Et naturlig utgangspunkt er det grunnlagsdokumentet som direktoratet jobber etter for tiden, som heter nasjonal alkoholstrategi. Og som kom i 2021. Det er en regjeringsstrategi som ble lansert avregjeringen Solberg i sin tid, og som siden er forlenget av regjeringen Støre. Den var opprinnelig tenkt til å gjelde ut 2025, men den er nå forlenget fram til 2030.

«SKADELIG ALKOHOLBRUK»

Opprinnelig var målet for den strategien å redusere den skadelige bruken av alkohol i befolkningen med 10% fra 2010 til 2025. Man tok utgangspunkt i 2010 som et felles utgangspunkt for en WHO-strategi. Etter hvert lå det kanskje ikke helt an til at man skulle nå det målet. Da gjorde man som man ofte gjør med regjeringsstrategier når man ikke når målene sine, man bare forlenger og så sier man at da skal vi redusere enda litt mer. Så nå er målet å redusere den skadelige alkoholbruken i befolkningen med 20% innen 2030.

Det er gjerne det som skjer på miljøområdene også. Når man ikke ser ut til å nå målene, så forlenger man og hever ambisjonene.

BILDETEKST

Nasjonal alkoholstrategi 2021–2030:    
Et naturlig utgangspunkt er det grunnlagsdokumentet som direktoratet jobber etter for tiden, som heter    
nasjonal alkoholstrategi. Og som kom i 2021. 

END

Så er det begrepet «skadelig bruk», som fagbyråkratiet er litt skeptiske til. Når det er internasjonale forhandlinger om alkoholreduksjon: De landene som er minst interessert i å redusere alkoholkonsumet, som ofte har sterke industrielle interesser av alkoholproduksjon, de ønsker å bruke begrepet «skadelig bruk». Og så fortolker man det litt som man vil. Som f.eks. på Cuba anser man «skadelig bruk» som alkohol som medfører sykehusinnleggelser.

TOTALKONSUMTEORIEN

I Norge så legger vi til grunn det som heter total konsumshypotesen. Som egentlig ikke er noen teo ri, den er ganske godt underbygget. Den sier at skadelig bruk av alkohol i befolkningen er en funksjon av totalkonsumet. 

Én måte å redusere skadelig bruk i befolkningen på er å dermed redusere totalkonsumet. Det er den fortolkningen vi legger til grunn for dette målet, som norsk alkoholpolitikk i hovedsak bygger på.

FOREBYGGINGSAKTIVITETER

Den alkoholstrategien som gjelder nå, har bl. a følgende politikkområder:

  • Hovedlinjene i alkoholpolitikken
  • Alkoholforebygging i kommunene
  • Tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk
  • Alkoholfrie arenaer
  • Kunnskap og kompetanse om alkohol

Alkoholstrategien har noen hovedinnsatsområder.

Fem av det viktigste her, er nevnt ovenfor. Men vi kan nevne litt om hva Helsedirektoratet gjør på de forskjellige områdene. 

Når det gjelder hovedlinjene i alkoholpolitikken, så vurderer vi det sånn i Helsedirektoratet, og vet at Folkehelseinstituttet vil være enig med oss, at norsk alkoholpolitikk er vellykket i den forstand at totalkonsumet er lavere i Norge enn de fleste andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Blant kanskje aller best i Europa, muligens Tyrkia, litt lavere enn oss. Men i det hele tatt veldig bra. 

Så totalpakken av norsk alkoholpolitikk er vellykket. Så er jo det en pakke av virkemidler. Det er et reklameforbud. Det er Restriksjoner på pris og tilgjengelighet, Vinmonopolordningen, det er bevillingssystem i kommunene, og det er en rekke tiltak. Det er en pakke av virkemidler. 

Egentlig forsvares den samlede pakken av de fleste regjeringer. Så langt er de enige i den. Og de fleste sier at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. 

De som vil gjøre endringer i norsk alkoholpolitikk, angriper gjerne det. For vi kan ikke si presist f.eks. hvor mye reklameforbudet har av betydning for alkoholpolitikken. Men samlet sett så er effekten av disse virkemidlene veldig god. 

Egentlig forsvares den samlede pakken av de fleste regjeringer. Så langt er de enige i den. Og de fleste sier at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Men det kan være litt ulike meninger om hva det betyr. Politikken har jo andre hensyn og mål enn alkoholpolitikk. 

Det er ofte snakk om næringspolitikk, det kan være distriktspolitikk, det kan være europapolitikk, vi må tilpasse oss EUs regelverk osv. Så alkoholpolitikken og målet om reduksjon av totalkonsumet i befolkningen det er alltid bare ett hensyn av flere som en regjering vil legge til grunn. Og hvor høyt man da veier det hensynet, kan variere på tvers av regjeringer. Partiene lager jo nå nye programmer for neste stortingsperiode. De fleste foreligger bare i utkast, men det er flere partier som ønsker å gjøre ikke helt uvesentlige endringer i alkoholpolitikken. 

ALKOHOLFOREBYGGING I KOMMUNENE

Når det gjelder alkoholforebygging i kommunene, sier regjeringen at den vil sikre bedre etterlevelse av alkoholregelverket. Og følge opp Folkehelseinstituttets evalueringer av fireårsreglene og prikktildelingssystemet, og å sikre etterlevelse av regelverket i kommunene jobber direktoratet mye med. 

De veileder kommunene i forståelse av alkoholregelverket, bevillingsordningen osv. Helsedirektoratet mener at det ligger et vesentlig handlingsrom for kommunene i alkoholregelverket som de ikke benytter seg av. Det gjelder bl.a. i forhold til tilgjengelighet og ikke minst skjenketider. 

For kommunene står fritt til å innskrenke skjenketidene innenfor alkohollovens og alkoholregelverkets maksimum. Men det er relativt få kommuner som gjør det. Oslo gjør det i noen grad. Det er «skjenkering» i sentrum hvor man utnytter alkoholregelverkets maksimale skjenketider, mens man ute i bydelene kan ha mer restriktive tider. Men der ligger det et ganske betydelig handlingsrom for kommunene, da. Som direktoratet egentlig ønsker at kommunene skal benytte seg mer av. 

XXXXXBILDE

Meld. St. 5 (2023 – 2024) Melding til Stortinget En motstandsdyktig helseberedskap Fra pandemi til krig i Europa 

xxxxBILDETEKST

Det opprinnelige forslaget til rusreform var veldig fokusert på illegale rusmidler. Denne reformen her anerkjenner i større grad at alkohol er vårt største rusmiddelproblem. 

xxxxEND BILDETEKST

Det må være betjening til stede når alkohol skal selges, bl.a. fordi det skal gjøres vurderinger av om kjøper er påvirket av rusmidler, det er aldersgrenser osv. 

Man har også mulighet for å velge hvor man skal legge skjenkesteder og salgssteder osv. hvor det er et ganske stort handlingsrom for kommunene. Og mye er opp til kommunenes frie skjønn. UBETJENT SALG Vi har en kjempeutfordring nå for tiden. Det er det som kalles for «ubetjent salg». Og som i veldig stor grad selges inn som en del av norsk distriktspolitikk. 

Det handler om butikker som rett og slett er ubetjente. Da mener Helsedirektoratet at alkoholloven og alkoholregelverket er sånn å forstå at det er forbudt med alkoholsalg. Det må være betjening til stede når alkohol skal selges, bl.a. fordi det skal gjøres vurderinger av om kjøper er påvirket av rusmidler, det er aldersgrenser osv. 

Noe av det kan løses med tekniske løsninger, men Direktoratet mener at alt ikke kan løses med tekniske tilpasninger. Det må være betjening til stede. En god del kommuner gir blaffen i det, og tillater likevel ubetjent salg. Det er kanskje et hundretalls butikker land og strand rundt som har ubetjent salg av alkohol. Direktoratet har begrenset med virkemidler, for vi kan ikke overstyre kommunene. Vi fortolker bare loven. Så der er det en litt sånn uholdbar situasjon, egentlig. Hvor vi håper at noen skal trå til og rydde opp. 

Det kan enten være politikerne, eller så kan også kommunestyrene klage inn denne typen salgsvedtak til statsforvalter f.eks. 

TIDLIG INNSATS MOT SKADELIG ALKOHOLBRUK 

Neste område heter tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk. 
Tidlig innsats i denne forstand, er ikke egentlig tidlig i livet eller tidlig i alkoholforløpet, men det er tidlig i helsetjenestene. Så den tidlige innsatsen det er snakk om her, det er at helsevesenet relativt tidlig skal fange opp pasienter med problematisk alkoholforbruk. 

Og der er det en rekke tiltak. Både rettet mot helseog omsorgstjenesten i kommunene. Og mot spesialisthelsetjenesten. Men det er egentlig ganske fort gjort å oppsummere. Det skjer ganske lite. Og det henger sammen med demografiske endringer i en aldrende befolkning. Helsetjenestene er stadig mer under press. Og vi opplever i hvert fall at det er vanskelig å komme og kreve av fastlegene f.eks. at de også skal ta praten om alkohol når vi også har en fastlegekrise. 

Alle er enige om at i den krevende situasjonen på helsepersonellfeltet som vi er på vei inn i nå, så vil de fleste være enige om at en del av løsningen på den er å forebygge mer, oppdage ting tidlig osv. Samtidig så er det mekanismer som gjør at det er mye vanskeligere å få til når tjenestene er veldig stresset. Så disse to områdene har vi egentlig gjort veldig lite med. 

Men det har jo nå nylig kommet en forebyggingsog behandlingsreform på rusfeltet del én (og del 2 er lovet å komme før påske). Del to var i første omgang utarbeidet i regjeringen mens Senterpartiet deltok. Om det blir endringer nå vet vi ikke. Men del én legger i hvert fall relativt stor vekt på alkohol. Så direktoratet har tro på at det nå kan skje litt mer også på helsetjenesteområdet i forhold til alkohol. 

Tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk 

  • Tiltak fra alkoholstrategien rettet mot helsetjenesten og helsepersonell har ikke vært prioritert så langt
  • Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet del 1 legger stor vekt på alkohol
  • Helsedirektoratet bygger opp et Program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge
  • Direktoratet jobber også med støttemateriell for rusforebyggende arbeid i skolen

Utdanningsmyndighetene er opptatt av at skolens kjerneoppgaver ikke er rusforebygging, tobakksforebygging eller andre folkehelsetiltak, det er også læring i seg selv.

Det opprinnelige forslaget til rusreform var veldig fokusert på illegale rusmidler. Denne reformen her anerkjenner i større grad at alkohol er vårt største rusmiddelproblem. En av tingene som skjer under denne paraplyen av forebyggingsog behandlingsreform, det er at direktoratet har fått i oppdrag å jobbe med å bygge opp et program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, i stor grad ute i kommunene. Og litt av bakgrunnen for det programmet er en idé om at det gjøres mye i kommunene, men ikke alt er like bra. 

Kommunene gjør en stor innsats på rusforebyggingsfeltet, men en del av det de gjør, er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert og effektivt. Hvis vi klarer å dreie virksomhetene i kommunene til tiltak som har større effekt, så er det en del å hente der. Vi jobber også med revidert støttemateriell for rusforebyggende arbeid i skolen. Skolen er alltid en krevende arena. 

Utdanningsmyndighetene er opptatt av at skolens kjerneoppgaver ikke er rusforebygging, tobakksforebygging eller andre folkehelsetiltak, det er også læring i seg selv. Det er viktig i et forebyggingsperspektiv. Det er jo bl.a. et sånt nytt tverrgående emne i skolen som heter «folkehelse og livsmestring». Her skal det bygges inn noe rusforebyggende arbeid som direktoratet jobber med å utvikle materiell for. 

ALKOHOLFRIE ARENAER

Så til området alkoholfrie arenaer. Da er det spesifikt pekt på noen arenaer i alkoholstrategien. Det er idretten, det er arbeidslivet, det er utdanning. Hva direktoratet gjort så langt i forhold til dette innsatsområdet. Når det gjelder arbeidsliv, så har vi hatt et samarbeid med Akan kompetansesenter over flere år. Det startet med at vi arrangerte et toppmøte for organisasjonene i arbeidslivet om alkohol og rusmidler. 

Så har det vært laget en kampanje, og den er fortsatt i gang. Så har vi hatt flere rådslag. To om henholdsvis russetid og fadderuker. Et rådslag er en litt sånn vrien sjanger. Der får vi alltid veldig mye gode innspill, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem. I første omgang sendes de til departementet. Og så tenker vi særlig at russetid er et ekstremt viktig område. Og der tror jeg det er veldig mye som kan gjøres og som burde vært gjort. Og det ligger veldig mange gode ideer fra det rådslaget vi hadde rundt russeproblematikken. Og så får vi se, nå er det en kunnskapsminister som er veldig opptatt av russetida. Så vi håper egentlig at forslagene fra det rådslaget kommer fram dit. 

KUNNSKAP OG KOMPETANSE 

Rett før jul hadde vi et rådslag om alkoholfri arena, hvor vi fikk en del forslag som vi kan jobbe videre med. I tillegg til rådslag om fadderuker og om russefeiring, har direktoratet også hatt rådslag om andre alkoholfrie arenaer: 

  • stanse en utvikling der stadig flere arenaer som tidligere ble tatt for gitt at var alkoholfrie, nå tildeles skjenkebevillinger. 
  • skape en holdningsendring der det alkoholfrie er normen 
  • sørge for bedre insentiver/klarere krav om å gjøre tilbud om alkoholfritt mer synlig og attraktivt på skjenke-og spisesteder 
  • vurdere mulige grep for å gjøre skjenking av alkoholfritt like lønnsomt for skjenkestedene som skjenking av alkoholholdig drikke 
  • styrke informasjonsarbeidet om tredjepartskader og totalkonsum, og tydeliggjøre at det er risikoer også knyttet til moderat inntak av alkohol 
  • bli flinkere til å informere om situasjonen i andre land 
  • bidra til at kommunene er mer aktive i sin alkoholpolitikk 

Når det gjelder arbeidsliv, så har vi hatt et samarbeid med Akan kompetansesenter over flere år. Det startet med at vi arrangerte et toppmøte for organisasjonene i arbeidslivet om alkohol og rusmidler. 

KUNNSKAP OG KOMPETANSE OM ALKOHOL 

Det siste området jeg skal nevne, er kunnskap og kompetanse om alkohol. Her står det to målepunkter. Det ene er fortsatt å sikre tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om alkohol og andre rusmidler tilpasset mottakergruppene. Det er sånn direktoratet jobber kontinuerlig med. Men vi har også utredet spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, eventuelt med anbefalte øvre grenser for alkoholinntak. Direktoratet er ikke helt ferdig med den. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av råd og anbefalinger på alkoholområdet, er svakt. Det er vanskelig å vise at myndighetenes råd om alkoholbruk har så stor effekt i befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget om helseeffekter av alkohol blir sterkere og sterkere. Og tilsier i stadig større grad at hvis man skal ha noen anbefalt grense, så er den egentlig null. Helsedirektoratet har ikke kommunisert det veldig tydelig foreløpig. Men der er man litt i tenkeboksen rundt hvordan det skal gjøres. 

HELSEMERKING AV ALKOHOL 

Mange vil også ha fått med seg at vi har levert en utredning om helsemerking av alkohol. til HOD i 2022. 

Oppdrag levert i desember 2024: Helsedirektoratet skal følge opp utredningen om advarselsmerking av alkoholholdig drikk og vurdere praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk Og her er fire eksempler på hvordan vi tenker, ser for oss og anbefaler at all alkohol i salg bør være merket litt på lignende måte som tobakken har vært en stund. 

Etter Giævers innledning kom det opp en del spørsmål som Helsedirektoratet måtte svare på. Ett av dem var om det ville være mulig å få til et mer jevnbyrdig utvalg mellom det alkoholholdige assortimentet et skjenkested kan ha og antallet alkoholfrie alternativer, både av øl og vin.    

Bakgrunnen var at skjenkestedene vanligvis bare har ett eller to alkoholfrie alibier av øl, mens man tilbyr en rekke alkoholholdige alternativer. Giæver svarte at direktoratet hadde jobbet med slike tiltak for noen år siden, men at det ikke var kommet noen nye tiltak. Men han lovet å ta innspillet tilbake til direktoratet.

Som et oppfølgingsspørsmål ble det også stilt spørsmål om anbud ved offentlige arrangementer statlig og offentlig regi på anbudskrav. Ved anbudskrav ved avholdelse av offentlige møter, konferanser osv. at i anbudsdokumentene så er kravet til kvalitet Ikke framhevet i særlig grad, og dermed blir det de billigste hele tiden som vinner disse anbudene når det er offentlige arrangementer.

Som vi vet er ofte de største leverandørene de billigste, mens det gjerne er de små produsentene med spennende nye alkoholfrie konsepter, men med høyere produksjonskostnader og pris, som taper konkurransen. Man trenger å styrke den muligheten for kjøper til å velge noe som ikke er det billigste. Dette er jo et allment problem for anbudssystemet i offentlig virksomhet Giæver svarte: «Ja, det har vært jobbet med ernæring i anbuds- eller kostholdshensyn i statlig anbudssammenheng. Jeg tror ikke det er noen konrete planer om å gjøre det på alkohol, men det er jo en god idé.»

Referent: Knut T. Reinås

XXXXXXQR