Rus
Det er en vedtatt sannhet i mye informasjonsvirksomhet at rus er negativt. Vi har tatt utgangspunkt i en mer positiv tolkning av rusbegrepet. Mennesker har et grunnleggende behov for eufori, for løftede sinnstilstander. "Sensation seeking" er en fagbetegnelse på den adferd mennesker med ekstra sterke behov i den retningen viser.
Vi vil bruke betegnelsen "positiv rus" for ikke å sette et negativt stempel på opplevelser som de fleste av oss har og føler behov for. Derimot blir det viktig å skille mellom kjemisk rus, som blir framkalt ved inntak av kjemikalier som alkohol, narkotika, sniffestoffer og piller, og naturlig rus som framkalles via sansestimuli og opplevelser. Forelskelsesrus, seiersrus, gledesrus er positive, naturlige, allmenmenneskelige tilstander. Et slagord for musikkfestivaler har vært: "Rock er rus nok".
Rusgifter
Fordi både rock, sex og slalåm etc. etc. kan fungere rusframkallende, finner vi det utilfredsstillende og gammeldags at begrepet "rusmidler" utelukkende skal knyttes til de kjemiske russtoffene, og dermed være med på å gi rusbegrepet en i all hovedsak negativ klang. Midler som kan være med på å framkalle ikke-kjemisk rus bør framstå som positive rusmidler.
Det er likevel viktig å ha et entydig begrep som dekker ruskjemikaliene, og vi vil foreslå at en bruker begrepet rusgifter. De fleste frivillige organisasjoner bruker allerede dette ordet konsekvent. Det blir også mer og mer vanlig at fagfolk gjør det. På denne måten oppnår en å skille de positive rusmidlene fra de negative, rusgiftene. Ordet rusgift er dekkende for de giftvirkninger som svært mange av disse stoffene har på organismen, og i overeført betydning på samfunnsorganismen.
Rusgiftfritt
"Rusfritt er herlig" har vært et slagord innenfor avholdsbevegelsen. Staten yter hvert år støtte til "rusfrie miljøtiltak". Men hvor herlig er det egentlig å være "rusfri" i den positive betydningen av ordet "rus"? Har samfunnet og de frivillige organisasjonene i sin begrepsbruk signalisert en negativ holdning, ikke bare til den kjemiske rus, men også til de positive og gode opplevelser som folk flest har en ja-holdning til? Etter vårt syn burde en heller bruke begreper som "Rusgiftfritt miljø", "rus uten kjemiske stoffer", "rusgiftfri livsstil" o.l.
Rusgiftbruk
"Misbruk" og "misbruker" er tilsvarende upresise uttrykk. Dersom en anvender ordet "misbruk", indikerer en samtidig at det finnes en bruk som ikke er misbruk. For de fleste rusgifter er dette mer enn tvilsomt. Det vil kanskje være delte meninger om dette i Norge når det gjelder alkohol. Men det kan ikke herske tvil om at "alkoholmisbruk" er et svært subjektivt begrep, og som regel blir oppfattet som et forbruk høyere enn det en har selv. Ordet "misbruk" og "misbruker" bidrar også til å sette et begrepsmessig, kvalitativt skille mellom "misbrukeren" og "brukeren", et skille som det er vanskelig å dra i virkeligheten.
Her er det snakk om gradsforskjeller og variasjoner både over tid og fra situasjon til situasjon. Det mest korrekte vil derfor være å snakke om alkoholbruk, medikamentbruk, narkotikabruk, og som, en fellesbetegnelse: rusgiftbruk. Det er imidlertid kjent at noen har større problemer med f.eks. sin alkoholbruk enn andre. Disse problemene kan arte seg som avhengighetsproblemer, problemdrikking, alkoholproblematikk o.l. Det kan også være problemer knyttet først og fremst til den enkelte alkoholpåvirkning. Her kan en snakke om akutte rusgiftproblemer, fyll, akutt alkoholforgiftning, rusgiftrelaterte atferdsproblemer osv.
"Rusmisbruk"
En variant som ofte går igjen i pressen er begrepene "rusmisbruk", "rusmisbruker" osv. Vi kan ikke se at dette har noen forsvarbar framtid i norsk rusgiftterminologi.