Alkohol hører til ved festlige anledninger. Det er i hvert fall inntrykket mediene gir oss. Stort sett stemmer det også. Knapt nok finnes det noe menneske som våger å invitere til fest uten at alkoholen er på plass. Riktignok finnes rusfrie mennesker og miljøer, men i 99 av 100 bryllup helles alkoholen i glassene både før, under og etter middagen. Først når graviditeten er et faktum –og normalt ved barnedåp ennå noen måneder senere, er det liten eller ingen alkoholservering.

Trude Skogen Støvind.var i alkoholfritt bryllup for noen år siden, og har bare gode minner.

Brudeparet Lidia og Jo Harald bestemte seg for at i deres bryllup skulle det ikke serveres alkohol. Så da foreldrene inviterte til bryllupsfest, var det naturlig å respektere brudeparets holdning og synspunkter. Dette desto mer som omkring halvparten av gjestene var avholdsmennesker fra Østlands-området – og prediker og lever et alkoholfritt liv.

Aldri tidligere alkoholfritt bryllup

– Det skal medgis at vi var svært så skeptiske til hva vennene våre ville si og oppleve da vi inviterte til bryllup, medgir brudgommens mor. – Vi hadde aldri vært i noe alkoholfritt bryllup selv, og siden dette var det første bryllupet vi arrangerte, var vi skeptiske til hvordan gjestene ville reagere. La det være sagt med en gang: Vi kjøpte for sikkerhets skyld inn både vin og cognac som vi planla om noen av gjestene skulle føle seg «snytt» - og ønsket å bli med hjem til oss på nachspiel etterpå.
Men slik gikk det ikke! Bare et fåtall kjørte innom på veien hjem – og ikke for å drikke alkohol, men for å fortsette den hyggelige praten og gode stemningen alle opplevde i bryllupet.

Trengte ingen stimulans

– Det var et kjempefint bryllup med mange sosialt trygge mennesker, sier Trude Støvind.
– Disse trengte ikke den stimulansen som enkelte må ha for å møte fremmede mennesker i sosiale sammenheng. Jeg savnet verken champagnen da vi kom, eller vinen til den kjempegode maten. Det var i det hele tatt et flott og hyggelig bryllup – med full fart på dansegulvet, sang, musikk og moro, sier Trude – trebarnsmor og balettdanser på operaen i Bjørvika – der hun denne høsten har vært opptatt med både Svanesjøen og Nøtteknekkeren.
– Kristian, mannen min danser også i Operaen og holdt tale til brudeparet. Det gikk vel nesten vel så bra som om han skulle hatt et vinglass eller to innabords.

Forsiktig med alkoholen

Trude forteller at hun generelt er svært forsiktig med akoholbruken.
– Særlig i krevende tider som nå, sier hun denne november-morgenen der vi møtes i Operaens kantine.
– Nå er det forestiling med Svanesjøen hver kveld – og om dagen har vi prøver på Nøtteknekkeren. Da blir det tidlig opp og sent i seng! Det som blir viktigst da, er å få nok søvn. Med relativt lang reisevei til og fra Fetsund –og med tre mindreårige sønner hjemme, er det klart at dagen går i ett. Da blir det verken tid eller anledning til utskeielser. Det har jo vært hardt nok tre ganger å ta opp igjen dansekarrieren etter barnefødsler og påfølgende permisjonsperioder. Jeg er stolt over at jeg klarte å komme igjen til Svanesjøen etter permisjonsslutt i mars, og nå til populære Nøtte­knekkeren som er en stor og vakker juletradisjon for mange barn – både små og store.

En prins og en prinsesse

Og apropos små og store: Ganske nøyaktig ett år etter bryllupet i 2006 nedkom bruden med førstemann – en liten prins – og to år senere en liten prinsesse. Begge resultat av en vakker norsk/russisk kjærlighetshistorie, men den historien får vi fortelle en annen gang.