferdes og at flere tar til å tenke over saken. Ved å bygge ut og kjempe for rusmiddelfrie miljø, og selv gå foran med gode eksempler og velge alkoholfritt, kan vi være med på å overbevise andre om at en rusmiddelfri livsstil er mulig og ønskelig, og dermed også gi dem lyst og mot til å prøve selv.
Å avstå fra alkohol er en metode for å vise solidaritet med alle rusmiddelskadde, og med alle dem som kommer til å bli det som følge av den sterke alkoholtradisjonen og den utbredte alkoholspredningen i samfunnet. Men framfor alt er det en metode til å vise solidaritet med den eller de i alkoholbrukerens omgivelser, pårørende, kolleger, studiekamerater, venner, som blir utsatt for negative effekter av hans eller hennes alkoholbruk.
Ved å bygge ut og kjempe for rusmiddelfrie miljø, og selv gå foran med gode eksempler og velge alkoholfritt, kan vi være med på å overbevise andre om at en rusmiddelfri livsstil er mulig og ønskelig.
FRIHET
Mange ønsker frihet til å velge selv om de vil drikke alkohol uten «barnepiker» som skal passe på. Den som er avholds velger også selv, det er ingen som tvinger oss til å la være å drikke alkohol.
Men når vi framholder at alkohol i hovedsak har skadelige effekter for den enkelte og for samfunnet, øker det troverdigheten dersom vi som enkeltindivider og medlemmer av en ikke-brukerorganisasjon også tar konsekvensen av dette ved å avstå fra all alkoholbruk.
Dessuten: Frihet er å gjøre det man vil så lenge det ikke skader andre. Alkoholproblemet skader mange, og innskrenker andres frihet. Den som er avhengig av alkohol, eller som blir utsatt for drikkepress, har heller ikke full frihet. Å holde seg borte fra alkohol er derfor et frigjøringsprosjekt både individuelt og samfunnsmessig.
HVEM TRENGER VÅR SOLIDARITET?
- De som ønsker å holde seg borte fra alkohol på grunn av avhengighetsproblemer.
- Barn og andre pårørende av alkoholavhengige som trenger støtte og alkoholfrie miljøer.
- De som ikke kan, ikke vil eller ikke tør drikke alkohol.
- Framtidige generasjoner, ungdom som trenger å utsette eller ikke gjennomføre alkoholdebuten
- Alkoholbrukerne, som gjennom å ha alkoholmotstandere i sitt miljø påvirkes til å drikke mindre enn de ellers ville ha gjort.
ET PRINSIPP-SPØRSMÅL
Å avstå fra alkohol er konsekvensen av at det ikke er «alkoholismen» og «narkomanien» som er hovedproblemet, men rusmiddelpassiviseringen og de akutte rusmiddelskadene blant mer og mindre måteholdne brukere, og alle skadene som rammer barn, partnere og andre i drikkerens omgivelser. Å avstå fra alkohol er ikke bare en effektiv kampmetode, men et prinsipp-spørsmål.
Vil en fullt og helt velge å solidarisere seg med de rusmiddelskadde, de som opplever alkohol- og rusmiddelbruk som en undertrykking, de som er sårbare og utsettes for alkohol eller annen rusmiddelbruk fra tidlig alder, de barna som vokser opp i alkoholpregede miljøer, de som blir utsatt for vold og ulykker p.g.a. alkohol, vil en velge side både for de som selv har avhengighetsproblemer og deres pårørende, da finnes det ingen annen rusmiddelpraksis enn et alkoholfritt valg.
Den som er avhengig av alkohol, eller som blir utsatt for drikkepress, har ikke full frihet. Å holde seg borte fra alkohol er derfor et frigjøringsprosjekt både individuelt og samfunnsmessig.