Martin Strand har en doktorgrad i molekylær-biologi fra Universitetet i Oslo. Han gjennomgikk den forskningen som i dag finnes på området, og presiserte at det er vanskelig å finne en slik nedre grense for alkohol.

HVA ER ALKOHOL?

Jeg skal begynne med å si litt om hva det vi vanligvis kaller alkohol, men som egentlig heter etanol, er for noe. Det er jo et stoff som har en kjemisk struktur, og som da har ulike effekter i kroppen vår. Og alkohol er det vi kan kalle et fermenteringsprodukt.

Nå finnes det ganske mange forskjellige typer bakterier, sopp, mikroorganismer som kan forbrenne sukker og omdanne sukker til nye stoffer. Bruker man f.eks. gjær, så kan gjærsopp omdanne sukker.

Vi mennesker har holdt på med fermentering av ulike produkter veldig lenge. 

Vi mennesker har holdt på med fermentering av ulike produkter veldig lenge. De har funnet en krukke i dagens Israel, hvor de fant rester etter 13 000 år gammelt øl. Historisk sett så har man funnet tegn på at det ble fermentert alkohol i Kina ca. 7 000 år før Kristus.

Alkoholinntak følger historisk menneskets utvikling. Så det er tydelig at det å fermentere og produsere både mat og drikkevare via fermentering er noe som ligger i menneskets historie.

XXXXX

MARTIN STRAND er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og underviser i kjemi, biokjemi, næringsstoffer og metabolisme. Strand har en doktorgrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo, og har flere års erfaring med forskning og undervisning ved høyskolen.

XXXXX

HISTORISK ALKOHOLFORBRUK I NORGE

Ser man også historisk på inntak av ulike alkoholholdige drikker, så ser man at det skjer endringer. Og det er veldig gledelig, den endringen som har kommet i det siste, at det fins mange flere alkoholfrie produkter. Og jeg tror også folks bevissthet rundt effekten av alkoholinntak har økt.

HVA VAR DE TIDLIGERE KOSTRÅDENE

Tidligere var det kostråd som kanskje mange kjenner til. Norske anbefalinger fra 2005 anbefalte begrensning i forbruk av alkohol:

  • Bør ikke overstige 10 g alkohol/dag for kvinner og 20 g alkohol/dag for menn
  • Alkoholinntaket bør ikke overstige 5 prosent av energiinntaket
  • Gravide og ammende, samt barn og ungdom bør holde seg helt unna alkohol.
  • Det ble anbefalt at man har et lavt inntak av alkohol. 

Det var rådene som gjaldt for en stund siden.

NYE KOSTRÅD

Nordic nutrition recommendations – NNR Har siden 1980 gitt forskningsbaserte råd om næringsinntak.
De nye norske kostrådene NNR2023 konkluderer med:

  • Alkohol er ikke et essensielt næringsmiddel
  • Man har ikke funnet en sikker nedre grense for alkoholinntak, og NNR2023 anbefaler derfor å unngå inntak av alkohol
  • Hvis alkohol inntas, bør inntaket være lavt
  • Barn og ungdom og gravide bør avstå helt fra alkohol

Det finnes ganske mange forskjellige typer bakterier, sopp, mikroorganismer som kan forbrenne sukker og omdanne sukker til nye stoffer.

Bruker man f.eks. gjær, så kan gjærsopp omdanne sukker til etanol. Det fins mikroorganismer som kan omdanne det til aceton, og en god del andre stoffer som dere ser på lista her. F.eks. smaken på et osteprodukt er avhengig av hva slags mikroorganisme som har forbrent eller omsatt dette produktet. Noen oster får smaken sin fra melkesyre og propansyre. Som er karakteristiske smaker.

Det er to store dipper i grafen her som tilsvarer første og andre verdenskrig. Men man hadde også på 1800-tallet avholdsbevegelser som kom som resultat av at man så skadevirkningene av f.eks. inntak av brennevin. Vin og øl har gått oppover, mens brennevin har gått nedover. Det skjer hele tiden endringer i disse trendene.

ENDRING ETTER NY FORSKNING

Målet mitt i dag er å snakke litt om forskningen som ligger bak den endringen. Den endringen har vært kontroversiell. Noen mener det er veldig riktig. Og så er det andre som har vært kritiske. Endringene kommer i noe som kalles Nordic Nutrition Recommendations.
Med forskere som samler informasjon fra kostholdsforskning fra hele verden. Og så ser man på hva vi kan finne ut. Og den gruppen fra mange land har holdt på med dette siden 1980. Og det har vært noen endringer i løpet av den perioden.

Det som kom mest fram i media, var anbefalingene om alkohol. Det var flere oppslag som sikkert mange fikk med seg. De nye norske rådene, eller nordiske rådene, som også Norge følger De konkluderer med at alkohol ikke er et næringsmiddel vi trenger. Det er ikke essensielt for kroppen vår, som er et viktig punkt.

Man har ikke funnet noen sikker nedre grense for inntaket av alkohol. Jeg kommer litt tilbake til den biten. Derfor kommer de fram til anbefalingen om at de fraråder alkoholinntak. De sier også at hvis man skal innta alkohol, bør man begrense inntaket mest mulig. I tillegg er det opprettholdt det med at barn, ungdom og gravide bør holde seg unna alkohol. Med veldig god grunn.

Så er spørsmålet da – hva er begrunnelsen? Hvorfor kan ikke helsemyndighetene si at det er trygt å drikke en liten mengde alkohol? Hva var bakgrunnen for at man tidligere sa at det kunne være en helsegevinst, og nå har gått bort ifra det?

Det farlig å drikke alkohol hvis man har diabetes eller ikke har spist. Leveren klarer ikke å prosessere fett. Så hvis man har en promille nesten konstant, så får man fettlever. Da stopper alt fettet i leveren. Så leveren vår blir lett påvirket av alkoholinntak. Og stopper mange viktige prosesser for å håndtere alkoholen.

HVORDAN PÅVIRKER ALKOHOL KROPPEN?

Hjernen:

  • Dempende effekt i sentralnervesystemet
  • Hemmer utslipp av glutamat (eksitatorisk)
  • Øker aktivitet av GABA (hemmende)
  • Økt dopamin i belønningssenteret – ruseffekt
  • Nedsatt kontroll, nedsatt motorikk, humørendring

Leveren:

  • Hemmer proteinsyntese, omsetning av fett, og produksjon av glukose i leveren
  • Forbruk av B-vitaminer

Tarmen:

  • Reduserer opptak av B-vitaminer, spesielt Tiamin, men også Folat

NOEN IKKE-TOKSISKE EFFEKTER

Kort om hvordan alkohol påvirker kroppen vår. Først om noen av de effektene som vi kan definere som ikke-toksiske. Og alkohol, det påvirker hjernen vår. Hvis man drikker et glass med alkohol, så merker man at det påvirker humør. Det påvirker hemninger, så man kanskje ikke er like redd for å snakke med fremmede.

Man er ikke like redd for å stå og danse foran noen. Hemningene blir begrenset. Etter hvert påvirkes også motorikk i kroppen. Og alkohol er definert i forhold til rusmidler som en dempende substans. Det fungerer dempende ved at det hemmer utslippet av glutamat. Det er en nevrotransmitter, et signalstoff i hjernen som bremses litt opp av alkohol.

En annen nevrotransmitter i hjernen som kalles GABA, blir mer aktiv når hjernen er påvirket av alkohol. Den fører til hemning av signalene i hjernen. Så hjernen vår roer ned. Signalene vil bremses litt opp i hjernen. I tillegg trigges det vi kaller dopaminsenteret, altså belønningssenteret. Så man får en følelse av rus fra alkohol. Den kommer i tillegg til den dempende effekten.

Men alkohol kan også påvirke andre organer. Det fordeler seg i hele kroppen. Man ser en god del virkninger i leveren. Det er knyttet til at leveren vår er med på å bryte ned alkohol. Og hvis leveren skal bryte ned giftstoffer som f.eks. alkohol, så setter den en god del andre prosesser på pause.

Så når vi har promille, så klarer ikke leveren vår å produsere sukker. Derfor er det farlig å drikke alkohol hvis man har diabetes eller ikke har spist, hvis man bare får i seg ren etanol. Leveren klarer ikke å prosessere fett. Så hvis man har en promille nesten konstant, så får man fettlever. Da stopper alt fettet i leveren. Så leveren vår blir lett påvirket av alkoholinntak. Og stopper mange viktige prosesser for å håndtere alkoholen.

  • Alkohol hemmer utslipp av glutamat (eksitatorisk) – dempende
  • Øker aktivitet av GABA (hemmende) – dempende
  • Frigjør dopamin i belønningssenter (synker over tid)
  • Kan gi skader i alkoholpåvirket tilstand
  • Opptak via slimhinner (mage/tarm)
  • 10% brytes ned i mage/tarm eller skilles ut (lunger/urin)
  • 90% brytes ned i leveren
  • Kroppen bryter ned ca. 0.15 promille pr time

Så er det i tillegg sånn at vi bruker mye B-vitaminer for å forbrenne alkohol, så det tapper kroppen vår for B-vitaminer. Og så har vi effekter i tarmsystemet, hvor det reduserer opptak av B-vitaminer.

Så bl.a. hos alkoholavhengige kan man få et hjernerelatert syndrom som er knytta til thiaminmangel, altså mangel på et B-vitamin. Denne tilstanden heter Werniche-Korsakow-syndrom. Det er en al- vorlig tilstand som skyldes mangel på vitamin B1 (tiamin) etter langvarig høyt alkoholforbruk.

Wernickes encefalopati kjennetegnes ved bevissthetsforstyrrelser, lammelser av øyemuskler (gir dobbeltsyn) og ataksi (dårlig koordinerte bevegelser). Jeg skal ikke gå i detaljer på det, men jeg tenkte å snakke om de toksiske effektene av alkohol.

GIFTIGE EFFEKTER AV ALKOHOL

Når etanol, kommer inn i kroppen vår, så vil den fordeles ut. Den vil tas opp via slimhinner, og den fordeles ut i blodet og ut i organene. Og vi har noen enzymer i kroppen vår som har den evnen at de kan omsette alkohol videre til et annet stoff som vi kaller for acetaldehyd.

Det fins mest av de enzymene i tarmsystemet og leveren. Noen studier har vist at menn har litt mer av det enzymet i magesekken enn kvinner. Som gjør at menn i noen tilfeller også forbrenner alkohol bitte litt raskere. I tillegg har menn gjerne større kroppsmasse, så de får lavere promille ved samme alkoholinntak pga. væskemengden i kroppen.

Men acetaldehyd er et stoff som er ganske giftig. Det kan forårsake skade i kroppen. Så kroppen vår vil så raskt som mulig omsette acetaldehyd til eddiksyre. Det fins også et par alternative nedbrytningsveier, jeg skal ikke gå i detaljer på dem.

Jeg kan nevne at det nederste, som heter MeOS, det blir oppjustert hvis man har høyt alkoholinntak. Alkoholikere har høyere forbrenning av alkohol og høyere toleranse.

Det vesentlige for kroppen er å få acetaldehyd over til eddiksyre. Genetisk sett finnes det individer som har mindre aktive enzymer her, og som dermed får mer acetaldehyd.

Det er også vanlig i asiatiske populasjoner. Får disse menneskene i seg alkohol, får man en mye mer tydelig toksisk effekt av acetaldehyd. Gjerne flushing, rødfarge i hud osv. og blir fysisk dårlig og kvalm.

ACETALDEHYD-EFFEKTER

Acetaldehyd er vist å blant annet skade mitokondrier som fører til økt dannelse av ROS – og ROS gir 

  • skader på lipider og membraner i cellene
  • skader på proteiner
  • skader på DNA
  • reduserte nivåer av gluthathion og andre antioksidanter
  • reduserer også syntese av stoffer cellen trenger

Acetaldehyd binder seg til hemoglobin og HbAA kan brukes som en markør på alkohol.

HVA ER EFFEKTEN AV ACETALDEHYD I DE VEVENE HVOR ACETALDEHYD DANNES?

Acetaldehyd er et stoff som forårsaker oksidativ skade. Det kan fremme mutasjoner i DNA, det kan aktivere oksidativt stress. Oksidativt stress er en tilstand av ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen din.
 et kan trigge immunsystemet vårt, så vi får inflammasjon. Og faktisk en god del av fyllesykefø- lelsen er knytta til at vi har systemisk inflammasjon etter høyt alkoholinntak.

Acetaldehyd kan skade celler og vev. Det kan også redusere cellenes evne til å reparere seg selv. Som gjør at en del av disse skadene kan bli værende i cellen. Og som et biprodukt fra selve prosessene også, så produseres det også noe vi kaller for ok- sygenradikaler.

Og i tillegg har vi da vitaminmangel som kan gjøre at celler ikke fungerer som de skal, som er al- koholrelatert. Og ikke minst, har vi alkohol i munn og svelg, så vil det også fungere som et løsemiddel som skader cellene i det vi kaller GI, altså gastro- intestinal trakt. Som gjør at andre giftstoffer også lettere kommer seg inn i cellene. Så det er ikke bare alkoholen som forårsaker skade.

Acetaldehyd kan skade celler og vev. Det kan også redusere cellenes evne til å reparere seg selv. Som gjør at en del av disse skadene kan bli værende i cellen.

Alkohol kan påvirke hormonproduksjon i kroppen. Dermed blir det hormonell ubalanse, som igjen kan påvirke celledeling. Hva er resultatet av dette?

Det man ser, er at alkoholinntak gir økt risiko for skader på leveren. Det gir økt risiko for kreft. Økt risiko for hjerneslag. Økt risiko for infarkt, f.eks. hjerteinfarkt. Og flere andre ting.
Jeg skal ikke bruke tid på å gå i veldige detaljer. Men jeg tenkte jeg skulle snakke litt om kreft. Det er jo det feltet som jeg kommer fra i forhold til forskningen min.

Tarmsystemet: 

  • Munn og svelg
  • Strupehodet
  • Spiserøret
  • Magesekk
  • Tykktarm, endetarm
  • Lever

Bryst:

  • Vanskelig å fastsette en sikker nedre grense for inntak som ikke gir økt kreftrisiko
  • Økende risiko for kreft jo mer man drikker

Sannsynligheten for å utvikle kreft er høyere hvis man drikker alkohol enn hvis man ikke drikker. Risikoen for å utvikle kreft øker vesentlig jo mer alkohol det drikkes. Forskning har ikke klart å sette noen risikofri nedre grense.

For eksempel for brystkreft presenterer WHO følgende: 

  • Å drikke en mengde alkohol som tilsvarer ett glass vin hver dag, forårsaket mer enn 4600 brystkrefttilfeller hos kvinner i Europa i 2018
  • Ytterligere 6865 brystkrefttilfeller kom som følge av et daglig forbruk av alkohol som tilsvarer 1–2 glass vin
  • Ytterligere 12 303 brystkrefttilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarende 2–4 glass vin
  • Ytterligere 14 086 brystkreft tilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarer opptil en flaske vin
  • Vi har noen data på lungekreft også, og pankreaskreft – men ikke like sikker kobling.
  • Alkoholinntak er forbundet med økt risiko for kreft i tarmsystemet. Tarmsystemet er det som møter på den høyeste konsentrasjonen av alkohol når vi inntar alkohol.

LITT MER OM ALKOHOL OG KREFT

Så hva er det forskningen sier om alkohol og kreft? Nå er det mange både små og store studier i forskjellige land som har forsket på alkoholinntak og kreftrisiko. Og så er det også andre som har tatt hundrevis av sånne studier, samlet all informasjon, og så sett på hva totalen er av det vi vet om kreftrisiko. Og det man finner ut, det er:

Alkoholinntak er forbundet med økt risiko for kreft i tarmsystemet. Tarmsystemet er det som møter på den høyeste konsentrasjonen av alkohol når vi inntar alkohol. De er i direkte kontakt. Og det kan være knyttet til at tarmsystemet omdanner dette til acetaldehyd, så de får toksinene.
Men i tillegg vil også både bakterier i tarmsystemet kunne skades av alkohol, og slimhinnen kan skades av alkohol. Man kan finne ødelagte bakteriefragmenter i blodet, som da har lekket over fra tarmsystemet til blodet. Så tarmsystemet vårt, det blir utsatt for en del skade ved høyt alkoholinntak.

Det er kreft i spiserør (ca. 190 000 tilfeller) og kreft i leveren (ca. 155 000 tilfeller) som har størst omfang totalt i Europa. Brystkreft er nummer tre på lista når det gjelder alkoholrelatert kreft, med en stor andel på nesten 99 000 tilfeller, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.

Sett opp mot alkoholinntak, så ser man at flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (definert som å drikke > 60 gram alkohol daglig), med ca. 346 00 tilfeller (46,7 prosent), og risikodrikking (definert som å drikke 20–60 gram alkohol daglig) ca. 291 000 tilfeller (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 103 000 tilfeller (13,9 prosent) av de globale krefttilfellene.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å snakke om leveren, jeg bare vil nevne at spesielt ved høyt alkoholinntak har man ganske høy risiko for alvorlige komplikasjoner i lever.

Så hva slags betydning har alkohol i forhold til kreftrisiko i verden? Mange dødsfall og krefttilfeller kan spores til alkoholinntak. Så dette er et problem i forhold til folkehelse i verden.
Så kan vi stille spørsmålet om hva med hjert og karsykdom? Tidligere studier har sagt at et glass vin om dagen er bra for hjertet. Hva har skjedd der i forhold til forskningen, og hvorfor har man da gått bort fra det?

Jeg skal ikke gå i veldige detaljer på all forskningen som er gjort, men jeg fant en samlestudie som jeg syns var ganske informativ på det. Hvor de har sett på alle varianter av slag, alle varianter av hjerteinfarkt, alle varianter av hjertesykdom inkludert. Hjerteinfarkt, hjertesvikt og andre typer hjerterelaterte dødsfall.

Så har de sett på hva studiene sier om risiko. Ved økt alkoholforbruk er det en økning i risiko i forhold til slag i hjernen. Det var tidligere spekulasjoner om at det ved svært lave alkoholmengder kunne være gunstigere for hjertehelsen å drikke litt enn ikke å drikke i det hele tatt.

ALKOHOL, HJERTE- OG KARSYKDOM

Høyt inntak av alkohol forbindes med økt risiko for sykdom i hjertekarsystemet, slag, infarkt osv. og død.

Noen studier har tidligere vist en positiv effekt på hjerte-kar-systemet ved lavt alkoholinntak, men vi har nå et mer nyansert bilde.

Dette har ført til at man har stilt spørsmålet: Finnes det en nedre grense for uskadelig alkoholforbruk? Finnes det et alkoholforbruksnivå hvor man er sikker på at det ikke er noen risiko. Men det har man ikke klart å finne.

Og dermed så konkluderer man, basert på en del av disse studiene, med at man ikke greier å finne en sikker nedre grense. Så det ser ut til at så snart vi inntar alkohol, så blir det forbundet med en viss kreftrisiko. Nå er det klart, den risikoen er jo proporsjonal med mengden alkohol man inntar. Så risikoen vil jo gå opp med økt inntak.

Men hvis man da legger kreftrisiko på toppen, så blir regnestykket ganske enkelt. Man må se på helhetlig hvordan det påvirker hjerte-kar-systemet i hele kroppen, og hvordan det påvirker risiko for andre sykdommer i lever, i tarm, i bryst osv.

Ved å bruke 694 datakilder for alkoholforbruk på individuelt og populasjonsnivå, sammen med 592 prospektive og retrospektive studier av risikoen for alkoholbruk, produserte vi estimater av prevalensen av nåværende drikking, avholdenhet, fordelingen av alkoholforbruk blant nåværende drikkere i standarddrikker daglig (definert som 10 g ren etylalkohol), og alkoholforårsakede dødsfall og DALYs.

De har laget denne grafen hvor de ser at allerede ved én drink, så begynner man med en viss risiko. Og med antall drinker så øker risikoen kraftig. Så man kan jo si at risikoen ved én enhet eller én drink per dag er veldig mye lavere enn med høyt inntak. Men man kan ikke si at det er noen trygghet her. Du kan ikke garantere at du holder deg unna sykdom.

Kartlegging viser at alkoholforbruket er høyest rundt 20-årsalderen.

  • Menn drikker ca. 15 liter ren alkohol pr. år i gjennomsnitt
  • Kvinner drikker ca. 5 liter ren alkohol pr. år i gjennomsnitt

Forbruket av alkohol er meget skjevt fordelt i befolkningen. 10–15% er helt avholdende, 50% drikker mindre enn 5% av totalen. Gjennomsnittlig representerer alkoholinntaket 4–5% av det totale energiinntaket for voksne i Norge. Storkonsumenter av alkohol kan ha et energiinntak fra alkohol på over 50%.

Ja, helt til slutt også. En fare her òg er jo det at de som drikker alkohol, de som drikker mest, drikker veldig mye.

Og så er det mange som drikker lite. Så det er noen i befolkningen som er veldig mye mer utsatt enn andre. Og den beste måten å se risiko på er da å redusere inntaket. Og spesielt for de som drikker mye.

EN RASK KONKLUSJON

Basert på risiko for hjerte- og karsykdom og kreftrisiko, kan man ikke fastsette en trygg nedre grense, og det er det som ligger til grunn for de kostholdsrådene som har kommet når det gjelder alkohol.